Det er fullstendig trøstesløst. I mil etter mil langs veiene som fører til Kenyas kveghovedstad Garissa, ligger de strødd.
Restene av okser, kuer, geiter og kameler som har bukket under for den verste tørkekatastrofen på Afrikas horn på 60 år.
Det er selve livsgrunnlaget for millioner av mennesker som utraderes i de tørkerammede områdene vi kjører igjennom.
- Les også:
- Les også:
Dyrene klarer knapt å stå
Garissa ligger rundt tjue mil fra grensen til Somalia i øst. Kvegmarkedet her er det største i Øst-Afrika og forsyner Nairobi, Mombasa og alle de store byene i Kenya med kjøtt. Men handelen preges nå fullstendig av tørken.
Dyrene som bringes hit, er så svake og utmagret at de knapt klarer å stå. Prisene har stupt. Det gjelder å få solgt buskapen før det er for sent, før alle dyrene dør.
Vi er vitne til flere kuer som trekker sine siste åndedrag på markedsplassen.
- Les også:
- Les også:
Gigantisk dyretragedie
Det er en gigantisk dyretragedie som utfolder seg.
Sikre tall for hvor omfattende den er, finnes neppe. Men kveghandleren Hamad Farah Shabelle mener at rundt en million kameler, fire millioner kuer og okser og ti millioner geiter har strøket med. Det er uhyggelige tall.
Omar Abdullah Hassan er fylkesordfører og følger utviklingen nøye i de fem distriktene Garissa, Balambala, Mudogashe, Dadaab og Fafi.
Til sammen har de tre millioner innbyggere, og 99,9 prosent av dem sulter. Det er like tørt, og like mange dyr har krepert i denne delen av Kenya som i Somalia, forklarer fylkesordføreren.
– Det fortvilte er at FN og de internasjonale hjelpeorganisasjonene konsentrerer seg om den store flyktningeleiren med somaliere i Dadaab. De får hjelp, mens sultofrene her i mine distrikter bare mottar en helt minimal assistanse fra sentrale myndigheter i Nairobi, sier han.
- Les også:
- Les også:
Dadaab er siste håp
Når dyrene er gått tapt, synes Dadaab å være siste håp for å kunne overleve.
I nøden melder de seg som flyktninger fra Somalia for å få mat og vann og legehjelp for sine underernærte små.
Etnisk er de somaliere de også og snakker samme språk som flyktningene som kommer østfra over grensen.
Det er ikke mulig for registreringsapparatet i flyktningeleiren der å se eller høre forskjell på en somalier fra Kenya og en som kommer fra det krigsherjede nabolandet. Ikke gjøres det noe forsøk, heller.
- Les også:
- Les også: