NRK Meny
Normal

Irlands ulykksalige elendighet

Irene - kjent for sitt gode humør og sin lystighet - er ikke seg selv. De er deprimerte og sinna. For det er lite å smile av på den grønne øya for tiden.

IRELAND

Statsminister Brian Cowen står ikke høyt i kurs om dagen. Det er får skylda for regjeringens manglende styring.

Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters

Storbritannia: Gry Blekastad Almås

Korrespondentbrevet denne uken er postlagt i Dublin.

Hør brevet som lyd:

- Artig du spør meg om selvmord. Drosjesjåføren er like opplyst, engasjert og snakkesalig som irske drosjesjåfører flest. Og dem er det ikke få av nå for tiden.

Sjåføren forteller at moren hans tok livet av seg for åtte år siden, forteller han. Men han har også hatt mange kolleger som valgt å avslutte livet alt for tidlig.

Selv er han tørrlagt alkoholiker med stadig dårligere råd.

Etter at arbeidsløse bygningsarbeidere fikk drosjeløyver i trøst, har Dublin nå like mange drosjer som New York. Vår mann må jobbe dobbelt så mye for halve lønna.

Drosjesjåfør Sligo

I Irlands drosjer får man høre sannheten.

Foto: NRK

Elendighetsbeskrivelser er det mange av i Irland. Drosjenæringen er i krise, men det er også hele det irske samfunnet.

Sjåførens sønn, Eamon Kidd, er 24 år og elektriker av yrke. Men ingen trenger tjenestene hans lenger. Til uka emigrerer han til Australia. Vet ikke når han kommer tilbake, eller om.

I kveld er det hans tur til å holde avskjedsfest, slike fester er noe av det som holder irske puber i live disse dager.

Den store folkevinneren?

Det er en knapp uke til Irland velger ny regjering. Ikke én av de mange vi stopper på gata er likegyldig til valget, med unntak av en førstegangsvelger som kaller seg anarkist.

Og det store engasjementet er ganske oppsiktsvekkende, med tanke på at nesten ingen av dem vi treffer har funnet et parti som innfrir deres behov.

De ser ikke forskjell på politikken de fem partiene fører, de tror ikke noen kan snu den nedadgående spiralen landet befinner seg i. De vet bare at de sårt trenger forandring.

Vi ser heller ikke forskjell på de fem partilederne. Bildet på TV-skjermen er i grunnen ganske komisk.

Fem godt voksne menn i en halvsirkel på et podium i en av valgkampens partilederdebatter.

Alle i mørk dress, og med ett unntak har alle også rødt slips. Mannen til venstre er helt sprø, han har valgt lyseblått selv om han representerer De Grønne.... Og mannen til høyre har skjegg og heter Gerry Adams.

Ellers er de helt like. Både inni og utapå.

Valgdebatt i Irland

Ikke så rart velgerne har problemer med å skille den ene fra den andre. F.v. John Gormley fra De grønne, Eamon Gilmore fra Labour, Enda Kenny fra Fine Gae, Micheal Martin fra Fianna Fail og til slutt Gerry Adams fra Sinn Fein.

Foto: Julien Behal / Afp

Gerry Adams har takket farvel til nordirsk og britisk politikk for å satse på en plass i Irlands parlament, the Dáil Éireann.

Han er republikaneren som fortsatt benekter en bakgrunn i den irske republikanske hæren, IRA. Som ikke fikk Nobels fredspris, men som spilte en viktig rolle i arbeidet med å få til fredsavtalen for Nord-Irland.

Dette nyter han respekt for, men nå får han kritikk for manglende kunnskap om økonomiske forhold.

Dette valget handler tross alt ikke om noe annet enn økonomi, og hva vet vel han om å skape vekst og arbeidsplasser? Forresten, valget handler også om å skape optimisme og håp. Og det vet muligens Gerry Adams noe om.

Som julekvelden på kjerringa

Vi bestemmer oss for å oppsøke mer elendighet, selv om det føles som om vi allerede har fått en overdose. Det bærer rett vest.

På vei ut av Dublin passerer vi først grå murhus med piper på rekke og rad. Deretter speilblanke nybygg i jappestil med leiligheter og kontorlokaler til salgs og til leie.

Så forandrer landskapet seg gradvis. Vi passerer grønne åser med hvite prikker, sauer på beite. En gravplass for gamle kjøretøyer. På høyre side fyker en forlatt byggeplass forbi oss. Et sementfundament med armeringsjernet stikkende opp.

Et av de mange vitnesbyrdene om krisa som kom som kjerringa på julekvelden. Bygningsarbeiderne som mistet jobben i byggeprosessen, da bankene ikke lenger kunne betjene gjelden sin og byggeboomen fikk en brå slutt.

Tre timer senere er vi i Sligo. Over havet herfra, i rett linje, ligger New York. Herfra utvandret 30.000 mennesker under hungersnøden på midten av 1800-tallet.

Vi gjør samme øvelse som i Dublin, vi spør drosjesjåføren hvordan livet i Sligo er. Svaret kommer før spørsmålet er ferdig stilt.

- Bad, sier han bare.

- Livet er dårlig. Irland går dårlig, bankene gir ikke småbedrifter lån, folk har ikke arbeid å leve av, de fleste emigrerer. Bad.

Under lysekronene

Og apropos depresjoner, hotellet vårt er et ombygd psykiatrisk sykehus. Et forblåst steinslott i utkanten av byen.

Rommet speiler ikke den økonomiske situasjonen i landet, det er gedigent og storslått. Og det er ikke et rom, det er en hel leilighet. Med stor stue og spisestue, høyt under taket, gedigne vinduer, i tillegg til soverom, kjøkken, kontor og bad. Og med lysekroner i krystall over seng og bord og do, faktisk.

Et sanatorium hvor en oljerik nordmann kan prøve å forstå hvordan livet ville sett ut hvis hun mistet jobben, ikke kunne betale regningene sine, hvis alt håp var ute og selv pensjonsfondet tok slutt.

Da var det antageligvis bare å pakke snippsekken og søke lykken i andre deler av verden.

Hotell i Sligo

Hotellstandarden i Sligo er langt fra representativ for ståa i Irland, hvor mange kjemper for hus og hjem.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

De sier det ikke er like ille som før, det å utvandre. De som emigrerte fra sult og fattigdom i Irland på 1800-tallet, og de var mange, kom aldri tilbake. Amerika var langt unna, det var ikke bare å sette seg på et fly og reise hjem på ferie.

Helt fram til 1980-tallet har utvandring preget Irland.

Men så ble det bedre tider med økonomisk vekst, «Den keltiske tiger» tok irene til himmels og plutselig var det en strøm av folk som flyttet til Irland, ikke fra. Inntil boblen sprakk.

Småpalasser på rad og rekke

Historisk har de som flyttet vært unge og uten utdanning. I dag er de også unge, men de har en utdanning. Irland er blant de landene som har den høyest utdannede befolkning i verden. Så de er attraktive arbeidstakere i land med større behov for arbeidskraften deres enn hjemme.

Hjemme er ledigheten oppe i 14 prosent, og dobbelt så høy blant de unge.

De som er så heldige å ha en jobb, har måttet tåle å gå betydelig ned i lønn for å beholde den. Og mange står opp hver morgen uten å vite om det dukker opp en arbeidsoppgave i løpet av dagen. Samtidig øker utgiftene. De har fortsatt gjeld på det huset de fikk bygd da bankene kastet penger etter dem.

Vi kjører gjennom et område med nybygde eneboliger litt utenfor Sligo. Husene er gigantiske. Det er veldig synlig at beboerne har hatt godt med penger.

Men guiden vår forklarer at det har de ikke nå lenger. Hvert hus rommer en tragisk skjebne. Der bor rørleggeren som knapt har oppdrag til jobb et par dager i uka. Og der bodde mannen som måtte forlate kone og barn for å jobbe i Dubai.

De har alle regninger og gjeld som hoper seg opp, men de har også et hus som ikke er salgbart, det fins ingen kjøpere.

Mye vil ha mer

- Grådighet!

Ordet blir uttalt hardt, og det gjentas. Av veldig mange vi snakker med. Og de sier bare det. Grådighet!

Det skal forklare hvordan Irland har havnet i denne situasjonen.

Først og fremst var bankene grådige. Mye vil ha mer, er det noe som heter, og det ender gjerne med for mye. Og overmot smitter, så folk ble grådige de også.

Brukte penger over evne, tenkte ikke framover, bygde seg for store og fine hus. For ingenting varer evig, det har irene nå lært.

Og nå er reservene tomme. De som hadde penger i banken, har puttet dem i madrassen. Men også der begynner det å bli slunkent.

Samme ulla...

Det vi ser av arbeidsløshet og utvandring nå, er bare begynnelsen, tror mange. For det er ett ord til som går igjen i irenes vokabular for tiden, og det er tillit.

Eller rettere sagt, mangel på tillit. Først røyk tilliten til bankene, deretter til politikerne - som verken stanset bankene eller har klart å rydde opp etter dem.

På fredag skal folk prøve å mobilisere ny tillit til nye politikere, men få av dem vi snakker med har bestemt seg for hvem de skal stemme på.

Partiene er, som tidligere nevnt, samme ulla hele gjengen. Tilliten til kirken er også borte, etter pedofiliskandalene som er rullet opp.

Valgplakat Irland

Valgplakater finnes over alt. Men de er like lite populære, de som er avbildet.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

- Det er som om alle fundamenter ved lokalsamfunnet vårt er borte, sier lederen av en gælisk fotballklubb på landsbygda.

Han mener klubben er det siste holdepunktet folk har. Landsbyens innbyggere samles rundt kamper og andre arrangementer i klubbens regi. Spillerne får respekt for innsatsen, også de som har mistet jobb og inntekt og er i ferd med miste selvrespekten. Og det gjelder de fleste av spillerne på laget hans.

På toppen i produktivitet

Det er en deprimerende reise jeg er på. Men det fins lyspunkter.

Irske myndigheter sender meg e-poster med jevne mellomrom. De forteller positive nyheter. Om Irland som er den nest mest globaliserte økonomien i verden, for eksempel, ifølge en rangering gjort av selskapet Ernst and Young.

Landet har lav bedriftsbeskatning, er et attraktivt sted for etablering av internasjonale bedrifter, de er stolte av at både Facebook og Google har etablert seg i Dublin.

Og amerikansk statistikk viser at Irland er helt i toppen når det gjelder produktivitet målt per time arbeid. På topp sammen med Norge, for øvrig. Og eksporttallene går oppover.

Så hadde det ikke vært for bankgjelden som regjeringen har påtatt seg ansvaret for, så hadde det ikke stått så ille til.

Underskuddet på statsbudsjettet skulle de alltids ha klart å kvitte seg med. Men EU har stilt opp med kriselån med rentebetingelser som nå er blitt hett valgkampstoff.

Det er ikke riktig at irske skattebetalere skal betale for bankenes dumhet, mener opposisjonen. Eurolandene må vise mer solidaritet, ellers står hele det europeiske prosjektet i fare.

Fredag er det valg. Men drosjesjåførens sønn, Eamon Kidd, har valgt allerede. Valgvinneren ble Australia.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt