Hva gjelder for sivile i krig? Ekspertene svarte leserne om Ukraina

Det er nå to uker siden Russland invaderte Ukraina, og det er ingenting som tyder på våpenhvile med det første. Ukraina og Russlands utenriksministere møttes i dag, men partene klarte ikke å bli enige.

Det kommer inn veldig mange gode spørsmål om konflikten hver dag. I dag har våre eksperter blant annet svart på dette:

Hvilke regler gjelder for sivile i krig?

Jo Andreas Sannem ved Forsvarets høgskole svarer at sivile skal ikke delta aktivt i stridshandlinger, ifølge krigens regler.

– Gjør de det likevel, kan de bli lovlige mål og dermed miste sin beskyttelse som sivile. Eksempler på direkte deltakelse vil være å ta del i kamphandlinger, innhente etterretning, levere våpen til fronten og så videre.

Sivile som ønsker å delta i krigen bør bli en del av styrkene og uniformeres. Da er de stridende, og får privilegier som retten til å delta og krigsfangestatus dersom de skulle bli tatt til fange, sier Sannem.

Dersom krigen kommer til Norge vil det først og fremst være naturlig å kalle inn dem som har gjennomført førstegangstjenesten.

– Likevel er det slik at vi har allmenn verneplikt i Norge. Det omfatter også personer som ikke har gjennomført førstegangstjeneste. Dette gjelder alle mellom 19 og 44 år, men for kvinner gjelder det bare dem født etter 1997, og da før 2004. Dette kan også utvides i krigstid, sier Sannem.

LES ALLE SVARENE:

Er det dialog mellom Nato og Kina med mål om å stoppe Putin?

Nato har ingen dialog med Kina, sier sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Bjørn Olav Knutsen.

– Kina må avveie ulike interesser, der den viktigste er å unngå å bli en «medkriger» med Russland. Det er for tidlig å si om Kina vil søke å innta en meklerrolle i konflikten slik Tyrkia gjør nå. Kina er en såpass tung aktør at et kinesisk bidrag kan være en positiv utvikling, men da som en uavhengig tilrettelegger for diplomati som tar sikte på å avslutte krigen.

Kan ikke FN gjøre noe?

Hvorfor overvåker ikke FN luftrommet over Ukraina, slik at de kan få flyforbud over landet? Er det fordi Russland har vetorett? I så fall, hvorfor kaster de ikke Russland ut av FN?

Slik FN er organisert har ikke FN egne styrker og heller ingen mulighet til å overvåke luftrommet over Ukraina, sier Bjørn Olav Knutsen.

Det ville krevd enighet fra Sikkerhetsrådet og der sitter Russland med vetomakt.

– Å kaste Russland ut av FN ville også krevd en endring av FNs Charter og her sitter også Russland med fulle vetorettigheter.

Hovedlærer ved operasjonell rett ved Forsvarets høgskole, Jo Andreas Sannem svarer at FN er litt handlingslammet i denne situasjonen.

– FNs sikkerhetsråd har fått i å oppgave gjennom FN-pakten å håndtere fred og sikkerhet, og krigen i Ukraina er naturligvis en situasjon som omfattes av dette. Men dessverre er Sikkerhetsrådet satt ut av spill siden Russland er fast medlem og dermed kan nedlegge veto mot Sikkerhetsrådets vedtak. Generalforsamlingen kan diskutere situasjonen, og det har de jo også gjort, men kan ikke gi bindende vedtak til medlemslandene.