Amerikansk UD mener dronestyrten var et uhell

Det var en amerikansk drone av typen MQ-9 Reaper som var involvert i det amerikanerne kaller et sammenstøt med et russisk jagerfly tirsdag.

USA kaller hendelsen «uansvarlig», mens Russland hevder de aldri var i kontakt med dronen.

En talsperson for Det amerikanske utenriksdepartementet sier i ettermiddag at det trolig var et uhell som førte til at dronen styrtet etter å ha blitt avskåret av russiske kampfly.

– Dronestyrten var trolig utilsiktet fra russisk side, sier talsperson Ned Price til TV-stasjonen MSNBC.

Det er en mildere ordbruk enn det amerikanske myndigheter hittil har brukt.

Det russiske forsvarsdepartementet sier at forsvarsministerene i USA og Russland har snakket sammen i dag. Det melder russiske medier ifølge Reuters.

Forsvarsminister Lloyd Austin sier at Russland må operere militære fly på en sikker og profesjonell måte. Og at USA vil fly der de kan innenfor folkeretten.

Russland vil ha vraket

I ettermiddag sier lederen for Det russiske sikkerhetsrådet at russiske myndigheter ønsker å heve vraket av den amerikanske dronen.

– Jeg vet ikke om vi vil klare å heve den eller ikke, men det må gjøres, sa Nikolaj Patrusjev til statlig russisk TV ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Lederen for Russlands utenlandsetterretning sier ifølge AFP at landet teknisk sett er i stand til å få opp det som er igjen av dronen.

En talsperson for Det hvite hus sier til CNN at det er svært dypt vann på stedet der dronen styrtet i Svartehavet. Derfor er amerikanske myndigheter usikre på om det er mulig å heve vraket.

I kveld sier USAs forsvarssjef Mark Milley at vraket etter dronen ligger på mellom 1200 og 1500 meters dyp. Det skal ha brutt opp i flere deler og skal være vanskelig å få opp.

Full av teknologi

Professor ved Stabsskolen til Forsvaret, Tormod Heier, sier til NRK at Russland har en egeninteresse i å få opp det som måtte være i gjen av den amerikanske dronen.

Han påpeker at russerne kan ha god bruk for den moderne teknologien til amerikanerne.

– Dronen er full av sensorer og den kan ha laserstyrte raketter. I tillegg utvikles det nå raketter som kan skyte ned andre mål i lufta, sier den norske eksperten.

Ifølge Heier forsyner disse dronene ukrainske militære styrker med mye presise måldata.

For eksempel om forflytninger som den russiske hæren foretar.

– Et signal

Heier tror også at pilotene i de russiske flyene mest sannsynlig har fått beskjed fra politisk hold om å hindre eller ødelegge dronen.

– Men det må ses på som et signal fra Russland. De ønsker å fremstå som farlige og uforutsigbare, slik at man i størst mulig grad greier å skremme USA og Vesten fra å opprettholde samholdet og solidariteten med Ukraina, sier han.

– Det er jo den vestlige hjelpen til Ukraina som er hovedårsaken til at Russland ikke vinner frem i Ukraina-krigen, påpeker Heier.

Russland omtalte tirsdag dronen som en «inntrenger». De hevder deres piloter hverken skjøt mot eller var i kontakt med dronen, og hevder den styrtet etter «en skarp manøver».

Ikke kontakt mellom USA og Russland

Amerikanske myndigheter sier onsdag ettermiddag at dronen fremdeles ikke er funnet. En talsmann for Det hvite hus, John Kirby, sier i et intervju med CNN, at det er uvisst om de noen gang kommer til å finne dronen i Svartehavet.

Amerikanerne undersøker nå bildemateriale som ble samlet inn i forbindelse med hendelsen.

Forholdet til USA er så dårlig som det aldri har vært som følge av dronekollisjonen, ifølge Kreml.

Det har ikke vært noen kontakt på toppnivå mellom USA og Russland siden hendelsen, men Russland kommer ikke til å nekte konstruktiv dialog, sier president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov onsdag.

Men Tormod Heier tror ikke at hendelsen tirsdag vil føre til en eskalering av Ukraina-krigen.

– Dette er utelukkende en politisk signalisering og dette vet amerikanerne veldig godt. Dermed vil de antagelig ikke gjøre stort mer med dette enn å innkalle den russiske ambassadøren på teppet og si ifra.

– Både Russland og USA har sterke egeninteresser av å ikke eskalere denne krigen eller å øke spenningsnivået mellom disse to militære supermaktene.

– Jeg forventer ingen stor militær reaksjon fra amerikanernes side. Det har ikke amerikanerne noen interesse av, og det har heller ikke russerne noen interesse av, kommenterer han.

– Redd for slike hendelser

Seniorforsker ved Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen, forklarer at Russland og USA helt siden annekteringen av Krim-halvøya har vært tett på hverandre i Svartehavet.

– Kan dette sammenstøtet potensielt dra Nato direkte inn i konflikten?

– Det er det ingen som kan si noe sikkert om ennå. Nettopp derfor er man redd for slike hendelser og nettopp derfor er det farlig at man nå går så tett, forteller Wilhelmsen.

Om denne enkelthendelsen vil kunne føre til en eskalering av konflikten er ifølge Wilhelmsen mye opp til Russland.

– Det skumle med dette er at amerikanernes støtte til ukrainerne har vært begrenset til våpenleveranser og militær assistanse, inkludert etterretningsstøtte og trening av personell, nettopp for å unngå at USA og Nato kommer i direkte konfrontasjon med Russland.

Men selv om Wilhelmsen kaller hendelsen bekymringsfull, tror hun ingen av partene på nåværende tidspunkt ønsker en eskalering.

Mest bekymret for såkalte tekniske feil

Tormod Heier seier at det har vært mange andre konfrontasjoner mellom USA og Russland før Ukraina-krigen.

– Men bakteppet denne gangen med Ukraina-krigen er selvfølgelig litt mer alvorlig, men det vi har sett ett år inn i krigen er at de militære styrkene på russisk og amerikansk side er under sterk politisk kontroll.

– Så langt under krigen har vi ikke sett noen unødvendige provokasjoner fra noen av disse partene. Det jeg er mest bekymret for er såkalte tekniske feil, eller misforståelser som kommer ut av kontroll fordi man tror at den ene parten angriper. Men denne situasjonen tror jeg ikke faller inn under denne kategorien, kommenterer han.