Eksperter: Derfor trodde «hele verden» at Tyrkia ville tillate sex med 12-åringer

Tidligere denne uken skrev NRK, i likhet med en rekke andre norske og utenlandske medier, at Tyrkia ville endre den seksuelle lavalderen til 12 år. Amnesty International var blant dem som raskt var ute med å fordømme lovendringen som «legitimerte seksuelle overgrep mot barn».

Sveriges utenriksminister Margot Wallström raste på Twitter, og skrev at «barn trenger mer beskyttelse, ikke mindre, mot vold og seksuelle overgrep».

Kraftige dementier

Reaksjonene fra tyrkisk hold lot ikke vente på seg:

«Det finnes ikke noe så dumt i Tyrkia. Vær så snill å få faktaene dine riktig», svarte den tyrkiske visestatsministeren Mehmet Simsek den svenske statsråden.

Den tyrkiske grunnlovsdomstolen har på sin side påpekt at opphevingen av det gjeldende punktet i straffeloven ikke trer i kraft før 13. januar 2017. I mellomtiden blir det opp til nasjonalforsamlingen å lage en ny bestemmelse, som i større grad skal skille mellom overgrep mot mot barn i ulike aldersgrupper. Grunnlovstolen hevder utenlandske medier har «forvrengt» saken i et forsøk på å «sverte landet».

Også den tyrkiske ambassaden i Norge har publisert en pressemelding, for å «rydde opp i saken».

I denne heter det at den seksuelle lavalderen i Tyrkia er 18 år. «Seksuell kontakt med/mellom personer mellom 15 og 18 år kan straffeforfølges etter anmeldelse».

Den oppsiktsvekkende nyheten var altså for vond til å være sann. Men hva var det egentlig som førte til misforståelsen?

Kamp mot barneekteskap

Joakim Parslow er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og har forsket på Tyrkias moderne historie. Parslow forklarer at den siste ukens forvirring har bakgrunn i et press for å få regjeringspartiet i Tyrkia til å slå ned på omfanget av barneekteskap.

Menneskerettsorganisasjoner anslår at det kan være så mange som 3,5 millioner barnebruder i landet.

Kampen mot barneekteskap førte til at strafferammene for seksuell utnyttelse av barn under 15 år ble hevet i 2014. Strafferammen for seksuell omgang med barn under 15 år ble hevet til mellom 8 og 15 år i fengsel, og 16 år og oppover for «voldtekt til samleie».

Parslow sier sakene nå har begynt å komme inn for domstolene med utgangspunkt i den nye loven.

– Tre lokale domstoler har på et tidspunkt sagt at lovgivningen er for unyansert. Det kan være at jenta var 14 år og gutten var 16 år, og så må domstolen dømme faren til 16 år i fengsel. I visse tilfeller kan det være katastrofalt for begge parter, sier Parslow, og forklarer at de lokale domstolene anket sakene inn for grunnlovsdomstolen i landet.

– Loven har i praksis gitt samme straff om jenta er 4 og mannen er 40, eller om jenta er 14 og gutten er 16. Ifølge domstolen kan det være tilfeller der jenta har vært moden nok til at jenta skal forstå omfanget av sine handlinger, sier Parslow.

Grunnlovsdomstolen enig

Dette førte til at grunnlovsdomstolen sa seg enig i at det var behov for en mer differiensiert strafferamme, og at de lokale domstolene må få lov til å utøve mer skjønn. Dette ligner mer på ordningen i de fleste andre vestlige land, deriblant Norge.

– Grunnlovsdomstolen kan ikke instruere parlamentet, men si at det er grunnlovsstridig. De har annullert disse paragrafene i den nye straffeloven, og gitt parlamentet seks måneder til å endre dette, forklarer Parslow.

Det var altså denne avgjørelsen som først ble forsøkt gjengitt i avisa Hürryiet Daily News, og senere gjengitt i en rekke internasjonale medier.

– Kronglete fremgangsmåte

Morten Myksvoll er godt over gjennomsnittet interessert i Tyrkia, og driver nettstedet Tyrkiskpolitikk.no. Han forklarer at den store feilen som har skjedd i formidlingen av nyheten om Tyrkia, er at det fremsto som domstolen hadde endret den seksuelle lavalderen til 12 år.

Selv om han tidligere har omtalt dette som «realiteten av lovendringen», påpeker Myksvoll nå at domstolen kun har diskutert det prinsippielle ved å behandle 4 år gamle ofre og 12 år gamle ofre likt.

– Det den tyrkiske domstolen har gjort, er å fjerne regelen som likestiller alt når det gjelder alder, sier Myksvoll.

Han påpeker at parlamentet og politikerne foreløpig ikke har hatt noe med saken å gjøre. Parlamentets jobb blir nå å erstatte paragrafene som grunnlovsdomstolen har kritisert innen 13. januar 2017. I mellomtiden vil de aktuelle paragrafene fortsatt være gjeldende.

– Det er en kort tidsfrist, og en kronglete fremgangsmåte som åpner for misforståelser, sier Myksvoll, og påpeker at det ikke er grunn til å frykte et lovmessig «tomrom» som følge av opphevelsen.

– Dett hadde vært rimelig absurd om det ikke kom en ny lovendring som erstatter den som nå er fjernet, men det kommer neppe til å skje, sier Myksvoll.

Tre grunner til feilen

Både Myksvoll og Parslow mener en del av årsaken til at nyheten fra Tyrkia har blitt misforstått, er slurv fra Hürryiets ' side. Den aktuelle artikkelen, fra juli, har også delt byline med det statlige nyhetsbyrået Anadolu Agency.

– Det er fullstendig utelukket at det er Anadolu som har skrevet den. Den er ikke gjengitt noe annet sted, sier Myksvoll, og legger til at manglende henvisning til den aktuelle dommen gjorde at det tok lang tid å nøste opp i feilen.

Hürriyet Daily News er den engelskspråklige versjonen av Tyrkias største avis, der få av journalistene i utgangspunktet har engelsk som førstespråk. Parslow mener dette kan være en mulig feilkilde.

– Ting kommer ikke alltid helt klart frem når det blir oversatt.

Parslow mener at også utenlandske journalister, deriblant norske, må ta sin del av skylden, ettersom kunnskapene om det juridiske systemet ofte er mangelfull.

Brokete rykte

Den siste årsaken til at nyheten fra Tyrkia har blitt tolket i verste mening, er ifølge både Parslow og Myksvoll at Tyrkia faktisk har en svært brokete historikk når det gjelder barn og kvinners rettigheter i domstolene.

Myksvoll trekker frem et eksempel, som nautlig nok ogås har ført til kraftige protester fra menneskerettsorganisasjoner.

– I juli i år ble det rettet fokus mot et smutthulll i loven. Dette smutthullet har blitt tolket slik at det er lovlig å gifte seg med et voldtektsoffer. Hvis ekteskapet var problemfritt i fem år, ville gjerningsmannen kun bli straffet med betinget fengsel. Dette, i tillegg til forhistorien med barnebruder, er en av årsakene til at folk kan tro på saken i Hürryiet, sier Myksvoll, og viser til anslagene om at så mange som 3,5 millioner kan ha giftet seg før de ble myndige.

Tyrkia-kjenneren peker på at dette er et øvre anslag, men får støtte av Parslow i at landets dårlige rykte kan ha gitt grobunn for feiltolkninger.

– Grupper som jobber for kvinners rettigheter og andre menneskerettighetsgrupper har presset på for å endre lovverket, noe som har ført til en stor debatt. Dette også fordi det finnes politikere i Tyrkia som mener det motsatte. De sier at det viktigste er å bevare familien og barnet, heller enn å straffe mannen, sier Parslow, og legger til:

– Det er derfor mange sitter med fingeren på avtrekkeren når det kommer meldinger som kan misforstås.

Aggressive tilsvar

I pressemeldingen fra den tyrkiske ambassaden i Oslo, heter det at nyhetene om at «Tyrkia har vedtatt en ny lov som tillater seksuell kontakt med barn inntil 12 år er helt feil og misforstått».

Myksvoll beskriver tonen i pressemeldingene fra både ambassaden og tyrkisk Høyesterett som «aggressiv». Ifølge Myksvoll er det mange i Tyrkia som mener europeiske politikere og medier har vært ute etter å misforstå nyheten.

– Tyrkia tar seg veldig nær av dette, særlig når det er på sviktende grunnlag. De mener at Europa bare er opptatt av å fordømme Tyrkia, og leter etter grunner for å ekskludere dem fra EU. Her har de på en måte fått rett i det, selv om det ikke er grunnen til at misforståelsen har oppstått.