USA straffer Tyrkia med sanksjoner – snart kommer svaret

Sanksjonene er først og fremst rettet mot innenriksminister Suleyman Soylu og justisminister Abdulhamit Gul.

Deres eiendom og verdier i USA fryses og amerikanske statsborgere forbys å drive forretninger med dem. Innenriksminister Soylu svarer med å si at «han uansett ikke eier en eneste cent» i USA.

Men selv om han personlig ikke rammes, er konsekvensene for Tyrkia store. I går falt den tyrkiske liren ytterligere i verdi. Nå stuper liren ned i det ukjente, skriver Bloomberg.

Pastor i Izmir, Tyrkia

Pastor Andrew Brunson har bodd i Tyrkia i mer enn 20 år. I kystbyen Izmir driver han Izmir Resurrection Church, en evangelikal menighet med 30–40 medlemmer. Brunson er fra North Carolina der han tilhører Evangelical Presbyterian Church.

Tre måneder etter kuppforsøket i juli 2016 ble pastoren arrestert, mistenkt for å ha bånd til både Kurdernes Arbeiderparti PKK og bevegelsen til den tyrkiske predikanten Fetullah Gulen. Både PKK og Gulen-nettverket står øverst på Tyrkias terrorliste.

Nå har Brunson sittet i fengsel i over 20 måneder uten å få saken behandlet i retten.

Om pastor Brunson blir funnet skyldig, risikerer han 35 år bak murene. Han benekter all skyld.

Nylig fikk pastoren flytte fra fengselet og hjem til husarrest med elektronisk fotlenke.

– Vi mener han er offer for en urettferdig og urettmessig oppmerksomhet fra Tyrkias regjering, sa talskvinne for Det hvite hus, Sarah Sanders i går.

Predikant i Pennsylvania, USA

Den tyrkiske predikanten Fetullah Gulen har bodd i USA i snart 20 år. Tyrkiske myndigheter mener Gulen sto bak kuppforsøket i 2016, og at han planla å avsette president Erdogan og regjeringen fra sitt eksil i Pennsylvania.

Tyrkias ledere har gjentatte ganger bedt USA om å utlevere den 77 år gamle predikanten.

Men både Obama og senere Trumps administrasjon har svart at Gulen ikke vil bli utlevert, og at dette er en sak for justismyndighetene.

At USA «Beskytter den angivelige kuppmakeren Gulen», opprører tyrkiske myndigheter og skaper grunn for konspirasjonsteorier i Tyrkia.

Gisseldiplomati

Tyrkiske myndigheter hadde nok håpet at ved å arrestere en amerikansk pastor, kunne de bruke ham som forhandlingkort for å bytte ham mot en tyrkisk predikant.

De siste dagene har tyrkiske og amerikanske forhandlere hatt kontakt for å løse problemet. Avtalen var så godt som i boks, ifølge amerikanerne.

Blant annet skulle Israels statsminister Netanyahu sette fri en tyrkisk kvinne mot at Tyrkia utleverte Brunson. Men da kvinnen fikk reise fra Israel 16. juli, satte ikke Tyrkia fri pastoren likevel, ifølge Bloomberg. Trumps folk fikk nok, og innførte sanksjoner mot de to tyrkiske ministrene som de mente hadde hatt mest med Brunson-saken å gjøre.

Trosfelle av visepresident Pence

Dette er en viktig sak for visepresident Mike Pence, siden han og pastoren tilhører samme retning innen kristendommen, de er begge evangelikanere.

Pence var den første som truet Tyrkia med sanksjoner i denne runden og fikk raskt støtte fra president Trump. Begge lener seg på den store evangelikanske velgerbasen.

Ikke første krise

Det er svært uvanlig at ett Nato-land påfører en annen alliert sanksjoner. Men forholdet mellom Tyrkia og USA har ofte vært anstrengt.

Et bunnpunkt ble nådd da USA ba om å få bruke tyrkiske baser for å invadere Irak i 2003. President George W. Bush hadde satt i gang «kampen mot terror» etter angrepene 9. september 2001. USA ba allierte om hjelp. Men Tyrkia sa nei.

Da en nyvalgt president Obama valgte Tyrkia som sitt første utenlandsbesøk, så alt lyst ut.

Men siden da har de to allierte vært uenige om mye.

De siste årene har tyrkerne vært opprørt over at USA har alliert seg med YPG, som samarbeider med PKK, to grupper som er terrorister i tyrkernes øyne.

USA på sin side liker dårlig at Nato-landet Tyrkia er i ferd med å kjøpe et rakettsystem fra Russland. Amerikanerne reagerte også kraftig på at Erdogans sikkerhetsvakter sparket og slo kurdiske demonstranter da presidenten besøkte Trump i Det hvite hus i fjor.

• Les også: Erdogan får endelig sitt Trump-møte
• Les også: Derfor krangler Nato-landene Tyrkia og USA

Løsning?

Stort sett har USA og Tyrkia sett at deres felles interesser er for store til å holde en krangel gående over lang tid.

– Men denne gangen ser saken ut til å ha kjørt seg fast, skriver Sedat Ergin fra Hurriyet, som har dekket forholdet USA-Tyrkia i førti år.

Begge lands presidenter er steile og hverken Erdogan eller Trump er kjent for å bøye av for press.