– Folk tar store sjanser for å komme til oss

Krisekoordinator Brian Moller og anestesilegen Kelly Dilworth kom nylig tilbake fra Syria, der det provisoriske sykehuset ble satt opp i slutten av juni.

Moller forteller via en telekonferanse at de ikke hadde tillatelse fra myndighetene til å sette opp sykehuset. Han vil ikke oppgi nøyaktig hvor sykehuset ligger.

– Vi vet at sykehus har blitt angrepet tidligere. Vi hadde ikke autorisasjon til å være i landet, men regimet visste om oss. De var ikke fornøyde, men vi informerte om hensiktene våre med en gang. De sa at vi var der på vår egen risiko, sier Moller.

Sykehuset ligger i et område som er under opprørernes kontroll, noe som gir legene relativt stor bevegelsesfrihet rundt sykehuset.

– Jeg var imponert over aksepten og støtten fra lokalbefolkningen. Folk kommer med plastposer med utstyr, mat og klær til pasientene, og trenger vi blod kommer det fort 50 mennesker bort for å donere, sier Moller.

Les også: Her hjelpes skadde syrere

Leger rømmer landet

I løpet av de to siste månedene har legene behandlet rundt 350 pasienter, og gjennomført over 150 operasjoner.

Ifølge Dilworth er 90 prosent av pasientene ofre for krigsskader. Av disse behandles rundt 60 prosent for skader som skyldes eksplosjoner, og 40 prosent har skuddskader.

– Det er nærmest umulig å få tilgang til vanlig legehjelp. Regimet har angrepet både sykehus og leger, og mange av legene har rømt landet. Folk med krigsskader unngår gjerne offentlige sykehus, og noen har kommet for sent til at vi har klart å redde dem, sier Dilworth.

Les: HRW: Syrias regjering bomber sykehus
Les: – Folk blir drept helt uten grunn

Sykehuset er opprettet i et forlatt hus, og var operativt etter seks dager. Det består av en operasjonssal, et akuttrom og tolv sykesenger.

– Det er et lite, men effektivt sykehus. Antall pasienter kan utvides til 30, men det er ikke nok. 50 ville heller ikke vært nok, det er enorme behov, sier Moller.

Behandler alle som kommer

Moller sier til NRK at de tar inn alle som oppsøker sykehuset, uten å spørre hvem de er eller hvem de støtter.

– Vi får inn både sivile og militære, barn og kvinner, fra hele landet. Vi tar inn alle som kommer gjennom døra, men samler ikke informasjon om pasientene. Verken nasjonalitet eller politisk tilhørighet, sier Moller.

Legene anslår at rundt ti prosent av pasientene er kvinner, og rundt 20 prosent er under 20 år gamle. Noen har også vært barn under ti år gamle.

Moller forteller at han ikke kjenner til noen andre som jobber på samme måte i Syria, og at ryktene derfor sprer seg raskt.

– Det er veldig vanskelig å få tilgang til legehjelp, og ryktet sprer seg veldig fort. Vi samarbeider også med syriske leger som forteller om sykehuset. Folk tar store sjanser og løper en enorm risiko for å komme til oss, sier Moller.

Les også: - Jeg trodde aldri jeg skulle se familien min igjen

Samarbeider med lokale leger

De sju utenlandske legene har rekruttert lokale leger, sykepleiere og assistenter, og lærer dem opp til å behandle krigsskader.

– Det er veldig varierende standard på de lokale sykepleierne. Vi har satt sammen et team, og de har vært veldig samarbeidsvillige. Det har vært flott å se dem bli stadig bedre og få mer selvtillit, sier Dilworth.

Moller forteller at det er vanskelig å få tak i nødvendig utstyr og forsyninger, men sier at de holder det gående ved hjelp av syriske leger og en «kreativ logistikk».

Legene skryter av solidariteten blant syrerne, men sier at frustrasjonen vokser i lokalbefolkningen.

– Den psykologiske belastningen på befolkningen er enorm. Mange snakker om en følelse av å bli forlatt, og mangel på internasjonal respons. De vil ha en løsning raskt, sier Moller.

Les: Syriske opprørere truer med å vende seg til Al Qaida

– Var ikke forberedt

Moller mener syrerne ble tatt på senga av den hurtige eskaleringen, og forteller at de aller fleste som ikke deltar i krigen, flykter fra landet.

– Denne konflikten gikk ganske raskt fra et opprør til full borgerkrig. Befolkningen var ikke forberedt på dette, og legene var verken forberedt på krigsskader eller det store antallet skadde. Vi ser at flere og flere prøver å rømme landet, sier Moller.

Han har hatt lignende jobber i tolv andre land, de fleste i krigssoner.

– All krig er stygg, og konsekvensene er brutale. Landsmenn dreper landsmenn, og brødre dreper brødre, noen ganger bokstavelig talt. Den psykologiske belastningen er enorm, og vil nok vise seg ganske snart, sier Moller.

Sykehuset er fortsatt operativt, og legene vil bli skiftet ut med jevne mellomrom.

– Arbeidet er stresssende og slitsomt. Vi bodde på sykehuset, og var på jobb 24 timer i døgnet, sier Dilworth