Hopp til innhold

Ekspert: – Gassrørene var enkle mål

Det er stor sannsynlighet for at rørene som frakter gass i Østersjøen ble utsatt for sabotasje. Minst tre rør har fått skader. Ekspertene mener rørene er sårbare.

Den finske statsministeren Sanna Marin på en pressekonferanse.

STATLIG AKTØR: Den finske statsministeren mener det må være en stat som står bak angrepet på rørledningene i Østersjøen.

Foto: ANTTI YRJONEN / AFP

Gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 er punktert. Rørene er bygd for å frakte russisk gass til Vest-Europa.

Begge ledningene består av to parallelle rør. Det er altså fire rør i Nord Stream 1 og 2-systemet. Tre av dem er punktert, opplyste de ansvarlige selskapene til den danske Energistyrelsen.

Svenske myndigheter opplyser torsdag at det er totalt fire lekkasjer fra rørene. Den fjerde ble oppdaget tirsdag. Det er en mindre lekkasje. Danske og svenske myndigheter opplyser at de begge to har én lekkasje hver i Nord Stream 1 og Nord Stream 2.

Det er altså ukjent om det fjerde røret også har skader. Er det også skadd, er det ingen fungerende rør i Nord Stream-systemet.

Kart over Østersjøen som viser de to gassrørledningene Nord Strem 1 og 2, og fire punkter med observerte gasslekkasjer.

LIKE VED: Det er oppdaget fire hull i rørene. Ett av dem ligger to kilometer utenfor dansk territorielt farvann.

Enorme utslipp

Danskene skal også ha fått oppgitt at alle tre rørene inneholdt naturgass under trykk. De frykter at så mye som 778 millioner kubikkmeter gass vil slippe ut i naturen. Lekkasjene vil vare til søndag mener Energistyrelsen.

Naturgass består for det aller meste av den sterkt klimadrivende gassen metan. Gassen sprer seg i et bredt område. Forskerne ved Hyltemossa forskningsstasjon i den sørlige delen av Sverige har sett en meget kraftig økning.

Metannivået i atmosfæren i den sørlige delen av Sverige på kvelden 28. september 2022

SKYHØYT: Svenske forskere registrerer en hurtig økning i konsentrasjonen av gassen metan i luften.

Foto: Lund Universitet

Sabotasjen skjedde i internasjonalt farvann, men i de svenske og danske økonomiske sonene.

Hullene ble oppdaget med noen timers mellomrom mandag 26. september. Trykket i rørene falt betraktelig og det ble sett gassbobler på overflaten. Operatøren av Nord Stream 1 meldte at begge linjene i var punktert.

Seismiske signaler fra eksplosjoner i Østersjøen

TO SMELL: Seismiske stasjoner i flere land registrerte rystelsene. Dette er signalet fra begge to slik de ble fanget opp på den danske øya Bornholm. Det første smellet inntraff klokken 02:03 norsk tid mandag 26. september. Det andre var klokken 19:04 norsk tid samme dag.

Foto: German Centre for Georesearch / Reuters

Svenske forskere meldte om to såkalte seismiske hendelser i området. Det betyr at bakken beveget på seg. De mener at noe har eksplodert. De to hendelsene skjedde med 17 timers mellomrom. Torsdag opplyste de at det også fantes en antydning til en tredje hendelse.

Stålrør beskyttet av betong

KAPSLET INN: Tverrsnitt av ett stålrør brukt i Nord Stream-ledningene. Betongen gjør røret så tungt at det ligger solid på bunnen.

Foto: Nord Stream AG

Sårbare rør

Bilder av hullene i rørene er ikke blitt vist offentlig. Rørene er lagd av stål med en intern diameter på 1.158 millimeter. Ledningene består av segmenter. Hver del er tolv meter lang og veier omtrent 24 tonn.

Stålrørene ligger for det meste direkte på havbunnen.

De er kapslet inn med et seks til elleve centimeter tykt lag av betong. Betongen både beskytter røret og fungerer som ballast. Deler av ledningen er dekket av stein. Steinen blir lagt på der det er behov for ekstra beskyttelse og støtte.

Grus som blir brukt for å stabilisere og beskytte rørledning under vann

GOD TILGANG: Bare deler av rørledningen er stabilisert og beskyttet av grus.

Foto: Ramboll

Tykkelsen på stålet i røret varierer mellom 34 og 26 millimeter. Det er fordi trykket varierer. Det er høyest ved begynnelsen i Russland og lavest ved ankomst i Tyskland.

Rettet ladning

Forsker ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen mener det er relativt enkelt å slå hull i slike ledninger. Han opplyser at det ikke er behov for store mengder eksplosiver.

– Det mest effektive er å bruke en rettet ladning. Da slår du hull i røret. Inne i røret er det gass med over hundre atmosfærer trykk. Da vil et lite brudd raskt utvide seg, sier Strømmen.

Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein, Forsvarets høgskole.

SÅRBARE: Orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen opplyser at gassrørledninger er sårbare.

Foto: Forsvarets høgskole

En rettet ladning er sprengstoff som er formet slik at mye av den eksplosive energien blir konsentrert i et begrenset område.

Sivilt fartøy

Store deler av havet der ledningene går er grunt. Dybden der gassrørene går er mellom 15 og 210 meter. Dybden er sjelden mer enn hundre meter.

Strømmen opplyser at deler av rørene derfor er relativt lett tilgjengelig for dykkere. Han tror likevel det er benyttet et ubemannet undervannsfartøy. Han tror heller ikke at dette fartøyet var styrt fra et krigsskip.

Havdypde i Nordsjøen og Østersjøen

GRUNT: Både i Østersjøen og Nordsjøen er det stort sett kort vei ned til havbunnen.

Foto: OpenMap

– Det er mest sannsynlig at det er benyttet et sivilt fartøy. En båt med dykkerbrønn. Da kan de stoppe opp i nærheten av røret og slippe ut undervannsfartøyet uten å bli sett, mener Strømmen.

Peker på Russland

De nordiske statsministrene mener alt tyder på at det var en sabotasjehandling. Den finske statsministeren Sanna Marin sa på en pressekonferanse onsdag kveld at hun mener en statlig aktør må stå bak.

Satellittbilde av gasslekkasjen i Østersjøen. Nord Stream

778 MILLIONER KUBIKK: Utslippene av gass fortsetter torsdag. Beregningene tyder på at det vil foregå til søndag. Da kan hele 778 millioner kubikkmeter gass ha blitt tilført atmosfæren.

Foto: Planet / AFP

Mange mener Russland er den ansvarlige for sabotasjen. Én av dem er den polske statsministeren Mateusz Morawiecki. Den ukrainske regjeringen skylder også på russerne. Grunnene skal være flere. Den polske regjeringen mener det er for å ytterligere destabilisere energimarkedet. Ukrainerne hevder det er en terrorhandling som skal skremme befolkningen i Europa.

Kan angripe andre mål

Det mange faller ned på, er det samme som forskeren Julian Pawlak ved det tyske instituttet for forsvar og strategiske studier.

Kremlin spokesman Dmitrji Peskov attends a news conference in Samarkand

TULLETE: Talspersonen til den russiske presidenten, Dmitrij Peskov, mener det er helt på jordet å anklage Russland for å ødelegge sin egen infrastruktur.

Foto: SPUTNIK / Reuters

– Den viktigste beskjeden noen ønsker å sende her, er at det vi nå gjør med disse inaktive rørledningene kan gjøres mot andre ledninger som er aktive. Det kan også gjøres mot annen infrastruktur, sier Pawlak til New York Times.

Nekter

Talspersonen i Kreml, Dmitrij Peskov, sa på en pressekonferanse onsdag at beskyldningene mot Russland var idiotiske.

– Rørene sto klare til å levere gass. Nå forsvinner den dyre gassen ut i luften. Er vi interessert i at det skal skje? Nei, vi har mistet en leveringsrute til Europa, sa Peskov.

Demonstration for the controversial gas pipeline Nord Stream 2 in Lubmin

KAN IKKE FÅ VILJEN SIN: Tysk demonstrasjon for å gjenåpne Nord Stream gassrørene. Uansett politisk press fra befolkningene, så er det nå ikke mulig.

Foto: JOACHIM HERRMANN / Reuters

Ukraina og andre

I de siste døgnene har det vært en rekke mer eller mindre seriøse spekulasjoner i media om hvem andre som skulle kunne ha utført sabotasjen.

Forskeren Emma Ashford ved Stimson Center har oppsummert dem i en tråd på Twitter. Tråden begynner med mange grunner for at den skyldige er Russland. Så kommer de som hun mener det er lite sannsynlig har gjort det:

  • Ukraina gjorde det fordi det er i landets interesse at rørledningene ikke virker. Da kan ikke Europa falle tilbake til gamle energivaner uansett hvor kald vinteren blir.
  • USA gjorde det. Landet har alltid vært motstander av Nord Stream på grunn av avhengighetsforholdet til Russland det gir en rekke europeiske land.
  • Polen eller én av de baltiske statene. Dette også for å sørge for at gasshungrige stater i eurosonen ikke kneler for Russland.

SISTE NYTT

Siste nytt