– Det kommer til å bli mer vold og terror

Fredag ble seks mennesker ble drept og nærmere 100 er såret av fire ulike bomber eller sprengstoffladninger som eksploderte ulike steder i Kairo.

Bombebølgen kom dagen før landet skal markere at det er tre år siden protestene mot daværende president Hosni Mubarak startet, og som overraskende førte til fallet til en av Midtøstens sterkeste ledere.

• Følg nyhetene fortløpende fra Kairo i vårt nyhetssenter

Bombe nummer en gikk av utenfor politiets hovedkvarter ved 6.30-tiden lokal tid i dag morges. Tre politimenn ble drept og hele 51 såret.

To timer senere eksploderte ladning nummer to ved nedgangen til en T-banestasjon to timer senere, da sprengstoff ble kastet mot en gruppe politibiler som var på vei tilbake etter at de hadde grepet inn mot tilhengere av Egypts avsatte president Mohammed Morsi. 15 personer som befant seg på stedet fikk skader.

Like før klokken 10 gikk bombe nummer tre av utenfor bygningen som huser politistasjonen i Tabiya-distriktet, som ligger på veien fra Kairo mot pyramidene i Giza.

• Les: Tre eksplosjoner i Kairo

Og like etter klokken 16.00 smalt det utenfor en kino. En person skal ha mistet livet. Bomben bar preg av å være «hjemmelaget» ifølge det egyptisk politi opplyser til nyhetsbyrået AFP.

«Død over Brorskapet»

En militant islamistgruppe som kaller seg Jerusalem-mesterne og som hevder å være inspirert av terrornettverket Al Qaida sier de stod bak bomben mot politiets hovedkvarter.

Den samme gruppen tok også på seg ansvaret for det store bombeangrepet som rammet landets sikkerhetsstyrker i byen Mansoura i desember i fjor. 16 personer ble drept og flere enn 100 såret.

Uansett hva den Al Qaida-inspirerte gruppen kunngjorde om skyld, så klistret myndighetene ansvaret for hendelsen på Det muslimske brorskapet – som iherdig nektet for at de hadde noe med angrepet å gjøre.

• Les: Statsministeren stempler Brorskapet som terrorister

Det muslimske brorskapet ble av forbipasserende også gitt skylden for angrepet mot politihovedkvarteret. Bomben forårsaket store ødeleggelser i nabolaget, blant dem som ble rammet var Museet for islamistisk kunst. Enkelte tok til å rope «død over Brorskapet».

Senere på dagen sluttet vanlige sivile personer seg til i sinne da politistyrker støtte sammen med tilhengere av Det muslimske brorskap, som holdt en av sine daglige protester.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Feige angrep

Brorskapstalsmenn tar avstand fra dagens bombeangrep og kaller det «feige handlinger», i likhet med flere av landets liberale politikere.

Det samme mener Ayman El-Sayyad, den kjente forfatteren, journalisten og magasinredaktøren som i en kort periode var rådgiver for den nå avsatte presidenten Mohammed Morsi.

– Det som har hendt i dag er terror. Eksplosjoner som rammer sivile kan ikke kalles noe annet enn terrorisme, sier El-Sayyad på telefon til NRK fra Kairo.

– Det som skjedde i dag, er et bevis på at det vil ta veldig lang før situasjonen i Egypt normaliserer seg.

– Over lang tid har noen forsøkt å ødelegge sikkerheten i landet ved å gjennomføre slike angrep – og nå ikke bare ikke mot militære, men også mot sivile, sier El-Sayyad.

Ikke overrasket

Selv er han ikke overrasket hva som har skjedd, verken i dag eller de siste månedene og ukene hvor det ene angrepet har fulgt det andre.

– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Jeg tror alle parter i Egypt bruker vold. Det er fraværet av politiske løsninger som har ført til at vi er i den situasjonen som vi er i nå, sier han.

Han mener voldsbølgen henger sammen med militærets avsettelse av Mohammed Morsi.

– Det er klart det har en sammenheng, vi kan ikke skille mellom det som hendte 3. juli i fjor og volden som har fulgt etter det. Det fremstår som et desperat forsøk på å skru tiden og situasjonen tilbake. Det er selvsagt umulig, men det kommer til å føre til flere drap, mener El-Sayyad.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Trakk seg i protest

Ayman El-Sayyad var en av flere ledende egyptiske samfunnsskikkelser som ble utnevnt til rådgivere for Morsi etter presidentvalget våren og sommeren 2012.

Mohammed Morsi var Egypts første virkelige folkevalgte president. Selv om Hosni Mubarak ved de siste presidentvalgene hadde motkandidater, var det ingen som tvilte på hvem som skulle gå seirende ut. Da den liberale politikeren Ayman Nour fikk over 10 prosent av stemmene, ble han arrestert. Det var mer enn hva som kunne tåles.

• Les: Dette er Mubaraks Egypt

Da Morsi seiret med knapp margin over Mubaraks siste statsminister og tidligere offiserskollega Ahmed Shafiq, lovet Morsi å bli en president for alle egyptere.

Men Morsis religiøse politiske agenda splittet raskt folket. Og ikke bare folket, men også sine egen gruppe av 17 spesielt utvalgte rådgivere.

Etter et halvt år fikk Ayman El-Sayyad nok og trakk seg fra oppgaven.

På spørsmål om hvordan det var å jobbe for Morsi, svarer El-Sayyad slik:

– Han fulgte godt med og hørte godt etter. Problemet var at han ikke fulgte noen av rådene vi gav ham.

Gruppen av rådgiverne oppfordret spesielt til dialog mellom ulike grupper i det egyptiske samfunnet, for å hindre splittelse og polarisering i det «nye», friere og mer demokratiske Egypt.

Spesielt da konflikten rundt landets nye grunnlov og presidentens allmektig-dekret strammet seg til, bad de innstendig Morsi strekke ut en hånd til andre grupperinger enn sine egne og vise raushet og klokskap – for å sikre det som var oppnådd.

Selv om Morsi, som hadde ledet Brorskapets politiske fløy Frihet- og rettferdighetspartiet, formelt meldte seg ut av det religiøse brorskapsforbundet da han ble president, så mener El-Sayyad at Brorskapet hadde for mye innflytelse – med det resultatet dette hadde på politikken.

30. juni 2012 ble Morsi innsatt som Egypts president. 30. juni 2013 demonstrerte millioner av egyptere mot ham. Tre dager etter var han avsatt.

Mannen «som tok grep» var den Mohammed Morsi selv hadde utpekt til ny forsvarssjef, general Abdel Fattah al-Sissi. Han handlet på samme måte som sin forgjenger, general Mohamed Hussein Tantwai som var den som gav Mubarak beskjed om at tiden var ute.

• Les: Egypts nye sterke mann skalv som et aspeløv
• Odd Karsten Tveit: Hva er i generalens hode?

Nå styrer en midlertidig sivil regjering og en midlertidig president, men ingen er i tvil om at makten igjen ligger hos de militære – slik den har gjort siden 1952.

Det muslimske brorskapet er stemplet som en terroristorganisasjon som det er ulovlig å være medlem av. Begrunnelsen er at myndighetene tror Brorskapet har mer enn en finger med i spillet i uroen og volden som har eskalert siden de dramatiske dagene i fjor sommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Brorskapet vil betale prisen

Ayman El-Sayyad tror på Brorskapets forsikringer om at de ikke står bak bombeangrepene.

– Men allerede rett etter eksplosjonen ved politihovedkvarteret ropte folk som befant seg i nærheten «død over brorskapet» og at «dere skal henrettes». Og Det muslimske brorskapet vil måtte betale en pris, både for det som skjedde i dag og det som har skjedd tidligere.

– For selv om Brorskapet tar avstand fra vold, har de alliert seg med grupper som støtter bruk av vold og som bruker vold. Brorskapet var også sene med å ta avstand fra voldsbruk. Dermed kan alle gi dem skylden – selv om de ikke står bak.

– Og hvis man leser budskapet på deres nettsider, vil jeg si at de maner til bruk av vold, selv om de ikke uttrykker det direkte, sier El-Sayyad.

Pessimistisk på Egypts vegne

Selv har han ingen mening om hvem som stod bak bombebølgen i Kairo i dag.

– Det har vært vanlig at de som står bak slike angrep, pleier å annonsere det og offentlig «tar ansvaret». Foreløpig har igjen ikke gjort det. Ingen kan heller si hvem som stod bak før etterforskingen er ferdig, selv om jeg tror at en etterforskning med sikkerhet ikke kan slå fast hvem har ansvaret.

Han mener Egypts fremtid avhenger av hva som skjer de kommende dagene.

– Hvis det nåværende regimet klarer å løse konflikten uten bruk av brutal vold, kan de lykkes. Men hvis de også tyr til vold igjen, da har vi et problem.

– Enhver form for voldsbruk fra myndighetene vil føre til mer vold fra andre. Nye terrorangrep vil føre til mer vold fra regimet, som igjen vil føre til mer terror, sier en pessimistisk Ayman El-Sayyad.