– Eg er skuffa, seier dyreaktivisten Zhang Xiaohai til NRK.
Han er ein av dyrevernarane som reagerer på at bjørnegalle er blant ingrediensane i medisin Kinas helsemyndigheiter no anbefaler i behandlinga av Covid-19-pasientar.
Zhang har brukt elleve år av livet på å redda svartbjørnane frå oppdrett, men opplever no at næringa med tapping av bjørnegalle til tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er i vekst.
Bjørnegalle blir brukt til å behandla pasientar med lungebetennelse og bronkitt, og no altså Covid-19.
Suksess
Ni av ti kinesiske Covid-19 pasientar har fått behandling med TKM, i tillegg til vestleg medisin.
Dei som har milde symptom får urter, men dei som er alvorleg sjuke, får blant anna medisinen Tangreqin, som inneheld bjørnegalle.
Ekspertlegen Jiang Liangduo, ved sjukehuset Dongzhimen TKM, meiner det har gitt suksess.
– I Kina har me generelt færre døde koronapasientar enn andre land. Det er fordi andre ikkje har brukt tradisjonell kinesisk medisin, og ikkje kjenner til bruken av den, seier Jiang, til NRK.
- Vil du ha vekebrev frå Urix? Klikk her
Legen møter oss på sitt kontor, der han skriv ut reseptar på koronamedisinen han sjølv har vore med på å utvikla.
Jiang meiner bjørnegalle er avgjerande for å kunne kurera intensivpasientar, og at det i dag ikkje finst gode alternativ.
– Me arbeider med å utvikla ein syntetisk erstattar, men me har ikkje klart det så langt, seier legen.
Oppdrett
I februar innførte Kina eit midlertidig forbod mot handel med ville dyr til mat, også i oppdrett, men til medisin er det framleis lov.
Sjølv om svartbjørn er ein utryddingstruga art, er det i Kina fullt lovleg å bruka desse dyra i medisin, så lenge dei er i oppdrett, og ikkje lever vilt.
– Før i tida blei dyra jakta på og drepne for deira galle, men det var utfordrande, så det var lite brukt. No kan me tappe galle frå bjørnar som er i oppdrett, og det er ok, seier Jiang.
I reklamevideoen til ein av dei største aktørane på marknaden, selskapet Guizhentang farmasøytiske, heiter det at dei har funne metodar som ikkje påfører bjørnane smerte.
Dyrevernaren Zhang er ikkje samd i dette, og viser til at bjørnane blir tappa for galle kvar dag gjennom eit hol i kroppen, og at dei har lange opphald i små bur.
– Du kan sjølv tenka deg at om du har eit sår i kroppen som ikkje gror på ti år, kor grufullt det er. Dessutan får dei mentale problem. Dei bit i bura og brekk tennene, som igjen fører til tannverk. Smerta ville ha gjort kven som helst gal, seier Zhang.
I vekst
Ifølgje tidlegare undersøkingar er mange kinesarar i mot denne industrien, men Zhang meiner at næringa likevel er i vekst.
– Bjørnegalle- og TKM-industrien prøver å påverke politikken til sin fordel fordi dei vil ha større forteneste, seier han.
Han meiner at bruken av galle frå bjørn, i til dømes augedropar, er eit eksempel på at næringa utviklar nye produkt, for at industrien skal bli større.
Dyrevernaren meiner at styresmaktene sender feil signal når dei no har anbefalt bjørnegalle i TKM.
– Det er verst for bjørnen, men sjølv om det er forbode å laga medisin ut av horna til tigrar og nashorn, er det også risikabelt for desse artane, seier Zhang.
Han fryktar at den ulovlege handelen skal blomstra.
Guizhentang farmasøytiske har ikkje svart på NRKs oppfordring om tilsvar på kritikken om at bjørnane har det vondt, eller på at dette selskapet og bransjen offensivt søker vekst.