De er av papir, men det er alvor for guttene og mennene som styrer dem fra bakken. For denne kampsporten har århundre lange tradisjoner i Afghanistan, og gode drageflygere har høy status.
– Jeg er stolt, fordi drageflyging er positivt. Det finnes ingenting negativt med den. Og folk elsker gode drageflygere, forteller Homayoun.
Han er 17 år, og sammen med kameratene Rehan og Tufan på 15 har han kommet opp på en av høydene med utsikt over byen. Her er hester og menn, ballonger og biler.
Men ingen kvinner. Eller det vil si, ingen kvinner med drager, bare kvinner på drager. For mens mødrene, konene, søstrene og døtrene må holde seg hjemme i tråd med islamsk lov, feirer mennene nyttår etter egen lyst. Og den kyskheten de krever av sine egne kvinner, gjelder ikke for dem avbildet på drager. De kan med fordel vise kroppsdeler afghanske kvinner ellers må skjule.
Jeg spør Fawad på 30 år, med hvit skjorte og dressjakke, om han tror kvinner kan fly drager. Han ser bare rart på meg, før han bare slår fast at kvinner flyr ikke drager. Selv smiler han som et barn når dragen hans kutter naboens snor. Han vant!
Snora er viktig
I dag er arbeidsløshet, fattigdom og krigen glemt. For det er om å gjøre å få tak i den riktige snora til dragen. Det er den som koster mest penger i salgsbodene på høyden.
Dragen får du for mellom halvannen og fire kroner, mens en god snor gjerne koster over 30 kroner. Den må være både smidig og skarp. Hele poenget er å kutte snorene hos flest mulig konkurrenter der opp i lufta. Samtidig må en passe seg for aggressive angrep fra flere kanter.
Homayoun og kameratene føler og veier mange trådsneller før de bestemmer seg. Så spoles tråden over på en kjempesnelle som spinner lett rundt en trepinne når dragene er i lufta.
– Jeg føler meg virkelig glad. Jeg er hundre prosent lykkelig når jeg kutter en annen drage, sier Homayoun.
Den første dragen han sender opp kutter ned én konkurrent før den selv blir felt. Ved neste forsøk svever troikaens rosa drage høyest av alle. Den flyr så langt og så høyt at kameraet ikke klarer å fange den opp. Homayoun med dragen og Rehan med snella smiler. Folk samler seg beundrende rundt dem.
– Pass opp, sier en gutt uten tenner.
Han har fått øye på en grønn drage med onde hensikter. Den grønne må gi seg, eieren hadde for dårlig kontroll med vind og snor. Våre helters rosa feller hele fire drager før den må gi opp. De tapende dragene lander der vinden bestemmer, og skråningene ned mot sentrum er dekket av falne papirhelter.
– Den gikk virkelig langt, sier Homayoun stolt etterpå. Den gikk også høyest. Det var en god konkurranse.
Drageflyging og Taliban
Under Talibans styre, fra 1996 til 2001, var drageflyging forbudt. Begrunnelsen var religiøs, som for så mange andre forbud og påbud.
Jeg har knapt truffet en afghaner som ikke er troende muslim. Men her, som i kristne kulturer, er tolkingen av Skriften ganske så skiftende.
Nå har verken Allah eller Profeten uttalt seg eksplisitt om drageflyging, så det må uansett bli deres etterkommere som står for de praktiske rådene. Drageflyging er, når alt kommer til alt, en ublodig kampsport.
– Folk blir glade av å fly med drager, sier Homayoun.
