Trappene ned til øvingsrommet er dekket med reklame for dansetimer og fremtidige auditioner. Hit kommer alle de profesjonelle danserne i Roma som ønsker å leve av dansen og gjøre en karriere som dansere enten på TV eller i teatertropper.
Alle vil være på TV
– Alle vil være på TV, og hit kommer det tusenvis av jenter som alle har den samme drømmen. De vil leve av dansen, forteller Roberta Fontana, som trener de unge og håpefulle.
Og mange har allerede klart å komme gjennom det trange nåløyet.
– Jeg har danset på flere TV-show allerede, men det er fryktelig vanskelig å nå opp. På den forrige auditionen jeg var på, konkurrerte jeg med 240 dansere om bare seks jobber, og jeg var en av de heldige, forteller 24 år gamle Alessia Lasavio og får misunnelige blikk fra sin navnesøster, 18 år gamle Alessia Zaccovia.
Hun har ennå ikke vært på TV, men har sine drømmer.
– Jeg har alltid danset og drømmer om å bli med i en dansetropp på et teater, eller å få danse på TV, sier 18-åringen med et skjevt smil.
– Ikke bare er det vanskelig å få jobb, det er enda vanskeligere å holde på den. Det er så utrolig mange om beinet nå, sier Lasavio.
– Utseende slår alltid talent
En som har klart seg og overlevd mer en 26 år i italiensk showbiz er Cristiana Ciacci.
Hun tar imot NRK med et stort smil og viser oss rundt i kjellerstuen, som er omkranset av snøkuler, tørkede blomster og hennes store lidenskap ved siden av sangen: 74 feer.
Da hun startet sin karriere som 13-åring, så verden annerledes ut, og ikke minst så kvinnene annerledes ut. Jaget etter de perfekte leppene og den smale midjen var ikke der den gangen.
– Det er veldig vanskelig å få jobb i italiensk showbiz i dag, men er du pen, så går det mye lettere. Dessverre slår utseende alltid talent her i Italia, sier hun oppgitt.
Eneste bransjen som vokser
I Roma alene er det nesten 7500 skjønnhetssalonger som sysselsetter over 11.500 mennesker. Dette er faktisk den eneste bransjen som vokser i den kriserammede italienske hovedstaden og distriktene rundt.
– Skjønnhetssalonger er helt vanlig her i Italia. For i dette samfunnet har du ikke en sjanse hvis du ikke ser bra ut, sier Ciacci.
I et av de mer fasjonable strøkene i Roma har Patrizia Aiza akkurat etablert den nye skjønnhetssalongen «Estetica 54» sammen med sin mann. Selv har hun vært i bransjen siden 1985.
– De fleste kommer hit for å føle seg bedre, men også fordi TV bare viser bilder av vakre, unge mennesker, sier Aiza.
Salongen har nå en voldsom pågang av kvinner, til tross for krisen som preger landet.
– Jeg opplever det slik at italienske kvinner heller kjøper en kjole mindre og tar færre restaurantbesøk før de dropper avtalen på skjønnhetssalongen.
Slik har det ikke alltid vært.
– Før spilte det ikke noen rolle om en kvinne var pen eller ikke, men nå er det et viktig kriterium. Det er rett og slett et kjempeproblem at man må være pen for å få jobb her i landet, sier den 68 år gamle sosialantropologen Mia Finrud De Tota til NRK.no.
Hun kjenner den italienske mentaliteten godt etter et langt liv i landet.
– Dette er kvinnekampens store fallitt. Du må rett og slett være pen for å lykkes i Italia under Berlusconi-æraen. Det var ikke slik før.
«Le Veline»
Det stereotype bildet av den italienske kvinnen fremstilles ofte i en av to roller: Enten som husmor eller den lettkledde kvinnen. «Le Veline» er unge, vakre og lettkledde kvinner som fast «tilbehør» i flere TV-program.
De er showgirls som danser i stiletthæler, korte topper og minimale skjørt. Og har for mange unge italienske kvinner drømmejobben. Og for å nå den, gjør mange nesten hva som helst.
– Det er veldig mange om beinet. Tusenvis forsøker seg på audition på de ulike TV-showene, men bare et fåtall kommer gjennom nåløyet. Dessverre blir mange vakre jenter lurt og utnyttet i denne bransjen. Det er et stort problem, sier Ciacci, som startet sin karriere som sanger og danser sammen med sin berømte far Little Tony, en av Italias mest berømte sangere og kjent som Italias Elvis på 60- og 70-tallet.
– Da jeg var 13 ble en av sangerne syke, og jeg måtte steppe inn på kort varsel. Spent og nervøs skalv jeg meg gjennom de første strofene foran 7000 mennesker, forteller hun.
Det var begynnelsen på 26 år i det italienske rampelyset.
Men ikke alle italienske kvinner har det like lett.
Få kvinner i arbeid
Ifølge ferske tall fra OECD er andelen sysselsatte kvinner i Italia kun på 46,5 prosent, noe som er det nest laveste i Europa, bare Hellas har færre kvinner i jobb. Til sammenligning er den tilsvarende andelen i Norge på 73,4 prosent.
Med en stor andel av arbeidsstokken utenfor arbeidslivet sliter Italia dermed med å få sine kvinner i arbeid. For i et land der arbeidsledigheten er på rundt 11 prosent, og et sted der krisen har satt sine tydelige spor, roper mange unge nå på at «kvinnespørsmålet» kommer på dagsorden i valgkampen.
«Italia utnytter ikke sin største menneskelige kapital godt nok, nemlig kvinnene. Dette er et stort tap for den italienske økonomien», skrev to av landets ledende økonomer tidligere i år på forsiden av en landets største aviser. Før de fortsatte inne i avisen: «Italias neste regjering må ta kvinnene på alvor».
Mister jobben ved graviditet
Og hvis det er et punkt som oppsummerer kvinners vanskelige arbeidsvilkår i Italia, så er det fenomenet «dimissioni in bianco», blanko avskjed.
I flere tiår har mange italienske kvinner måttet underskrive på et udatert oppsigelsesbrev som kan bli brukt ved en senere anledning av arbeidsgiver. Et brev som i praksis blir trukket frem den dagen de blir gravide.
I 2011 la det Italienske instituttet for statistikk (IIS) frem tall som viste at rundt 800.000 italienske kvinner en eller annen gang i livet hadde blitt tvunget til å slutte i jobb på grunn av graviditet.
– Dette er helt sjokkerende og totalt ulovlig, men de gjør det likevel, sier Daniela Del Boca, en økonom ved Universitet i Torino til den engelske avisen The Guardian.
Denne praksisen har vært en politisk hodepine i mange år, men som en del av sin nye arbeidsreform tok Mario Monti tak i dette i fjor. Der det ble understreket at praksisen «bryter med fundamentale friheter».
Nå frykter mange at en ny svak regjering ikke vil ha nok makt bak kravene til å håndheve loven.
Nye talenter
For mange kvinner har nok snudd seg vekk i skam og fortvilelse hver gang tidligere statsminister Silvio Berlusconi har prydet forsidene med sine nedsettende uttalelser om kvinner og bilder av hans «Bunga-Bunga-fester». Men en ny tid kan være i emning.
- Les:
– Nå skjer det noe nytt. Det har forandret seg de siste årene med programmer som «Italy got talent» og andre talentshow som ikke bare fokuserer på det ytre, sier Ciacci.
Tilbake i kjelleren på danseinstituttet pakker to blad Alessia sammen treningstøyet og gjør seg klare til nye auditioner og TV-show.
– Jeg håper jeg kommer inn på danseakademiet i Cannes, sier 18 år gamle Alessia med stjerner i øynene.