Hopp til innhold

Angrepene på kurderne: – Vil avspore protestene i hjemlandet

Kurdiske styrker angripes fra Tyrkia i vest og Iran i øst. Dette skjer fordi regimene i Tyrkia og Iran ønsker fokus vekk fra hva som egentlig skjer i deres land, mener ekspert.

Dette bildet fra Twitter skal angivelig være fra Saqez, hjembyen til Mahsa Amini som døde i varetekt i Iran.

Dette bildet fra Twitter skal angivelig være fra Saqqez, hjembyen til Mahsa Amini som døde i moralpolitiets varetekt i Iran. Hun skal ha blitt anholdt fordi hun ikke dekket til håret godt nok, ifølge moralpolitiet.

Foto: TWITTER / AFP

Over 250 personer skal være drept siden Tyrkia startet en angrepsbølge mot kurdiske styrker i nabolandet Syria.

Samtidig går Iran til angrep på de kurdiske områdene i Nord-Irak.

Tyrkiske myndigheter kaller de kurdiske styrkene for terrorister.

– Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og hans parti går alltid frem tre til fire prosentpoeng på meningsmålingene når de utfører disse angrepene, sier Chalak Kaveh.

Han er førsteamanuensis i historie ved Høyskolen i Volda.

Kaveh

Chalak Kaveh, førsteamanuensis i historie ved Høyskolen i Volda. Han mener regimene i Tyrkia og Iran bevisst prøver å avlede landenes befolkning fra interne utfordringer ved å angripe kurderne.

Foto: Svein Olsson / NRK

Selv om fremgangen bare varer et par måneder, er det ofte avgjørende for Erdogan på hjemmebane, mener Kaveh. Det er nok til at presidenten kan bli gjenvalgt.

– Iran gjør akkurat det samme. Regimet forsøker å avspore protestene i landet ved å si at kurderne driver med separatisme og må slås ned.

Problemer på hjemmebane

Ifølge Kaveh er dette et forsøk på å ta vekk fokuset på reelle problemer som begge regimene har på hjemmebane. Mens Iran angriper kurdiske grupper i Irak, bomber Tyrkia mål i både Irak og Syria

Kurderne er en etnisk folkegruppe som ikke har sitt eget land. De bor i et område som strekker seg over det sørøstlige Tyrkia, nordlige Irak, nordvestlige Iran og nordøstlige Syria.

Tyrkias president Erdogan har gitt kurdiske militante skylden for den dødelige bombeaksjonen i Istanbul tidligere i november. Den kurdiske organisasjonen PKK, som er terrorlistet av EU, har på sin side avvist beskyldningene.

Bomben tok livet av seks personer, mens over 80 personer ble såret, ifølge myndighetene.

Istabul, gate etter bombe har gått av.

Eksplosjonen i Istanbuls populære handlegate Istiklal 13. november tok livet av seks personer. Her er rettsmedisinerne på plass for å hente en av de drepte.

Foto: Ismail Coskun / AP

Så langt har Tyrkia angrepet nærmere 500 kurdiske mål i Syria og Irak siden landet innledet en ny militæroperasjon 19. november. Offensiven er rettet mot PKK og den syriskkurdiske YPG-militsen.

Tyrkiske myndigheter har ifølge BBC tidligere sagt at de kom til å starte en storoffensiv i de kurdiske områdene i Syria. De ønsker også å lage en såkalt sikkerhetssone mot Tyrkia.

Nato advarer

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg påpeker at Tyrkia er det Nato-landet som er utsatt for mest terrorangrep. Han understreker at også EU og Nato har PKK på sin liste over terrororganisasjoner.

– Tyrkia har rett til selvforsvar mot terror, slik også andre Nato-land har operert i Irak og Syria for å bekjempe terror, sier Stoltenberg til NRK.

Jens Stoltenberg

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarer mot å undergrave det man har oppnådd i kampen mot IS.

Foto: Simen Ekern / NRK

– Samtidig er det viktig at det som gjennomføres av tiltak fra Tyrkias side er forholdsmessig. Og at ikke Tyrkia gjør noe som undergraver det vi har oppnådd i kampen mot IS.

Stoltenberg beskriver situasjonen i områdene angrepene er rettet mot som «ekstremt uoversiktlig og sammensatt».

– Det er til dels grupper som Nato har samarbeidet med i kampen mot IS, og til dels grupper som er ansvarlige for terrorangrep mot Tyrkia. Det er dessverre vanskelig og uoversiktlig. Derfor er det viktig at det Tyrkia gjør ikke undergraver det vi har oppnådd i kampen mot IS, sier Nato-sjefen.

Usikkert om strategien virker

I Iran settes angrepene i sammenheng med protestene i landet. Myndighetene har i høst anklaget kurdiske grupper for å sette i gang «opptøyer».

Det er deres betegnelse for de landsomfattende masseprotestene som brøt ut etter at kurdiskiranske Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt i september.

Iran anklager eksilgruppene for å ha oppildnet til protestene.

Amini var fra den kurdisk-dominerte byen Saqqez i Iran, nær den irakiske grensen. I flere iranske byer der kurderne er i flertall, har det vært store protester mot regimet, som har slått svært hardt ned på demonstrantene.

Syriske kurdere i en begravelse

Syriske kurdere deltar i begravelsen til 11 mennesker som skal ha blitt drept i tyrkiske luftangrep. Bildet er fra al-Malikiyah (Derik) i Syrias nordøstlige Hasakah-provins, 21. november 2022.

Foto: GIHAD DARWISH / AFP

Iranske myndigheter har også svart med rakett- og droneangrep mot kurdiske opposisjonsgrupper med base i Irak.

– Fellestrekkene ved de tyrkiske og iranske angrepene er tydelige. De utføres begge av mer eller mindre autoritære stater, sier Chalak Kaveh.

Han er usikker på om regimenes strategi vil fungere på lang sikt. Kaveh mener det er tydelig at folk i Iran gjennomskuer at det er et forsøk fra regimets side på å kvele misnøyen.

Valg og polarisering

I Tyrkia skal det avholdes presidentvalg i juni neste år, og sittende president Recep Tayyip Erdogan søker gjenvalg.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har gitt kurdiske PKK skylden for bombeangrepet mot Istanbul 13. november. Tyrkia har den siste tiden angrepet kurdiske områder i Syria og Irak.

Foto: Burhan Ozbilici / AP

Einar Wigen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, vil ikke spå hvor omfattende de tyrkiske angrepene mot kurdiske områder kan bli fremover.

Overfor NTB påpeker han imidlertid at den forestående valgkampen kan føre til ytterligere polarisering i Tyrkia.

– Det er mye snakk om politisk lojalitet, de som støtter Erdogan, tror på det han sier og gjør. De som ikke gjør det, går i motsatt retning. Så vi kan forvente at polariseringen i Tyrkia vil øke framover. Det tjener trolig ikke kurdernes sak, sier Wigen til NTB.

SISTE NYTT

Siste nytt