Egypts kristne frykter for fremtiden etter at 42 kirker er angrepet

– De ødela alt. Vi fant Molotov-cocktails og kuler. De stjal alt i alteret, kopper, glass, bøker, lydanlegget og klærne vi bruker i seremonier, sier Bishai Ishaq Bishai til NRK.

Han er prest i en koptisk-katolske kirken i Suez og viser rundt i kirken som ble angrepet etter at Det muslimske brorskapets protestleire i Kairo ble oppløst for halvannen uke side.

Han sier det var muslimbrødre og andre grupper som stod bak angrepet som kom etter sikkerhetsstyrkenes aksjon mot brorskapet 14. august.

– De første angrepene startet her. De hoppet over gjerdene og begynte å kaste inn stein. Først knuste glasset og så kom molotow-cocktail. Og dette er det helligste stedet i kirken, sier presten.

Mellom fem og femten millioner

Kopterne er den største religiøse minoriteten i Egypt. Hvor mange koptere det er i Egypt er uklart, men anslagene går på ti prosent, eller drøyt åtte millioner.

I hundrevis av år har de levd side om side med Egypts majoritet av sunnimuslimer.

Nå og da har volden blusset opp, særlig i de fattige delene sør i landet, men de siste dagenes angrep er de verste på mange år.

Minst 42 kirker angrepet

Minst 42 kirker ble angrepet rundt om i Egypt. Bare i byen Suez ble minst to kirker angrepet.

I tillegg er flere titalls andre kristne institusjoner og bygninger som skoler og klostre angrepet. Også forretninger drevet av kristne og private boliger er angrepet og i mange tilfeller brent ned.

I byen Delja sør i landet ble et antikt kloster ødelagt og ransaket, og en 60 år gammel barberer, Iskander Tous, drept. Han er en av de minst fire kristne som er drept siden angrepene startet 14. august.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fikk ikke beskyttelse

De kristne beskyldes for å ha støttet militæret og motarbeidet president Mohammed Morsi.

Selv om angrepene var ventet på forhånd og det er gjengs enighet om hvem som stod bak, gjorde myndighetene lite eller ingenting for å beskytte kirkene.

– Fra klokken tre til ni på kvelden ropte vi på politiet og hæren, men ingen kom. Og heller ikke noen brannmenn eller brannslukningsutstyr kom for å få situasjonen under kontroll, sier presten Bishai Ishaq Bishai til NRK.

Menneskerettighets-organisasjonen Human Rights Watch kritiserer både myndighetene og islamistene: Myndighetene for ikke å ha beskyttet kirkene, og brorskapet for ikke å ha fordømt volden og forhindret fremtidige angrep.

– I flere uker kunne alle se at disse angrepene ville komme, etter at Det muslimske brorskapet beskyldte de koptiske kristne for å ha vært delaktige i avsettelsen av president Morsi, men myndighetene gjorde lite eller ingenting for å forhindre dem, sier Joe Stork, som er fungerende Midt-Østen-ansvarlig Human Rights Watch til nyhetsbyrået AFP.

Bruker fortsatt kirken

Til tross for at kirken delvis er ødelagt, brukes den fortsatt av de troende.

En av dem er Nabila Fayez, som for første gang er tilbake i kirken hun tilhører.

– Det er første gang jeg har besøkt kirken siden den ble ødelagt. Det gjorde for vondt å se den slik, sier Nabila Fayez til NRK.

Likevel er hun tilbake. Det er her hun hører til, og hun skjønner ikke hvorfor den ble angrepet, hvorfor noen vil ta hevn på dem.

– Det er det min kirke. Jeg bor rett bak her og jeg så på da kirken brant, men jeg kunne ikke gjøre noe. Hvis jeg hadde gått ut i gaten vil de banket meg opp eller satt fyr på meg, sier hun.

Nå er hun urolig for hva fremtiden vil bringe og frykter nye angrep på den kristne minoriteten,.

- Så klart. Nå frykter vi at de skal angripe husene. Vi har sett at noen har satt kryss på husene våre slik at de kan angripe kristne, sette fyr på det, stjele det som er der, sier Nabila Fayez til NRK.

Gir ikke opp

Kirkene i Egypt er noe langt mer enn bare et sted for bønn. De er også et sosiale samlingssteder og et sted hvor barn og unge bruker mye tid, blant annet på religiøs opplæring.

Fader Bishai har ikke tenkt å gi opp. Han har allerede fått tak i nytt utstyr og holder bønner i sin ut brente kirke.

– Mine prinsipper vil aldri forandres. Vi vil be i asken og vrakrestene og vi vil ikke slutte å be, for vi er sikre på at det er det viktigste i vår liv som kristne, sier den koptiske presten til NRK.