NRK Meny
Normal

Egypterne feirer sin frihet

Tahrir-plassen i Kairo er nå fullpakket med egyptere som ønsker å markere ettårsdagen for revolusjonen. Noen er der for å feire, andre for å protestere.

Feiringen av ettårsdagen for revolusjonen i Egypt

Unge aktivister på Tahrir-plassen sier til media at de vil forsvare revolusjonen med alt de kan.

Foto: Muhammed Muheisen / Ap

Mange har fryktet at markeringen skal ende i bråk og blodsutgytelser, men foreløpig har det gjennom dagen vært mest tegn til feiring og rolig protest.

Plassen, som var så sentral og som ble en mektig kraft i fjor, har vært tettpakket med folk siden tidlig i dag morges. Islamister, liberale, ungdomsaktivister og vanlige kvinner og menn står side om side.

Glede i Kairo på ettårsdagen for revolusjonen

En kvinne kysser sin slektning og feirer det mange mener er et nytt Egypt.

Foto: STR / Afp

Ragab Kamal

Ragab Kamal mistet sitt ene øye under oppstanden i fjor. I dag var han tilbake på Tahrir.

Foto: KHALED DESOUKI / Afp
– Marsjene er lange og ropene er mektige, skriver den unge kvinnen Nada Wassef på Twitter.

Ifølge en annen rapport minner stemningen i den egyptiske hovedstaden om en blanding av standhaftigen til pilegrimer på vei til Mekka og folkefesten man kjenner fra karnevalet i Rio de Janeiro.

Innenriksministeren varslet på forhånd om at det ikke vil være politistyrker på selve Tahrir-plassen, og det ble derfor opprettet lokale komiteer som gjennomsøker dem som skal inn.

Politioppbudet i andre sentrale deler av Kairo er imidlertid stort. Ifølge det egyptiske helsedepartementet er 47 ambulanser og 6 feltsykehus plassert rundt Tahrir.

Ned med feltmarskalken

De liberale og de unge demokratiaktivistene, som stod i front for demonstrasjonene i fjor, understreker at de markerer en revolusjon som ikke er fullført og at de vil kjempe for fortsatt endring av landet og styresettet.

De revolusjonære mener det gamle regimet, selv om president Hosni Mubarak er borte, fortsatt styrer det meste og de tviler på Militærrådets vilje til å gi fra seg makt til sivile demokratiske institusjoner.

Egypts mektige militærapparat har i praksis har styrt Egypt siden 1952. I fjor ble generalene i Militærrådet folkets helter da de bad president Mubarak om å tre tilbake som president og gjorde det klart at han ikke lenger hadde deres støtte.

Men mange mener nå at manøveren kun var for å redde seg selv og sine interesser, ikke minst økonomiske, og sikre seg fortsatt innflytelse.

Feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi var da også i mange år Mubaraks forsvarsminister og fortrolige, helt til det kom til motsetninger mellom dem under oppstanden i fjor.

«Ned, ned med det militære styret» runget det over store deler av Kairo mens folk i samlet flokk strømmet mot Tahrir-plassen fra ulike bydeler.

På plassen lyktes ropene å overdøve musikken fra et lite militærorkester, som endte med å pakke sammen.

I den viktige kanalbyen Suez løp ropene fra rundt 5000 demonstranter: «Fra Suez til Tahrir, ned med feltmarskalken».

I havnebyen Alexandria, hvor marinen har planlagt en storslagen parade med den samme feltmarskalken i front, samlet det seg tusenvis av demonstranter langs havnen med protestrop.

Ved siden av marineparaden i Alexandria, er det planlagt en storslagen jagerflyoppvisning i Kairo og fyrverkeri landet over.

Unntakstilstanden opphevet og fanger løslatt

De synes å føle et visst press for å imøtekomme kravene fra folk og politikere.

I dag ble 3000 fanger løslatt. En av dem er den kjente bloggeren Michael Nabil som i fjor ble dømt for å ha fornærmet landets væpnede styrker, noe som er forbudt etter egyptisk lov.

Og i dag morges ble også unntakslovene, som ble innført i 1981 etter mordet på president Anwar Sadat, opphevet.

Det var landets fungerende leder, feltmarskalk Tantawi, som kunngjorde beslutningen i en TV-sendt tale i går kveld. Lovene skal fortsatt gjelde i enkelte situasjoner, til store protester fra demokratibevegelsen.

I går overførte Tantawi også den lovgivende makten i Egypt til det nyvalgte parlamentet, hvor Det muslimske brorskap, som i flere tiår var forbudt, ble det suverent største partiet.

3000 egyptiske fanger løslates på ettårsdagen for revolusjonen

Noen av de 3000 fangene som ble løslatt i dag, viser V-tegnet i det de fraktes kollektiv vekk fra fengselet i Kairo.

Foto: STR / Afp

Hva blir fremtiden?

Det de fleste egypterne lurer på, er hvilken vei landet tar og hvor revolusjonen vil ende. Dagens tittel i den statseide avisen Al-Ahram speiler det mange føler: «Hvem vil kapre revolusjonens sjel?»

Foreløpig er det egyptiske folket delt. Mange mener de har fått sin frihet, med frie politiske valg og overgang til sivilt styresett. Andre at det militæret fortsatt bør ha en sentral rolle. Og for noen er altså revolusjonen så vidt startet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt