Hopp til innhold

Ekspertene svarte på lesernes spørsmål om konflikten rundt Ukraina

Kan det bli krig i Norge? Blir du forvirret av Ukraina-konflikten? Vi fikk eksperter til å svare på mange forskjellige spørsmål.

Er det farlig å reise til Øst-Europa? Kan vi få en ny flyktningkrise? Har du flere spørsmål om konflikten mellom Russland og Ukraina, kan du se Urix sin episode om temaet her: https://tv.nrk.no/serie/urix

Er det farlig å reise til Øst-Europa? Kan vi få en ny flyktningkrise? Har du flere spørsmål om konflikten mellom Russland og Ukraina, kan du se Urix sin episode om temaet her: https://tv.nrk.no/serie/urix

Den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina kan være vanskelig å forstå. Derfor inviterte vi fagfolk til å gjøre oss litt klokere.

De tre ekspertene som svarte var:

  • Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
  • Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie ved Universitetet i Tromsø.
  • Ingerid Maria Opdahl, leder for Senter for Sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier.

Vi fikk mange gode spørsmål, for eksempel disse:

Kan det bli krig i Norge?

Forholdet til Norge er det fredeligste av alle forhold Russland har til sine naboer, svarte Ingerid Maria Opdahl. Kari Aga Myklebost understreket at Russland har et helt annet forhold til Norge enn til Ukraina og andre land som tidligere var del av Sovjetunionen. Det er ingenting i vår historie med Russland som peker i retning av at Russland har hatt ambisjoner om å ta norsk territorium eller gå til krig mot Norge. I tillegg har Norge ryggdekning for sin sikkerhet gjennom medlemskap i Nato, og det er ingenting i dagens situasjon som tyder på at Russland ønsker krig med Nato.

Opdahl sa at en krig mellom Ukraina og Russland vil få små konsekvenser for Norge. Russland ser helt annerledes på Norge enn på Ukraina, og begge sider er opptatt av å beholde et godt naboforhold. Men diskusjonen om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk her hjemme kan nok komme til å bli påvirket av en høyere spenning i europeisk sikkerhetspolitikk.

Jakub M. Godzimirski påpekte at Russland har en av sine viktigste militære baser kun ca. 100 km fra Norges grense og man frykter derfor at en konflikt mellom Russland og andre kommer til å ha negativ innvirkning på situasjonen i Nordområdene. Som en liten stat er Norge helt avhengig av at alle etterlever de spillereglene som man er blitt enig om og som er nedfelt i FN-traktater. Når Norges nabo bruker makt mot andre naboer oppfattes det derfor som en risiko og utfordring, mente han.

Hvordan kan Putin anerkjenne to områder i et naboland?

Ved å anerkjenne de to regionene velger Russland å betrakte dem som selvstendige stater og ikke som en del av Ukraina, svarte Godzimirski. Det betyr at de to regioner kan inngå avtaler med Russland, for eksempel en avtale om militært samarbeid og hjelp, noe som kunne gi Russland en mulighet til å gå inn militært og forsvare dem mot Ukraina.

Vladimir Putin

Russlands president Vladimir Putin.

Foto: MIKHAIL KLIMENTYEV / AFP

Russlands president har begrunnet anerkjennelsen med at han ser på Ukraina som et land som egentlig ikke er en statsdannelse og som ikke har en selvstendig historie, men tilhører russisk historie og kultur, svarte Kari Aga Myklebost. Det bunner i en idé om at områdene egentlig tilhører Russland. Putin mener også at den russiskspråklige befolkningen her blir hardt undertrykt av ukrainske myndigheter. Han hevder at Russland har en plikt til å hjelpe det han kaller for et broderfolk.

Hva er Natos rolle?

Russland ønsker å beholde Ukraina innenfor det som Moskva ser på som sin «interessesfære», altså et område der andre land tar hensyn til Russlands sikkerhetsinteresser. I Moskva ser beslutningstagerne nå på USA som en hovedfiende, og på Nato som USAs forlengede arm. Russland har gitt Nato en tydelig plass i konflikten, selv om Ukraina ikke er medlem i Nato, svart Opdahl.

På spørsmål om det var gitt løfter til Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov svarte Myklebost at det finnes ulike versjoner av denne historien. Det er sikkert at et slikt løfte ikke ble gitt skriftlig. Men fra russisk side forsto at man hadde en felles forståelse med Nato om dette. Putin har flere ganger hevdet at et slikt løfte ble gitt, og bruker det for å fremme sitt synspunkt om at Russland er omringet av Nato-land med truende eller offensive hensikter. Nato avviser at de framstår som en offensiv allianse, og sier at de arbeider for stabilitet og sikkerhet.

Godzimirski: Disse løftene gitt i forbindelse med tysk gjenforening, men ingen bindende avtale mellom Sovjetunionen/Russland og NATO ble inngått. For interesserte anbefaler han en bok av en amerikansk historiker Sarotte under tittelen «Not one inch».

Alle spørsmålene og svarene kan du lese lenger ned.

SISTE NYTT

Siste nytt