Hopp til innhold

Egne innganger for «fattige» i London

LONDON (NRK.no): De med dyrest leiligheter har én inngang, de andre må benytte sideinngangen. «Fattigdørene» sprer om seg i nye leilighetsprosjekter i den britiske hovedstaden.

One Commercial Street med smug innfelt

Prestisjebygget One Commercial Streets fasade, med en elegant inngang. De som bor i sosialboligene må gå inn den andre inngangen, nederst i smuget (innfelt).

Foto: Espen Aas / NRK

One Commercial Street

One Commercial Street ligger helt øst i finansdistriktet City.

Foto: Espen Aas / NRK

Det 21 etasjers høye bygget reiser seg «som et knivblad av lys» skal vi tro de rosende ordene til utviklerne bak prestisjebygget One Commercial Street som befinner seg ved finansdistriktet Citys østlige grense.

Bygget tårner over tube-stasjonen Aldgate East, hvor både linjene District og Hammersmith & City Lines stopper.

I det man kommer ut fra stasjonen og tar til høyre, dukker inngangspartiet til leilighetskomplekset opp, en svingdør, på innsiden det som ligner mest på en hotellresepsjon eller lobby, bemannet 24 timer i døgnet, året rundt.

På gulvet er det marmor, i taket henger store lysekroner.

Det er likevel ikke slik at alle beboerne i bygget kommer gjennom her når de skal til eller fra leiligheten sin.

Døren i smuget

Runder du hjørnet på bygget, kommer du inn i et smug som leder i til baksiden av boligkomplekset. Her ligger først vareinngangen til sandwichkjeden Pret A Manger, deretter en serviceinngang.

Dør i London

Helt i enden av et smug ligger One Commercial Streets andre inngang, den de «fattige» må bruke.

Foto: Espen Aas / NRK

Helt i enden av smuget, nesten skjult av parkerte biler, er One Commercial Streets andre inngang. Den gjelder for dem som bor i såkalte «rimelige boliger», eller «affordable housing» som er det engelske uttrykket.

Som oftest er det sosialboliger, drevet av lokale myndigheter eller egne selskaper for dem som ikke klarer å skaffe seg bosted selv.

For å bøte på Londons store boligkrise, er utbyggere i utgangspunktet pliktig til også å tilby nettopp rimelige boliger for å få byggetillatelse.

Antallet leiligheter varierer ut fra hva utbygger blir enige med de lokale myndighetene om, noen vil helst slippe å legge til rette for de billigere boenhetene.

Mange utbyggere har valgt å la disse leilighetene få egne inngangspartier, slik at de som bor i luksusleilighetene og de som bor i de rimelige leilighetene sjelden møtes.

Noen steder har de også separate søppelcontainere. På folkemunne kalles disse inngangene for «fattig-dører».

Rachel Hagemeister

Rachel Hagemeister inne i «fattig-entreen» i One Commercial Street der en rad grå postkasser utgjør dekoren,

Foto: Espen Aas / NRK

Innenfor «fattig-døren» i One Commercial Street, er det verken marmor eller lysekroner, men en naken gang, hvor det står rader med grå postkasser påført leilighetsnummer. I tillegg et skilt som advarer beboerne om at området er kameraovervåket, og at hærverk blir meldt til politiet.

NRK treffer på en av beboerne, tysk-brasilianske Rachel Hagemeister, i det hun kommer ut «sin» dør. Når vi spør hva hun synes om de adskilte dørene, forklarer hun nærmest unnskyldende at hun bor i kommunal bolig, mens de med den fine inngangen eier leilighetene sine selv.

– Hva synes du om at dere må gå inn her nede?

– Jeg ville mye heller gått inn der nede. Har du sett hvordan det ser ut her? Spør hun og låser opp døren og inviterer innenfor.

Innenfor inngangspartiet er en lang korridor, som leder til trapper og heiser. På gulvet ligger to løse flak med laminat, trolig for å beskytte gulvet under. Heisene i denne delen virker innimellom.

Folk som er for syke til å gå i trapper, eller har småbarn i vogn kan da få lov til å bruke heisene fra hovedinngangen. De andre må ta trappene, enten de bor i niende eller andre etasje.

– Sånn ser det ut på denne siden, sier Hagemeister og trekker lett oppgitt på skuldrene. Hun har bodd her de siste fire månedene, og nøkkelkortet hennes går kun til denne inngangen.

Bedre enn ingen bolig?

Utenfor den andre inngangen, henvender NRK seg til en mann i 30-årene som er på vei ut. Han er ikke særlig snakkesalig, og vil verken bli tatt bilde av eller gi navnet sitt, men trekker på skuldrene og sier:

– Det må da være greit? Med de prisene som er i denne byen for tiden, er det vel bare positivt at folk får bo sentrumsnært til en billig penge?

Så haster han videre.

Eiendomsprisene i London har i snitt steget med ti prosent bare siden nyttår. Det betyr at en av de minste luksusleilighetene i dette bygget som kostet 5 millioner kroner (noe som er nær snittprisen for en London-leilighet) før jul nå alt er verdt 5,5 millioner.

De fleste lønninger har stort sett stått stille i den samme perioden. Enkelte trygdeordninger har blitt redusert. Dermed blir valgmulighetene færre måned for måned for dem som vil bo i hovedstaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Spikerseng utenfor dør

I London underskrev over 40.000 mennesker i juni en protest mot at enkelte boligblokker har installert «spikersenger» i inngangspartiet for å forhindre at hjemløse sover i portrommene.

Foto: CARL COURT / AFP

Flere «fattigdører» underveis

Cheyne Terrace

Cheyne Terrace i fasjonable Chelsea inneholder blant annet innendørs svømmebasseng og treningssenter.

Foto: Espen Aas / NRK
Cheyne Terrace

De ikke fullt så fasjonable inngangen til de 13 sosialleilighetene i Cheyne Terrace.

Foto: Espen Aas / NRK

På Londons vestkant, i idylliske (og dyre) Chelsea er et nytt bygningskompleks nærmest omringet av arbeidere i lysegrønne vester og hvite hjelmer. De er i ferd med å ferdigstille Cheyne Terrace, som ligger i nærheten av King's Road.

Et bygg som ifølge utbyggerens brosjyre inneholder innendørs svømmebasseng, treningssenter – og 13 rimelige leiligheter.

Utbyggeren har ikke ønsket å kommentere hvorvidt disse 13 leilighetene må benytte en annen dør enn hovedinngangen som skal gå ut mot Chelsea Manor Street.

Ut fra arkitektens tegninger, som inntil nylig lå fritt tilgjengelig på nett, fremgår det at det er en mer beskjeden inngang i sidegaten.

Et meglerbyrå har i dag en leilighet med tre soverom til salgs her for rett over 10 millioner kroner. Det nevnes ikke i prospektet at det også er flere «affordable homes» i komplekset.

Nordvest for sentrum er prosjektet «Queens Park Palace» også under oppføring. I øyeblikket er det mest kraner og store lastebiler som dominerer tomten rett ved Queens Park stasjon. Tomten er om gitt av høye gjerder.

Utbyggerne her er helt åpne på at de 28 sosialboligene som er den del av bygget kommer til å ha en egen inngang.

Utbyggerne forsikrer også i presentasjonen av prosjektet at «rimelige leietakere» ikke vil ha adgang til hovedinngang, hagen (som i det samme dokumentet omtales som en oase), eller ha tilgang til å parkere verken bil eller sykler i det underjordiske parkeringsanlegget. Queens Park Palace skal stå ferdig i 2016.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Del av salgsprospet

Utbyggerne av «Queens Park Palace» legger i prospektet ikke skjul på at de 28 sosialboligene ikke får samme rettigheter som andre beboere.

Foto: Faksimile / NRK

Liten politisk motstand

Londons Green Party har lenge kritisert den omstridte måten å skille rike og mindre rike beboere på.

Darren Johnson

Darren Johnson mener utbyggerne vil selge luksusleiligheter til rike folk som vil slippe å blande seg med lokalbefolkningen.

Foto: London Green Party

Darren Johnson er medlem av Londonforsamlingen (folkevalgt institusjon som har oppsyn med Stor-London myndigheter), og mener det handler om forakt for vanlige folk.

– Dette viser hvor langt borgermesteren er villig til å gå for å legge det til rette for utbyggere som bygger dyre leiligheter for rike investorer, sier han i en kommentar til NRK.

Johnson mener utbyggerne vil selge luksusleiligheter til rike folk som vil slippe å blande seg med lokalbefolkningen, og at dette ikke har noen plass i et moderne Storbritannia.

– Borgermesteren og de lokale myndighetene valgt å se bort fra dette altfor lenge, de burde avslå søknader som tilbyr separate fasiliteter, eller som nekter å tilby rimelige leiligheter på det grunnlaget. I stedet burde de styrke regelverket mot segregering, sier Johnson.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Byggeplass i London

Her skal «Queens Park Palace» stå ferdig i 2016, med egen inngang til de 28 sosialboligene.

Foto: Espen Aas / NRK

Utbyggere forsvarer

Utbyggere sier på sin side at det holder kostnadene nede, fordi selskapene som administrerer sosialboligene ofte ikke har råd til å betale den ekstra husleien som ville gitt adgang til alle fasilitetene.

De fleste av nybyggene har 24-timers vakthold, kameraovervåkning, private rekreasjonsområder og et høyt servicenivå. Det presser opp prisene på husleien, som kommer på toppen av det beboerne betaler for leiligheten, enten de eier den selv, eller leier av andre.

Markedsdirektøren for prosjektet Queens Place i nordvest London uttalte tidligere i sommer at det også var best fra et designperspektiv om ting ble holdt separat.
Inntil videre fortsetter byggingen av boligkomplekser med vanlige dører, og de såkalte «fattig-dørene».

Forskjellige innganger er strengt tatt ingen ny oppfinnelse i Storbritannia, det var vanlig i mange hundre år. Bare at den gangen var hoveddøren for herskapet, og den andre for tjenerne.

SISTE NYTT

Siste nytt