Hopp til innhold
Korrespondentbrev

Fra fotballfest til fortvilelse

27. juni 2012 spilte Spania og Portugal semifinale i fotball-EM foran 48.000 tilskuere på Donbas arena. To år senere ble et fly med sivile skutt ned i Donbas. Det var begynnelsen på et beksvart mørke for innbyggerne i Ukrainas østligste region.

Stedet der MH17 styrtet

TRAGEDIE: 298 mennesker mistet livet 17. juli i 2014. De var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur.

Foto: Joakim Reigstad / NRK

«Dette er krig» sa Anne Grosvold, programleder i Dagsnytt 18. Hun refererte til en rapport fra Røde Kors om situasjonen i Donbas sommeren 2014.

Jeg sto der i Donetsk sentrum, på en dårlig telefonlinje, for å gi nok en rapport om flykatastrofen som hadde skjedd noen mil unna.

Prorussiske separatister kjørte opp og ned hovedgaten i store tanks. De smilte og vinket til NRKs fotograf Ketil Kern. De virket bemerkelsesverdig selvsikre. Men «krig»?

Jo, selvfølgelig var det krig.

Kontrollpunkt

KONTROLL: Sivile og militære vakter kontrollerer kjøretøy på vei inn til Donetsk by. Bare dager etter at MH17 ble skutt ned var det nye trefninger mellom separatistene og den ukrainske hæren i byen.

Foto: Joakim Reigstad / NRK

Selvfølgelig er det krig når kontrollpunktene ligger tett. Selvfølgelig er det krig når du våkner til lyden av stridsvogner i gaten, eller bombedrønn rett i nærheten.

Selvfølgelig er det krig når noen skyter ned et passasjerfly og dreper 298 sivile mennesker som skal på ferie.

Krigen i Donbas startet i kjølvannet av Euromaidan og i skyggen av annekteringen av Krim, som fikk langt større internasjonal oppmerksomhet våren 2014. ‘

Pro-russiske separatister tok kontroll over en rekke myndighetsbygninger i Donbas. Den ukrainske hæren svarte med en kraftig militæroffensiv.

Demonstrasjoner Maidanplassen

EUROMAIDAN: Krigen i Donbas blir ofte omtalt som en direkte konsekvens av Euromaidan. Revolusjonen som skulle orientere Ukraina i en mer vestlig retning.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Det var harde kamper i byer som Slovjansk, Kramatorsk og Mariupol. Utover sommeren klarte den ukrainske hæren å ta tilbake stadig flere byer og områder. Men det var fortsatt krig.

En krig hele verden fikk rett inn i stuene en sløv sommerdag for åtte år siden.

Det var så absurd at vi på Dagsrevy-desken knapt trodde på de første meldingene.

Et passasjerfly på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur hadde forsvunnet over Ukraina. Men da de første bildene tikket inn fra nyhetsbyråene gikk alvoret opp for oss. I løpet av noen minutter hadde krigen i Donbas krevd nær tre hundre helt uskyldige, sivile ofre.

Vakthold

VAKTHOLD: Det som trolig er en prorussisk soldat holder vakt ved flyvraket.

Foto: MAXIM ZMEYEV / Reuters

Fotograf Kern og jeg reiste til Kyiv med første mulige fly. På den tiden var hovedstaden i ferd med å våkne til liv etter en dramatisk vinter og vår, som hadde toppet seg med revolusjonen, kjent som Euromaidan.

Den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj var jaget fra makten.

Sjokoladebaronen Petro Porosjenko hadde vunnet en overlegen seier i presidentvalget måneden før. Blant annet med lovnader om å arbeide for å få Ukraina inn i Nato.

Kyiv jernbanestasjon

TOGSTASJONEN: Reisen til Donetsk innebar over 100 kilo bagasje. Da var det godt å få litt bærehjelp på stasjonen i Kyiv.

Foto: Ketil Kern / NRK

Fra en balkong på Hotel Ukraina, hotellet som troner på en høyde over Majdan Nezalezjnosti – Uavhengighetsplassen sentralt i hovedstaden Kyiv. og som er populær hos de fleste TV-kanaler på grunn av den utrolige utsikten ga vi de første rapportene.

Men det var først da vi kom til åstedet for flykatastrofen at det var mulig å forstå alvoret.

Offisielt bygg i Donetsk

KONTROLL: Dette bygget huset lokale myndigheter i Donetsk oblast til prorussiske seperatister tok kontroll over bygget. Her ble vi registrert og fikk tillatelse til å reise inn til åstedet (Sveip og se en litt rar konsekvens av å gi dem nrk-e-posten)

Julehilsen fra prorussiske seperatister

HILSEN: I mange år etterpå fikk jeg julehilsen fra de prorussiske seperatistene.

På stedet der flyet hadde styrtet, en fjorten timers togtur og et par timer i bil forbi en rekke kontrollpunkter kom vi frem til det som må være noe av det nærmeste man kommer et helvete på jord.

I veikanten lå det rekke på rekke med likposer. I de forkullede vrakrestene lå de som ennå ikke var hentet ut. Kroppsdeler, bagasje, klær, bøker og solbriller. Det røyk fortsatt fra vrakrestene. «Vi må passe på hvor vi går, så vi ikke tramper på noen lik», sa jeg henvendt til fotografen, men det var like mye til meg selv.

VIGGO: De pro russiske opprørerne i Ukraina hevder å ha funnet den "svarte boksen" fra det styrtede Malaysia Airlanes-flyet.
LISBETH: På ulykkesstedet i dag slapp letemannskaper til for å søke etter døde og vrakrester.

Den første rapporten fra åstedet for flykatastrofen

Jeg husker dette synet som om det var i går. Det ble så nært.

Der lå de tydelige bevisene på at mange av de som satt om bord i flyet ikke søkte noen fare. De hadde kanskje akkurat fullført første runde servering om bord.

Mens de bladde litt i guideboken sin, eller spilte kort for å få timene til å gå, ble de drept.

Vi kunne ikke bli så lenge. Det gikk et rykte blant sjåførene om hadde kjørt de forskjellige mediene ut til åstedet. Pro-russiske styrker var på vei. Det var usikkert. På med den skuddsikre vesten og hjelmen og inn i bilen.

På vei ut slo det meg hvor dårlig sikret området var.

Haleroret

HALEROR: Fotograf Ketil Kern filmer haleroret som lå på åkeren etter at flyet styrtet

Foto: Joakim Reigstad / NRK

Det var bare et par år siden jeg hadde dekket Kebnekaise-ulykken i Nord-Sverige hvor fem soldater mistet livet da en Hercules styrtet i fjellsiden. Der ble åstedet avstengt og behandlet med respekt.

Her lå 298 skjebner spredt utover et jorde. Det tok mange dager før de døde ble tatt hånd om og fikk komme hjem til sine familier. Det gikk historier om at soldater hadde plyndret ofrene for verdisaker i timene etter at flyet styrtet.

Reisehåndbok

REISEHÅNDBOK: Bildet av en reiseguide til Bali ble et ikonisk symbol på hvor totalt uskyldige ofre de som døde var.

Foto: Joakim Reigstad / NRK

Jeg har tenkt mye på dette i ettertid. Selv om ingen har innrømmet skyld, har den nederlandske etterforskningen slått fast at flyet ble skutt ned av et 9M38 Buk-missil fra de opprørskontrollerte områdene i Donetsk.

De fleste piler peker i retning av at det var prorussiske separatister som sto bak nedskytingen.

Åtte år senere er jeg tilbake i Donetsk oblast sammen med kollega Gunnar Bratthammer. Vi har bodd nære frontlinjen.

I felten

PÅ FRONTEN: Direkte i Dagsrevyen fra utbombet boligblokk i Tsjasiv Jar sammen med fotograf Gunnar Bratthammer.

Foto: Anzor Domuzashvili / NRK

Vi har hørt bombene falle over byene. Hørt jagerflyene fly lavt over hodene våre. Dette er noe helt annet enn i 2014. Og når vi møter folk er dette noe helt annet enn det har vært i de åtte årene siden krigen startet.

Om dager kan russiske soldater prøve seg på en ny offensiv. Den kan bli svært blodig.

For selv om ordførere og guvernører innstendig ber folk om å evakuere, er det god plass på bussene ut av Donbas til andre byer i Ukraina som anses som trygge.

Butikker og restauranter er stort sett åpne. I hvert fall til portforbudet inntreffer klokken 22 om kvelden.

De som blir igjen har forskjellige grunner til det. Noen vil ikke la seg skremme. Andre stoler på at soldatene kan forsvare dem mot russene. Men de er her også de som ikke frykter russisk okkupasjon. De som har mistet troen på hjemlandet sitt. Som har sterke bånd til Russland.

I parken

MØTE: Volodymyr Parasyuk er en av soldatene som har kjempet ved frontlinjen. Han tror på et forent Ukraina.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Det gjør kontrasten så uendelig stor når man møter soldater som kjemper for et forent Ukraina samme dag som man møter mennesker som egentlig bare venter på å bli okkupert.

Men kanskje er det de frykter mest at krigen ender som EM-semifinalen på Donbas Arena i 2014. En målløs stillingskrig som til slutt må avgjøres på straffespark.

Men det er en stor forskjell. Dette er krig. Dette er ordentlig krig. Som hver dag tar liv.

j7wbHhu1nPA

Trykk for skrapemodus

I 2012 var det fotballfest i Donetsk. Ti år senere er det krig og bomber som preger hverdagen.

SISTE NYTT

Siste nytt