Trump skal være «veldig beæret» over norsk nobelnominasjon

Trump ble onsdag nominert for andre gang til fredsprisen av Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde, som er andre nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener Trump må få fredsprisen for avgjørende bidrag til avtalen som normaliserer forholdet mellom Israel og De forente arabiske emirater.

Christian Tybring-Gjedde sier til det franske nyhetsbyrået AFP at Nobelkomiteen bør unngå å legge vekt på kontroversene rundt Trumps splittende stil og heller se på resultatene og hva som er oppnådd.

– Det er ikke personligheten som avgjør om noen tildeles prisen, men hva personen virkelig har gjort for å bidra til fred i verden, sier den norske stortingsrepresentanten.

Trump takker på Twitter

– Takk skriver Trump i flere meldinger og innlegg på Twitter der han blir gratulert med nominasjonen eller retvitret nyhetsartikler om nominasjonen.

Trump har tidligere klaget over at han ikke har blitt vurdert seriøst til prisen, og har uttrykt bitterhet med tanke på at hans forgjenger Barack Obama fikk den i 2009.

– De ga den til Obama. Han visste ikke engang hva han fikk den for. Han var der i 15 sekunder, og han fikk Nobelprisen. Jeg kommer trolig ikke til å få den, men det er OK, sa Trump i fjor.

I januar i år mente presidenten at han burde fått prisen for 2019, som gikk til Etiopias statsminister Abiy Ahmed.

– Jeg skal fortelle dere om Nobels fredspris. Jeg gjorde en avtale. Jeg reddet et land. Og jeg hørte nettopp at lederen av det landet nå får Nobels fredspris for å ha reddet landet. Jeg sa: Hva – hadde jeg noe å gjøre med det? Ja! Men, som dere vet, det er slik det er. Så lenge vi vet, er det det som teller, sa presidenten på et valgmøte i delstaten Ohio.

Trump-advokat mener Obama bør gi tilbake prisen

Det hvite hus kunngjorde den nye nominasjonen på sin offisielle Twitter-konto.

Presidentens indre krets var også raskt ute med reaksjoner.

Jared Kushner, Trumps svigersønn og rådgiver i Det hvite hus som har vært sentral i utformingen av avtalen mellom Israel og De forente arabiske emirater, sier presidenten er «veldig beæret over å ha blitt nominert».

– Alle USAs allierte føler at de er mye nærmere USA, og nå knyttes de tettere sammen og bryter barrierer som folk ikke trodde var mulig å bryte. Det er virkelig en håpefull tid for Midtøsten, sier Kushner.

• Urix forklarer: Et diplomatisk jordskjelv i Midtøsten

Han håper avtalen skal etterfølges av andre arabiske land, for slik skape mer fredelige forhold i Midtøsten.

Trumps advokat, uformelle rådgiver og tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani støtter Trump og mener Obama bør levere tilbake fredsprisen han fikk for 11 år siden.

Etter at flere av de store amerikanske mediene og internasjonale nyhetsbyråer omtalte nominasjonen, har det vært stor aktivitet på sosiale medier, med argumenter for og mot en mulig fredspris til den amerikanske presidenten.

• Les også: Nobelhistorikere: Dette er de mest mislykkede fredsprisene til statsledere

Har Trump rett om fredsprisen?

På spørsmål om Trump har rett i at han aldri kommer til å få fredsprisen, svarer direktør ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) Henrik Urdal slik:

– Hvis Trump gjør noe tilstrekkelig fortjenestefullt, kan han selvsagt bli tildelt fredsprisen. Men, hvis du gjør dette «tilstrekkelige», men samtidig gjør andre ting som trekker i motsatt retning, må disse veies opp mot hverandre.

– Trump har trukket USA fra to nedrustningsavtaler, og er i ferd med å trekke seg fra den tredje. Han har også tatt USA vekk fra internasjonale arenaer, som klimaforhandlinger/Paris-avtalen og Verdens helseorganisasjon. I tillegg er han ekstremt polariserende på hjemmebane, sier Urdal.

To ganger tidligere har prosesser eller avtaler mellom Israel og arabiske land endt i fredsprisen.

I 1978 ble prisen gitt for Camp David-avtalen, som la grunnlaget for den historiske fredsavtalen mellom Egypt og Israel året etter. Og i 1994, hvor Oslo-prosessen bidro til en fredsavtale mellom Jordan og Israel.

PRIO-direktøren mener avtalen som nå er inngått mellom Israel og De forente arabiske emirater ikke er i samme divisjon.

– Avtalene mellom Israel, Egypt og Jordan bidro til å bilegge «varme» konflikter. Både Egypt og Jordan var sentrale i krigshandlinger mot Israel. Israel og De forente arabiske emirater har ikke hatt noen stor eller væpnet konflikt gående.

– Verdien i avtalen ligger i hvis den kan bidra til regional stabilitet, noe jeg er usikker på om den kan, sier Urdal og forklarer:

– Avtalen mellom Israel og FAE bidrar ikke til å løse det store spørsmålet i Midtøsten: konflikten mellom Israel og Palestina. I stedet bidrar avtalen til å splitte den arabiske verden nettopp i dette.

Nominerer Trump for andre gang

Det er andre gangen Christian Tybring-Gjedde nominerer Trump til fredsprisen.

Sammen med partifelle og stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen ba han i 2018 om at den amerikanske presidenten fikk prisen for sin tilnærming til Nord-Korea og samtalene, Kim Jong-un.

Mathilde Tybring-Gjedde er politiker for Høyre og sitter for tiden på Stortinget, i likhet med sin far. Hun er ikke enig i nominasjonen.

I en e-post til den amerikanske fjernsynsstasjonen CBS skriver hun at hun tar avstand fra Trump som en egnet kandidat.

– CBS spurte meg hva jeg mener om saken og da var det vanskelig å ikke svare. Svaret er at jeg ikke mener Donald Trump kvalifiserer, sier Mathilde Tybring-Gjedde til Dagsavisen, og legger til:

– Jeg tror det er et lite mindretall i det norske politiske landskapet som støtter en Trump-nominasjon, og det hadde vært rart om jeg ikke kommenterte det til CBS når de spurte.

Selv har hun troen på at det kan komme gode tverrpolitiske forslag fra norske stortingspolitikere, og mener det som skjer i Hviterussland er interessant når fredsprisen for 2021 skal vurderes. Nominasjonsfristen for årets pris gikk ut 1. februar.

Trump nominert før

Den amerikanske presidenten har de siste årene blitt nominert til Nobels fredspris.

Tidlig i februar 2019 fortalte Trump at han var blitt nominert av Japans statsminister Shinzo Abe for arbeidet på Korea-halvøya. Abe selv har ikke bekreftet dette.

I 2018 ble Trump nominert av 18 republikanske senatorer i tillegg til de to norske Frp-politikerne for USAs nye kontakt med Nord-Korea og forsøkene på å stagge Nord-Koreas atomvåpenplaner.

En tredje nominasjon det året viste seg å være falsk, noe som vakte internasjonal oppsikt. Det amerikanske føderale politiet FBI ble koblet inn i etterforskningen, uten at man kom noen vei og saken ble etterhvert henlagt.

PRIO-direktør Henrik Urdal mener Trump egentlig har lite å vise til på plussiden når det gjelder muligheter for fredsprisen.

– Det var jo mye snakk om at han fortjente fredsprisen for arbeidet med Nord-Korea. Der er det jo fullstendig stans i prosessen, og det kommer nå synspunkter på at Trumps tidlige inngripen heller har hindret et gjennombrudd på lang sikt, sier Urdal.