Studenten fra Kyiv har tatt turen til bokhandelen Siajvo knyhy i sentrum av hovedstaden. Med seg har hun en stor pose stappfull av bøker. Alle er på russisk.
– Dette er språket til landet som har angrepet hjemlandet mitt. Jeg vil verken lese eller kommunisere på angriperes språk, sier Oleksandra Kovalenko. Jeg vil kvitte meg med alt som er russisk.
Siden mai i fjor har bokhandelen tatt imot russiske bøker som folk ikke lenger vil ha.
Kjelleren i bokhandelen i Kyiv er stappfull av russiske bøker. Siden mai er det samla inn over 17 tonn.
Foto: gunnar bratthammer / nrkInteressen har vært enorm.
Hver eneste dag kommer folk og leverer, sier Lydyja Sjokha (28). Hun jobber i bokhandelen og forteller at på det meste har 250 personer vært innom i løpet av én dag.
– Mye endra seg etter invasjonen 24. februar i fjor. Det som før var ok, er ikke lenger greit. Folk vil ikke lenger se språket til de som nå okkuperer landet vårt og dreper oss, sier Sjokha.
Lydyja Sjokha jobber i bokhandelen som siden mai har tatt imot russiske bøker som ukrainere ikke lengre vil ha.
Foto: gunnar bratthammer / nrkKulturkrig
Krigen i Ukraina har ført til at det også pågår en kulturkrig.
Ukrainske radiokanaler spiller ikke russisk musikk. Gatenavn oppkalt etter russiske personer, får nye navn. Statuer av russiske forfattere fjernes i flere byer.
I Kyiv har undergrunnsstasjonen, som har vært oppkalt etter den russiske forfatteren Leo Tolstoj, fått nytt navn. Heretter skal stasjonen hete Ukrainas helter.
På operaen i Kyiv er mange kjente og kjære forestillinger strøket fra programmet.
Operaen i Kyiv åpna i mai i fjor etter å ha vært stengt siden invasjonen 24. februar. Forestillinger som kan assosieres med Russland, er borte fra programmet.
Foto: Efrem Lukatsky / APBalletten Svanesjøen kommer ikke til å bli satt opp i uoverskuelig framtid. Årsaken er at komponisten, Pjotr Tsjajkovskij, er russisk.
Direktør Anatolij Solovjanenko forklarte til nettavisa Kyiv Independent hvorfor det må bli sånn.
– Vi har ingenting å utsette på kvaliteten til Tsjajkovskij sin musikk. Problemet er at denne musikken representerer Russland og dette landets ideologi.
De som har fått med seg de brutale drapene på sivile i byene Butsja, Irpin og Izium, spør ikke oss om hvorfor vi ikke setter opp Tsjajkovskij sin opera Eugen Onegin, sier direktøren.
Gater med russiske navn byttes ut over hele Ukraina. Her skrus skiltet med Moskvagata i Kyiv ned. I fjor høst bestemte lokalpolitikere i hovedstaden seg for å endre navnet på 142 gater.
Statuen av den russiske dikteren Aleksandr Pusjkin ble i desember fjernet fra sentrum i den ukrainske byen Dnipro. Pusjkin blir av mange regnet som Russlands største dikter og grunnlegger av den moderne russiske litteraturen.
I januar stemte innbyggerne i Kyiv for at tre undergrunnsstasjoner skal få nye navn. Leo Tolstoj-stasjonen heter nå Ukrainas helter, stasjonen Vennskap mellom folkene heter Zverynetska, mens Prospekt Pravda heter nå Varshavskaya.
Avskyr alt som russisk
Larysa Volevatsj (86) har også tatt turen til bokhandelen. Hun har med seg verdenskjente russiske forfattere som Dostojevskij og Tolstoj. Å kvitte seg med russisk litteratur, er en måte for ukrainerne å forsvare seg på.
– Vi forsvarer rett og slett språket og litteraturen vår. Derfor må vi kvitte oss med det russiske i hverdagen. Jeg føler avsky for alt som er russisk.
Hun har slutta å lese russiske barnebøker for barnebarn og oldebarn. Respekten for det som er russisk er borte. Krigen starta fordi russerne vil ødelegge Ukraina, levemåten vår og språket vårt, sier Volevatsj.
Larysa Volevatsj (86) har vært innom bokhandelen i Kyiv flere ganger for å kvitte seg med russiske klassikere.
Foto: gunnar bratthammer / nrkSendes til resirkulering
Bøkene som leveres til bokhandelen sendes til resirkulering.
Pengene de får for papiret går til å støtte de ukrainske styrkene. Til nå har de fått inn over 13 tusen dollar. For pengene har de kjøpt en bil.
Oleksandra Kovalenko har levert bunken med bøker og er klar til å forlate bokhandelen. Hun forteller om gode barndomsminner da de voksne leste høyt fra diktene til den kjente russiske poeten Pusjkin.
I dag er hun fast bestemt på at hun aldri skal åpne ei russisk bok igjen.
– Jeg skal framover konsentrere meg om å lese ukrainske poeter og forfattere. Vi har mange interessante stemmer, sier hun.
Oleksandra Kovalenko (19) vil aldri mer lese russisk litteratur. Her foran de russiskspråklige bøkene hun har levert til bokhandelen i Kyiv.
Foto: gunnar bratthammer / nrkHør mer om kulturkrigen i Ukraina her i Urix på lørdag:
