EM-byen med den blodige fortiden

En sliten trikk kjører nedover Berundajagaten i gamlebyen i Lviv. Stemningen er avslappet og god, en statue er svøpt i de ukrainske fargene gult og blått, over oss tårner byens mektige rådhus.

Overalt er det plakater som forteller at Lviv og Ukraina nå skal arrangere Europamesterskapet i fotball.

To gatemusikanter spiller livlige ukrainske folkesanger, men forteller meg samtidig at de elsker Edvard Grieg. Jobben på gaten er noe de gjør for å overleve, det er tøft å være profesjonell musiker i Ukraina i 2012.

I dag er Lviv noe av det mest ukrainske som finnes.

De nesten 800.000 innbyggerne er stolte over at det var de som for mer enn 20 år siden gikk i spissen for å skape en selvstendig ukrainsk stat, og at det var folk herfra som i 2004 var drivende i den Oransjerevolusjonen, som i alle fall midlertidig klarte å skape et mer demokratisk og europeisk Ukraina.

• Les: Oransjealliansen som sprakk

Hør også:

Den liberale byen som forsvant

Over på andre siden av Berundajagaten ligger Latinerkatedralen, den katolske kirken i Lvov, som byen heter på polsk og russisk. Dette er hovedkirken for de polakkene som fremdeles bor byen.

Før 2. verdenskrig var de romersk-katolske polakkene i flertall i Lviv. En folketelling fra 1931 viser at halvparten av innbyggerne i det som den gang var Polens tredje største by, var polakker, 15 prosent var ukrainere og rundt 30 prosent var jøder. Dette skulle snart forandre seg dramatisk.

Fra å ha vært en liberale og tolerant by med tradisjoner tilbake som det østerriksk-ungarske keiserdømmets utpost Lemberg mot øst, skulle Lviv under 2. verdenskrig bli åstedet for noen av de verste grusomhetene Europa noen gang har sett.

Det begynte allerede da sovjetiske styrker tok kontroll over byen høsten 1939, og arresterte og seinere henrettet polske offiserer og intellektuelle i tusentall. Det gikk også hardt utover den ukrainske intelligentsiaen i byen.

Men det var bare forsmaken på hva som skulle komme.

22. juni 1941 gikk tyske tropper på bred front til angrep på Sovjetunionen, og allerede 29. juni tok de kontroll over Lviv.

Før de flyktet fra byen, hadde det hemmelige sovjetiske politiet NKVD drept mange av de politiske fangene i byens fengsler.

Nøyaktig hvor mange er det vanskelig å få full oversikt over, men noen mener taller er mellom 3000 og 4000. En del av disse fangene var ukrainske nasjonalister som sovjetmakten hadde arrestert etter de okkuperte området september 1939.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Hjalp nasjonalistene nazistene?

Hva som så skjedde, er et tema som fremdeles vekker sterke følelser i Lviv.

Tyskerne la skylden på jødiske elementer i det hemmelige sovjetiske politiet for massakrene i fengslene. Tusenvis av jøder ble arrestert og henrettet, i det som skulle bli starten på en ren utryddelse av millioner av jøder som bodde i den vestlige delen av Sovjetunionen.

At tyske Einsatzgrupper her spilte en ledende rolle, er relativt godt dokumentert. Det kontroversielle er hva slags rolle ukrainske nasjonalister spilte i massemordene.

Spørsmålet har vært diskutert på toppnivå, som da Ukrainas tidligere president Viktor Jusjtsjenkos var på besøk i Israel i november 2007.

Fra ukrainsk side mener man i dag å ha tilbakevist at ukrainske nasjonalister spilte en ledende rolle i massakrene, uten at alle er like sikker på at alle kort i denne saken er snudd.

En gang bodde det 100.000 jøder i Lviv, i dag er det bare noen plakater her og der i det som heter Starajevrejskaja eller «gamlejødiske gaten» som forteller om et rikt jødisk liv i byen.

Nazijegeren Simon Wiesenthal var en av få som kom ut av byens beryktede getto i live.

Rundt 2000 jøder bor fremdeles i Lviv, byen med de mange nasjonalitetene.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Russisk vs. ukrainsk

Det er vanskelig å forestille seg den dramatiske historien der jeg sitter sammen med Andrej Sjkil på kafe Veronika på frihetsavenyen i Lviv. Han har bestilt det beste som er å oppdrive av godbiter fra disken.

– Lviv er Ukrainas kaffe- og kakehovedstad, sier Andrej stolt.

Den fylte kremkaken med mørk sjokolade på toppen er noe hans egen mamma laget til ham da han var liten.

– Lviv har en nesten 800-årig historie og er oppkalt etter Lev, sønnen til kong Danilo Galitskij, den lokale herskeren i dette område den gangen, sier Andryj Sjkil, som selv er folkevalgt til Verkhovna Rada, det ukrainske parlamentet.

Selv tilhører han den nasjonalistiske opposisjonen i Ukraina som kjemper for ukrainsk språk og kultur, mot president Viktor Janukovitsj og dem som nå ønsker å gi russisk en sterkere posisjon i samfunnet.

Se Urix-sendingen om Ukraina

Men det forhindrer ikke at han gjerne snakker russisk med meg, og også snakker pent om forholdet til nabolandet og EM-medarrangør Polen. Dette til tross for at de polske myndighetene i den perioden de kontrollerte byen før 2. verdenskrig stengte ukrainske skoler og fakulteter ved universitetet.

– I dag har vi heldigvis en felles holdning om å komme hverandre i møte» sier Andrij Sjkil.

– Det handler om å tilgi og be om tilgivelse, og det har vi gjort med polakkene.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Den fengslede statsministeren

Dette er jo også noe av bakgrunnen for at Polen og Ukraina i 2007 sammen fikk tildelt fotball EM. Idretten skulle være med å bygge bro over gamle motsetninger.

– I dag er det stor kontakt over grensen sier Andrij, som selv forstår og snakker godt polsk. De to språkene ligger da ikke så veldig langt fra hverandre.

Selv kommer han ikke til å gå på fotballkamp i hjembyen under fotball EM, i solidaritet med at hans partileder Julia Timosjenko sitter fengslet i en annen EM-by Kharkiv.

• Les: Kompromiss med myndighetene
• Les: Julia Timosjenko dømt til sju års fengsel
• Les: Kjemper for sin fengslede statsministermors liv

– Jeg er glad i fotball og ønsker både utlendinger og andre tilreisende velkommen til Lviv for å se fotball, sier Andrij Sjkil.

Han sier han holder seg borte fra selve arenaen for ikke å gi legitimitet til regimet til president Viktor Janukovitsj, som han mener er ansvarlig for at tidligere statsminister Timosjenko er fengslet. Men han vil ikke ødelegge EM-festen.

• Les: – Ukraina blir eit meir og meir autoritært regime

– Dette er en kjempesjanse for Ukraina til å bli kjent og nærmere seg resten av Europa. Det er bare synd at de som styrer landet nå har misbrukt denne muligheten» sier Andrij Sjkil, mens han gumler i seg den siste kakebiten på kafe Veronika.