Drama i avstemning om å bli ny leder i Kongressen – favoritten i trøbbel

Nå øker fallhøyden. Politikerne i Representantenes hus utsatte i natt valget til onsdag kveld norsk tid.

Ingen av de tre avstemningene som ble holdt tirsdag ga Kevin McCarthy flertallet han trenger for å bli leder for Representantenes hus i Kongressen.

Vil ikke trekke seg

Etter det tredje nederlaget sier McCarthy til CNN at han ikke har til hensikt å trekke seg.

Republikanerne har etter mellomvalget i høst fått 222 seter i Representantenes hus. For å bli valgt som «speaker», som det kalles i USA, trenger en kandidat støtte fra mer enn halvparten av de 435 representantene.

Det betyr at en ny leder må ha flertall. Hvis alle politikerne stemmer betyr det støtte fra minst 218 representanter.

Med andre ord: McCarthy får ikke flertall hvis flere enn fire republikanere stemmer på en annen kandidat.

Må «snu» 15 partifeller

Republikaneren Jim Jordan ble nominert av en grupp konservative republikanere som er imot McCarthy. I den tredje avstemningen fikk Kevin McCarthy 202 stemmer, mens 20 stemte på Jordan.

Dette skjedde etter at Jordan selv hadde gitt sin støtte til McCarthy og bedt partifellene stemme på ham.

Etter det økte faktisk antallet som stemte på Jordan fra 19 til 20.

Innen onsdag kveld må McCarthy dermed klare å «snu» 15 partimedlemmer. Hvordan han skal klare det var et stort tema blant analytikerne i CNNs studio i natt. Ingen av dem hadde tro på at det ville bli en lett match.

Blant demokratene stemte samtlige på partiets kandidat, Hakeem Jeffries, i alle tre valgrundene. Han fikk 212 stemmer.

100 år siden sist

Ikke siden 1923 har man trengt mer enn én avstemningsrunde for å velge en kongressleder, skriver BBC.

– I 1855 holdt de imidlertid på i to dager før de hadde valgt en kongressleder, forteller en vakt i representanthusets pressegalleri til NRK.

Representantenes hus har valgt ledere 127 ganger siden 1789.

Det har bare skjedd 14 ganger tidligere at politikerne har trengt flere avstemninger for å velge en ny «speaker», ifølge historiesidene til Det hvite hus.

Det er en stor begivenhet når Kongressen, USAs lovgivende nasjonalforsamling, trer sammen hver januar i Washington D.C.

Det viktigste som først skal skje i Representantenes hus er å velge ny leder. Før dette kan de ikke tiltre. Politikerne i Representantenes hus tas i ed av lederen i Kongressen.

«Speakeren» er den tredje mektigste politikeren i landet, etter presidenten og visepresidenten.

McCarthy har vært favoritt

Det har vært knyttet stor spenning til hvem som skal overta som leder for Kongressen etter demokraten Nancy Pelosi.

Kevin McCarthy fra California har vært den klare favoritten. Han har sittet i Kongressen i 16 år, men har fått en gruppe av ultrakonservative republikanere mot seg.

De mener han ikke er konservativ nok, og krever at han kommer dem i møte på flere områder, skriver CNN.

Minst fem representanter hadde sagt på forhånd at de ikke ønsket McCarthy som leder. Han kan ha maks fire mot seg hvis han skal bli valgt.

Usikkerheten sprer seg

McCarthy vil trolig likevel bli valgt til slutt, mente de fleste analytikere på forhånd. Noe annet ville være et historisk nederlag.

Men usikkerheten sprer seg. Dersom McCarthy går på flere nederlag, kan en utfordrer raskt dukke opp, skriver New York Times.

Så langt har ingen meldt seg. Men avisa nevner Steve Scalise, Jim Jordan og Patrick T. McHenry som mulige kandidater.

Maktskifte i Representantenes hus

Etter mellomvalget i november ble det klart at republikanerne overtar flertallet i Representantenes hus.Demokratene har imidlertid fortsatt flertall i det andre kammeret, Senatet.

Begge flertallene er svært knappe. I Representantenes hus har republikanerne 222 representanter, mens demokratene har 213.

I Senatet har demokratene 51 og republikanerne 49 representanter.

Men den demokratiske senatoren Kyrsten Sinema annonserte før jul at hun vil være uavhengig og ikke lenger en den av den demokratiske partigruppa. Det gjør det demokratiske flertallet syltynt.

Mange ferskinger

12 av dem som nå tar sete i Representantenes hus, har ingen politisk erfaring. Gjennomsnittsalderen er 46 år.

Kvinneandelen har gått ned sammenlignet med den forrige kongressen, mens andelen svarte har gått opp.

En gruppe yngre demokrater et godt stykke ute på venstresiden er også valgt inn.

Maxwell Frost fra Florida er den yngste av dem. Han er bare 25 år gammel.

Tøffere for president Biden

Maktskiftet og det nye flertallet gjør at det blir en betydelig større utfordring for Joe Biden som president, siden han må manøvrere seg gjennom en delt kongress.

Til nå har Biden hatt en enklere vei med demokratisk flertall i begge kamrene.

– Den nye Kongressen vil være forskjellig fra hva vi er vant med. Det blir første gang Joe Biden må håndtere delt lederskap, sier politisk kommentator Caitlin Huey-Burns i CBS.

Partiet som har flertall i hvert av de to kamrene i Kongressen, får alle komiteledervervene. Det er dermed partiet med flertall som bestemmer agendaen.

Det betyr for eksempel at etterforskningen av det som skjedde 6. januar 2021 ikke vil fortsette. Republikanerne vi sette i gang nye etterforskninger, forteller Huey-Burns.

– Republikanerne gikk til valg på å ordne opp i økonomien, og gjøre det økonomisk lettere for alle. Vi vil også se en rekke komitéhøringer mot Joe Biden, ministre og kanskje presidentens sønn, Hunter Biden.

Fiasko for Trump

Hilmar Mjelde, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, sier til NTB at president Biden og hans team er forberedt på den nye situasjonen.

– Biden stålsetter seg. Den viktigste jobben for Det hvite hus er nå å beskytte presidenten mot det republikanske angrepet som nå kommer i Representantenes hus.

Han legger til:

– Det hvite hus vet hva som kommer. De har forberedt seg i lang tid ved å nedsette et eget forsvarsteam, sier Mjelde.

Til tross for nytt flertall i Representantenes hus, ble valgresultatet ansett som en fiasko for Donald Trump og republikanerne.

Demokratene gjorde et historisk godt mellomvalg, og beholdt altså flertallet i Senatet.

Storming og etterforskning

Det sjokkerte en hel verden da Kongressen ble stormet den 6. januar 2021. Fem mennesker døde i forbindelse med stormingen. En av dem var en politimann.

Og stormingen får fortsatt medias oppmerksomhet. En granskningskomité knytter Donald Trump direkte til hendelsen.

Komiteen mener Trump var en del av en kriminell sammensvergelse, og at han har et direkte ansvar for gjerningene.

Granskerne i Representantenes hus i Kongressen intervjuet nesten 1200 personer.

Komiteen har også gått gjennom over én million dokumenter, og innkalt over 100 vitner til utspørring.

• Se dokumentaren «Kongressen under angrep»