Norsk journalist i Beirut: – Libanon er ikke rustet for en slik tragedie

Bendik Sørvig var flere kilometer unna, men kjente likevel lufttrykket fra den voldsomme eksplosjonen i Beirut. Han og andre eksperter sier den pågående krisen i Libanon gjør landet dårlig rustet til å håndtere flere tusen skadde mennesker.

En hardt skadd mann fraktes til sykehus etter eksplosjonen i Beirut

FLERE TUSEN SKADD: En hardt skadd mann fraktes til sykehus etter eksplosjonene som rammet Beiruts havneområde tirsdag kveld.

Foto: Ibrahim Amro / AFP

Minst 73 personer er døde og over 3700 er skadet etter to kraftige eksplosjoner i Beiruts havneområde, ifølge libanesiske helsemyndigheter. Eksplosjonen kan ha blitt forårsaket av en brann i et lager som inneholdt store mengder ammoniumnitrat.

Sørvig var ved det amerikanske universitetet i Beirut, om lag tre kilometer unna havnelageret, da det smalt.

Bendik Sørvig, norsk journalist i Beirut

Den norske journalisten og forfatteren Bendik Sørvig bor i Beirut.

Foto: Privat / Privat

– Vi kjente trykkbølgen godt. Jeg skulle ta heisen og hadde pakket sakene til ungene, for å dra på ferie. Det hørtes først ut som et jordskjelv og heisen stod. Så kom det et voldsomt smell, som gjorde at vi la oss ned på bakken.

Sørvig forteller at han sprang ned trappene for å se til sønnen sin. Da så han en enorm, rosa røyksøyle fra havneområdet, et stykke unna. Han forteller at sentrale deler av Beirut så ut som en krigssone etter eksplosjonen.

– Da jeg kjørte rundt i byen etterpå, så jeg masse knuste vinduer i en radius på fem-seks kilometer. Det lå strømkabler i veien og fasader på gamle hus hadde ramlet ut.

– Kommer på toppen av en sosial katastrofe

Sørvig er journalist og forfatter, og stedlig representant for bistandsorganisasjonen NORWAC. Han sier Libanon og Beirut er svært dårlig rustet til å håndtere flere tusen skadde mennesker.

– Det var allerede en helsekrise på gang. Som følge av den økonomiske krisen har mange sykehus blitt nødt til å kutte ned. Det er bare et par uker siden det amerikanske universitetssykehuset sa opp 850 ansatte.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, forteller at Flyktninghjelpens kontorer i Libanon fikk rutene knust som følge av eksplosjonen. Han sier helsevesenet i Libanon allerede er på knærne på grunn av koronaepidemien.

Jan Egeland

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

Foto: Mads Nygård / NRK

– Den økonomiske krisen gjør at den offentlige økonomien kneler, og man er veldig dårlig rustet til å håndtere en slik «megakatastrofe». Mange av sykehusene som skal ta imot sårede er delvis ødelagt av eksplosjonen.

Libanon gjennomlever for tiden sin verste krise siden borgerkrigen i 1975–90. Inflasjonen er ute av kontroll, valutaen har mistet store deler av sin verdi.

– Dette er en diger tragedie, som kommer på toppen av en økonomisk og sosial katastrofe. Hvis det skulle være sånn at det faktisk er en ulykke, så er det også en politisk skandale av dimensjoner, som vil få konsekvenser blant en befolkning som allerede er utslitt mentalt og fysisk, sier Sørvig.

Skadde venter på gata for å få behandling

Skadde mennesker venter på behandling på gata utenfor et sykehus i Beirut.

Foto: Ibrahim Amro / AFP

– Kan utløse nye protester

Bare timer før eksplosjonen forsøkte rasende demonstranter å storme energidepartementet i Libanons hovedstad Beirut, for å protestere mot landets elendige strømforsyning.

– Dette kan være gnisten som kan utløse nye protester. Selv om det skulle vise seg å være et uhell, er det likevel lagret kjemisk materiale i et råttent havnelager. Det er på en måte symptomatisk for hvor vanskjøttet dette landet er, sier Sørvig.

Han får støtte av Nils A. Butenschøn, professor emeritus ved juridisk fakultet ved UiO.

Nils Butenschøn

Nils A. Butenschøn, professor emeritus ved juridisk fakultet ved UiO.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Butenschøn tror eksplosjonen – dersom den er en ulykke – kan føre til nye demonstrasjoner. Samtidig frykter han at befolkningen i Libanon har mistet motet som følge av en negativ samfunnsutvikling.

– Folk er utmattede og har ikke lenger energi til å reise seg mot systemet.

Butenschøn sier Libanon går igjennom en politisk systemkrise som utfordrer ikke bare regjeringen, men maktfordelingen i landet og de politiske institusjonene.

– Dette er en symbolsk hendelse som illustrerer kriseomfanget, sier han.

Egeland i Flyktninghjelpen påpeker at Libanon allerede er under et voldsomt press som følge av situasjonen i andre deler av Midtøsten. Landet, som ikke er større enn Buskerud, har tatt imot rundt halvannen million flyktninger.

– Ingen er interesserte i at denne hardt prøvede nasjonen kollapser i dette farlige hjørnet av Midtøsten. Det vil være en katastrofe for en million flyktninger og flere hundre tusen palestinere, som fortsatt er i landflyktighet i Libanon.

Laster Twitter-innhold

SISTE NYTT

Siste nytt