Dramatisk nedgang i Hellas' pengebruk

Hellas reduserte i fjor kraftig i andelen av penger som ble brukt av det offentlige, viser nye tall som er lagt frem.

Hjemløs mann foran minibank

To symboler på gresk fattigdom på ett bilde. En hjemløs mann sover utenfor to minibanker i Athen.

Foto: ARIS MESSINIS / AFP

Grekerne reduserte i 2014 andelen av landets bruttonasjonalprodukt som ble brukt av det offentlige med 10,7 prosentpoeng.

Det viser en fersk rapport fra EUs statistikk-kontor Eurostat om hvor mye av medlemslandenes pengebruk som går gjennom det offentlige.

Den kraftige reduksjonen i Hellas står i sterk kontrast til EU som helhet, der den offentlige andelen gikk ned med 0,5 prosentpoeng i 2014.

Tallene fra EU er en ny bekreftelse på de kraftige kuttene grekerne har gjort de siste årene.

Den britiske økonomen Simon Tilford har tidligere vist at grekerne har kuttet langt mer i de offentlige utgiftene enn de andre kriserammede EU-landene.

Laster Twitter-innhold

Bruker minst på skole og helse

Tallene viser også i hvor stor grad finanskrisen har gått ut over det greske samfunnet.

I 2013 brukte landet 7,6 prosent av de totale offentlige utgiftene på utdanning. Det gjorde Hellas til det EU-landet som bruker minst på utdanning.

I forhold til de landene som bruker mest – Kypros, Latvia og Litauen – bruker Hellas under halvparten så stor andel på utdanning.

Også når det gjelder utgifter til helsevesenet skiller Hellas seg ut ved å bruke langt mindre enn resten av EU.

8,6 prosent av landets offentlige utgifter går til helse, mens gjennomsnittet for EU ligger på 14,7 prosent.

Til gjengjeld er Hellas det landet som bruker mest på det EU-statistikerne kaller «økonomiske forhold».

Asimina Michailidou

Seniorforsker Asimina Michailidou er skeptisk til kuttene den greske regjeringen har gjort.

En drøy fjerdedel av de offentlige utgiftene går til denne posten, en post som i praksis betyr penger betalt for å redde landets bankvesen.

– En tikkende bombe for regjeringen

Seniorforsker ved Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, Asimina Michailidou. er skeptisk til hvor reelle kuttene faktisk er.

– Mye av dette er fordi den forrige regjeringen skulle oppnå målene de hadde lovet i avtalene med troikaen. Derfor sluttet de med å betale penger til leverandører til staten, sier hun til NRK.

Staten betalte ut lønninger og pensjoner, men lot være å betale de skyldte til forskjellige leverandører til sykehus og andre institusjoner.

– De ubetalte regningene r en tikkende bombe som er i hendene på den sittende regjeringen. Og det er de klar over, sier Asimina Michailidou.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt