NRK Meny
Normal

Innfrir demonstrantenes krav

Det egyptiske Militærrådets beslutning om å oppløse parlamentet og å sette grunnloven til side var blant opposisjonens hovedkrav. En ny grunnlov skal vedtas i en folkeavstemning, ifølge egyptisk fjernsyn.

Gro Holm, Egypt
Foto: NRK

Men fortsatt er opposisjonens rolle uklar.

I en revolusjonær situasjon gjelder uansett ikke gamle lover vedtatt av et korrupt regime, mener enkelte. Men Militærrådet ønsker tydeligvis å gjøre overgangsperioden så ryddig som mulig, også rent formelt.

Vanskelig å bli valgt

Den gamle grunnloven gjorde det nesten umulig å bli valgt til president for kandidater som ikke hadde støtte fra en politisk og juridisk elite som var svært lojale overfor Mubarak.

Egyptisk mann med plakat som lovpriser det sosiale mediet Facebook

Sosiale medier som Twitter og Facebook har fått mye av æren for kontakten mellom demonstrantene

Foto: KHALED DESOUKI / Afp

Presidenten måtte dessuten komme fra et parti som hadde eksistert i minst fem år, og det ville i utgangspunktet ekskludert de fleste av dem som har deltatt i eller støttet demonstrasjonene på Tahrir-plassen.

Blant demonstrantene har flere vært engstelige for at Militærrådet bare ville prøve å flikke på den gamle konsitutsjonen før neste presidentvalg. I stedet har rådet valgt å sette alt det gamle til side.

Det er uklart om den komiteen som skal lage utkast til ny konstitusjon er den samme som Mubarak nedsatte før han gikk av. Det er heller ikke kjent om representanter for de som deltok på Tahrir-plassen er representert i komiteen.

Men det at konstitusjonen skal vedtas i en folkeavstemming gjør at det sikkert blir mange uformelle «høringsrunder» på forhånd. Militærrådet ønsker neppe å bli nedstemt av folkeflertallet.

Mubaraks nasjonalforsamling historie

Egypt valgte ny nasjonalforsamling i fjor høst, men valget var langt fra fritt og rettferdig. Det ble ikke sagt noe om tidspunktet for valg til nytt parlament. Men det blir neppe de nærmeste seks månedene, ettersom landet skal få ny konstitusjon, og forholdet mellom det politiske institusjonene må defineres der.

I denne seksmånedersperioden er Militærrådet fremste utøvende makt. Oppløsningen av nasjonalforsamlingen blir ganske sikkert mottat med jubel blant Tahrirplassens helter, den har aldri representert noen progressiv kraft, tvert i mot.

Fra protest til prosess

Demokratiaktivist Wael Ghonim (t.h.)

Markdesdirektøren for Google i Egypt Wael Ghonim (t.h.) ble kjendis etter at han klarte å finne en alternativ måte å twitre på.

Foto: Tara Todras-Whitehill / Ap

Det er unge egyptere, ikke Det muslimske brorskapet som har drevet denne revoulsjonen. Uten Facebook som mobiliseringsplattform i starten hadde den kanskje ikke blitt noe av.

Fem-seks ungdomsorganisasjoner nevnes som sentrale av observatører her i Kairo. Bare en person har rukket å bli «kjendis» så langt, nemlig markedsdirektøren i den egyptiske avdelingen av Google, Wael Ghonim.

Først ble han arrestert, trolig for å ha brukt Googles ingeniører til å opprette en alternativ måte å twitre på da internett ble stengt. Da han etter noen dager ble løslatt, nektet han å innta noen lederrolle for demonstrantene. Den løse oranisasjonsformen bidro trolig til samholdet.

Nå er det ting som tyder på at det foregår en formalisering av samarbeidet mellom de ulike ungdomsorganisasjonene og representanter for en del sentrale yrkesgrupper, som jurister og mediafolk.

I går skal 12 personer ha dannet et råd som skal samordne arbeidet videre, ikke minst når det gjelder utspill overfor det styrende Militærrådet.

Med kunngjøringen fra rådet i dag har de vunnet nok en seier. Men mye gjenstår, ikke minst oppheving av unntakstilstanden i landet, og fortsatt er det portforbud mellom midnatt og seks om morgenen. Det gjelder ikke på Tahrirplassen. Den har fortsatt sine helt spesielle unntakslover.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt