Etter at brexit-leiren fikk flertall i folkeavstemningen 23 juni, sa Cameron at han ikke lenger var rett person til å lede Storbritannia.
Han går av frivillig. Og etter gårsdagens mye omtalte nynning er han ingen slagen mann.
For etter å ha fortalt pressen at Theresa May overtar hans jobb, nynnet han litt for seg selv i det han åpnet den berømte døren til Downing street 10.
Brexit ble avgjørende
I seks år han gått inn og ut av denne svartmalte døren i statsministerboligen. Da han flyttet inn i 2010, var han 43 år, den yngste statsministeren i Storbritannias på 200 år.
Hva vil han huskes for i dag, når flyttebilene kommer og tar med seg hans politiske karriere – så langt?
Ekspert på britisk politikk, statsviter Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo, mener at Camerons ønske om å holde EU-avstemningen vil stå på hans politiske gravstein.
– Det var Cameron som lot seg presse til å åpne for folkeavstemningen, som skulle samle det konservative partiet om EU-spørsmålet, og det gikk galt. Brexit ble avgjørende og gjorde slutt på hans politiske suksess, sier Bratberg til NRK.
- Les også:
– Holdt skuta flytende
Bratberg trekker også frem at Cameron, forut for avstemningen, hadde et godt renommé som statsleder, var en formidabel valgvinner og holdt skuta flytende gjennom flere stormer.
– Cameron styrte landet i en koalisjonsregjering i 2010 – for å kunne sikre et stabilt flertall i en kritisk tid. Hans ja til homofilt ekteskap og kuttene i offentlige budsjetter gjennom store deler av statsministerperioden vil også bli husket, sier eksperten.
Han sier likevel at Camerons suksess med å stagge forskjellige trusler mot hans posisjon på kort sikt, ikke var nok til å forhindre splittelser og fortsette suksessen på lang sikt.
– Han hadde om ambisjoner om større endringer i det britiske samfunnet. Han ville bygge et sterkere sivilsamfunn og fellesskap på tvers av klasser, men disse planene har kokt bort i kuttpolitikken og vanskelige tider. Derfor etterlater han seg i liten grad ideologiske avtrykk, sier Bratberg.
- Les også:
– Cameron fikk det ikke helt til
Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad, sier at Cameron først og fremst vil bli husket for at «han gamblet med Storbritannias forehold til EU - gjennom å legge ut dette spørsmålet til en folkeavstemning».
– Camaron var også politisk tøff nok til å la skottene holde en folkeavstemning om uavhengighet i 2014, sier Mustad til NRK.
Mustad mener også at Cameron har vært en progressiv statsminister, som ønsket å gjøre noe i politikken og bevege Storbritannia fremover.
– Ikke alle konservative statsministere har turt å gjøre det. Han gjorde ærlige forsøk, men fikk det helt til, sier han.
- Les også:
Bombet Libya
I 2005 kalte Cameron seg «Heir to Blair» – Tony Blairs arvtaker – og ble sett på som nok en ung veltalende og lovende stemmesanker.
Cameron formet en koalisjonsregjering med Nick Clegg og partiet Liberal Democrats etter valget 2010. En allianse toneangivende krefter i Tory-partiet mislikte.
Få kan debattere som britiske parlamentarikere, og Cameron er intet unntak. Og det vakte oppsikt da han temmelig direkte ba Labour-leder Jeremy Corbyn om å gå av.
Under David Cameron var britene med på å bombe Libya i 2011. Men han fikk ikke med seg parlamentet på å bombe Syria.
Ydmyket ble Cameron den første statsministeren på 100 år som tapte en avstemning i et utenrikspolitisk spørsmål. Flere av hans egne partifeller stemte imot ham.
Lot Skottland ha folkeavstemning
Da Cameron fikk gjennom loven om likekjønnet ekteskap, gikk han mot mange partifellers ønske.
Han huskes for sin offisielle beklagelse for blodbadet i Nord-Irland i januar 1972 – bedre kjent som Bloody Sunday, da britiske soldater drepte 13 katolske demonstranter.
Cameron lot Skottland få holde en avstemning om skottene skulle forbli i Storbritannia eller ikke.
Den folkeavstemningen gikk regjeringens vei, men det gjorde ikke den neste.
Ingen planer etter brexit
Cameron gamblet med både EU og Storbritannias fremtid da han ville sette på plass høyrefløyen i eget parti, EU-skeptikerne og UKIP. Ved å åpne for folkeavstemningen om brexit satset han på å vinne.
En britisk kommentator mener kostskolegutten fra overklasseskolen Eton trodde han kunne vinne avstemningen med sin veltalenhet og sjarm.
Da sjokket kom, hadde hverken lederne for brexit-leiren eller statsministeren noen plan for «Dagen etter».
De forlater postene sine for å la andre ta oppvasken. Men hva var det David Cameron nynnet på da han overlot roret til Theresa May?
Det lurer de også på i BBC: