Lovet valgreform og magre tider

Det britiske parlamentet ble åpnet med pomp, prakt og århundregamle ritualer.

Dronningen ankom som vanlig Westminster-bygningen i den gullbelagte hestevognen, trukket av nystriglede hester gjennom Londons gater.

I brodert hvit aftenkjole, med krone på hodet og den røde og hvite hermelinpelsen utover gulvet, leste hun opp regjeringserklæringen for det kommende året til den historiske koalisjonsregjeringen mellom De konservative og Liberaldemokratene.

Bakerst i salen i Overhuset - hvor seremonien har funnet sted siden 1642 - stod statsminister David Cameron og visestatsminister Nick Clegg side om side - like alvorstynget av det historiske øyeblikket begge to.

Den forrige statsministeren, Gordon Brown, var ikke å se. I stedet var det Labours fungerende partileder Harriet Harman, som opposisjonens leder, som gikk side om side med Cameron på veien fra Underhuset.

• Les: Dronningen med spareplan

Hestekur

For selv om enkelte av Overhusets kvinnelig medlemmer også hadde tatt frem tiaraen, og detaljene var utelatt i trontalen, er det tydelig at det ikke venter noen økonomisk fest for den jevne brite i årene fremover.

- Førsteprioriteten for regjeringen er å gjenopprette balansen i økonomien, med reduksjon av statsgjelden og økonomisk vekst, leste dronningen.

Det betyr intet mindre enn en hestekur. Blant annet må statspensjonister trolig belage seg på å arbeide til de blir 66 år tidligere enn antatt og en mulig samording mellom pensjon og øvrige inntekter. Dette skal nå «ses på», som det heter. Det blir også ansettelsesstopp i offentlig forvaltning, og byråkratiet skal gjennomgå slankekur.

Den nye regjeringen under ledelse av statsminister David Cameron har lovet å redusere det rekordstore britiske statsunderskuddet på vel 160 milliarder pund.

• Les: Labours avskjedshilsen: – Alle pengene er borte

6,2 milliarder pund, eller rundt 58 milliarder kroner, skal tas allerede i år. Selv om såkalte førstelinjetjenester innen skole, det offentlige helsevesenet og tiltak for de fattigste skal skjermes, er det ingen som fullt og helt tror på dette. For også der kreves det «effektivisering».

All offentlig pengebruk som ikke er fullt og helt nødvendig skal stanses; IT-prosjekter legges på is, utenrikstjenesten skjæres ned, det blir forbud mot møbel- og andre ikke-prekære innkjøp, internasjonale og lokale samarbeidsprosjekter stanses.

Kultur og sport må belage seg på færre overførte kroner, støtteordninger for små bedrifter og subsidiehjelp for å sysselsette langtidsledige forsvinner. Bilistene må selv betale for nye veier og jernbanen vil få mindre støtte - muligens delprivatiseres.

Listen om ble lekket i går, er allerede lang. Det eneste området som ikke får kutt, er forsvaret.

• Hele kuttlisten hos The Times
• Les: Britiske ministere vedtok lønnskutt
• Les: Osborne varsler budsjettkutt

Reformer på vei

Ifølge trontalen skal regjeringen og ministrene sette krefter inn på å skape nye og trygge arbeidsplasser i et fleksibelt arbeidsliv med likelønn som mål. Og skattesystemet skal bli enklere. Mens finansnæringen skal holdes strammere i tøylene, blant annet av den engelske sentralbanken.

Noen satser ble likevel varslet midt i sparingen.

Økonomien og det britiske samfunnet skal vris mot en mer miljøvennlig retning.

For å sikre alle briter tilgang på en digital fremtid, prioriteres det nå utbygging av bredbånd over hele Storbritannia. Også høyhastighetstog mener man det er behov for å prioritere - selv i krisetider.

Skoler skal gjøres bedre, lærere og rektorer skal få større faglig frihet og private skal får drive offentlig skoler - det siste i tråd med de konservatives valgløfter.

Liberaldemokratene på sin side har fått igjennom en storsatsing for å forbedre fattige barns skolemuligheter. Til gjengjeld kuttes det 10.000 universitetsplasser.

Velferdssystemet skal reformeres, for å gjøre ytelsene mer samordnet og enklere, som det heter, offentlig tjenester skal forbedres og noen skal få konkurranse fra private - blant annet post og jernbane.

Rettighetene til den enkelte borger i det moderne samfunnet, som bruk av overvåkingsbilder og DNA-bevis, skal bedres og forslaget om obligatorisk ID-kort vrakes.

Borgerne skal få lov til å velge hvem de vil ha som politisjefer, og det ligger an til en ny grensepolitistyrke for å bekjempe organisert kriminalitet - og det innføres et årlig tak på innvandrere fra ikke-EU-land.

Frihet, ansvar og rettferdighet var gjennomgående honnørod i trontalen.

Analytikere er allerede usikker på hva som kan betegnes som fremskritt, hva som er systemendring og hva som er rent valgflesk som ikke kommer til å la seg gjennomføre.

Valgreformen

En ventet revolusjon ble også berørt. Nemlig valgsystemet.

Det har vært Liberaldemokratenes kampsak i åresvis, og soleklare krav for å sikre flertallet for De konservative i Underhuset - etter valgresultatet klart og det vippende parlamentet en realitet.

- Det blir reformer både i parlamentet og i valgsystemet for å gjenopprette tilliten til politikken, sa dronningen i den samme nøytrale tonen hun leser trontalen med i år etter år. Dette var den 56. gangen.

- Parlamentsperioden blir nå fastsatt til fem år,, forslag til valgreform sendes ut til folkeavstemning og det blir justering til mer rettferdige valgkretser, varslet hun.

Det nåværende systemet med flertallsvalg i enmannskretser - hvor vinneren får alt og partiene på andre og tredjeplass med videre får ingen uttelling - favoriserer de to store partiene stort.

Samtidig har valgkretsfordelingen - med mindre valgkretser med lang færre stemmer bak hvert mandat i Nord-England og Skottland og motsatt i folkerike Sør-England - lenge vært til fordel for arbeiderpartiet.

Med en mulig omlegging til et mer proposjonalt valgsystem, har Liberaldemokratene vunnet en stor og historisk seier - selv om den ikke er i boks foreløpig. Men et stort flertall av velgerne sa seg i valgkampen enig at en endring er høyst tiltrengt.

En oppløsning av parlamentet utover de faste valgperiodene på fem år, vil trenge tilslutning av 55 prosent av representantene i Underhuset. Nå bestemmer statsministeren helt og holdent alene.

Med den svært ødeleggende refusjonsskandalen friskt i minne, varslet dronningen på vegne av regjeringen at parlamentsmedlemmer som misbruker sin stilling, nå kan bli kastet ut av parlamentet.

Det skal også bli færre representanter der.

Det skal også holdes folkeavstemning om alle større maktoverføringer til EU-organer - her har de konservative EU-skeptikerne vunnet over de langt mer EU-glade Liberaldemokratene.

Og britene må stemme over mer - en folkeavstemning om mer makt til selvstyreregjeringen og parlamentet i Skottland er også underveis. Også Wales vil få økende selvstyre.

Men før den tid, venter flere dagers debatt i Underhuset.