– Da Elizabeth ble født, var nok tanken på at dette var et fremtidig dronningemne fjern, sier historiker og forfatter Tor Bomann-Larsen.
For da hun ble født, var bestefar Georg V konge av Storbritannia, og det var hans eldste sønn, prins Edvard – Elizabeths onkel – som skulle arve tronen.
Det gjorde han da kong Georg V døde i 1936, omgitt av familien. Den sene januarkvelden, like etter at kongens liv hadde ebbet ut, tok enkedronningen hånden til sin eldste sønn, kysset den og sa: «Deres majestet».
Edvard, den nye britiske kongen, var da 41 år, ugift og hadde ingen barn.
– Men det var nok ikke mange som trodde at han ikke skulle produsere en tronarving. Han var en meget omsvermet mann og ble kalt «prince charming», sier Bomann-Larsen.
Anonym oppvekst
Elizabeth vokste dermed opp som relativt anonym og var ikke i rett linje som arving til tronen, påpeker historikeren, og med en far som heller ikke på noen måte var forberedt på en rolle som statsoverhode.
Det tok en dramatisk vending i 1936, da Elizabeth var ti år.
For hennes onkel, kong Edvard VIII, hadde ikke engang vært konge i ett år da han bestemte seg for å abdisere.
Han hadde lenge datet den amerikanske kvinnen Wallis Simpson og ønsket å gifte seg med henne.
Problemet var bare at hun allerede hadde vært gift – og skilt – to ganger.
Mange hadde trodd at Edvard ville finne seg et mer passende koneemne når han ble konge, men han overrasket alle med sin dramatiske beslutning om å si fra seg tronen.
– Edvard ble konge i januar 1936 og abdiserte i desember samme år. Han rakk ikke engang å bli kronet. Dermed ble broren hans kastet inn i dette med sin kone og sine to døtre, Elizabeth og Margareth, sier Bomann-Larsen.
Fikk monarkiet i fanget
Elizabeths far het Albert, men tok kongenavnet Georg VI da han overraskende måtte overta tronen.
Plutselig hadde han og eldstedatteren Elizabeth, som da ble det vi i Norge ville ha kalt kronprinsesse som den første i arverekkefølgen, fått dynastiet og kongeriket i fanget.
– Jeg tror det kom som et sjokk på ham. Det ble et traume som han bar med seg hele det ikke altfor lange livet hans: Broren kastet ham inn i det ved å svikte plikten sin og legge den over på sin yngre bror, som fikk den enten han ville eller ikke, enten han var forberedt eller ikke, sier Bomann-Larsen.
I mai 1937, den dagen Edvard VIII egentlig skulle ha blitt kronet, var det Elizabeths far som ble kronet.
– Det fascinerende ved Edvards abdikasjon, er at den ikke rokket ved kongedømmet. Han abdiserte før den planlagte kroningsseremonien, men kroningen gikk sin gang. Det eneste man gjorde, var å bytte ut kongen, sier Bomann-Larsen.
– Dermed duret monarkiet videre som om ingenting hadde skjedd. Det er interessant hvordan individet er underordnet institusjonen.
«Vier hele mitt liv til deres tjeneste»
Elizabeth fikk privat hjemmeundervisning og tjenestegjorde etter hvert i den britiske hæren.
I 1947 var hun på sin første offisielle utenlandsreise, da hun og kongefamilien besøkte Sør-Afrika. I løpet av besøket fylte hun 21 år og ble myndig.
I den anledning holdt den unge tronarvingen en av sine første offisielle taler og gjorde det klart at hun var beredt til å sette plikten først:
«Jeg gir mitt høytidelige løfte om dedikasjon til hele imperiet. Det er ganske så enkelt: Jeg erklærer for dere alle at jeg vier hele mitt liv, enten det blir langt eller kort, til deres tjeneste.»
– Hun gikk «all in» hele veien fra myndighetstalen og fylte rollen, sier Bomann-Larsen.
Få år senere døde kong Georg VI av lungekreft, bare 56 år gammel. Britenes nye monark var 25 år gamle dronning Elizabeth II.
Nå feires den 96 år gamle dronningens 70 år på tronen.
Hun var prinsessen som plutselig ble den første i arverekken til den britiske tronen. Og er blitt den lengstsittende britiske monark.
– Hun har gjort jobben sin hele veien. Det er ikke lite, sier Bomann-Larsen.
– Man kan sikkert si både positive og negative ting om hvordan hun har fylt rollen sin, og sånn vil det være gjennom 70 år, men hun har aldri sviktet plikten.