I september 2016 våknet innbyggerne i Virginia opp til et grufullt syn: Ashburn skole var tagget ned med rasistiske skjellsord og symboler.
Den historiske bygningen ble brukt som undervisningslokale for afroamerikanske elever helt fram til 1958, da raseskille-lovene fortsatt eksisterte i USA.
– Samtidig var det også symboler som for meg indikerte at det trolig var tenåringer som stod bak, sier advokaten Alejandra Rueda.
Hun forklarer til NRK at det også var tegnet peniser, bryster og dinosaurer på den gamle skolebygningen.
– Ikke straff, men opplæring
Fem ungdom i 16 og 17-årsalderen innrømmet raskt hærverket og erkjente seg skyldige. Samfunnet var dypt såret.
Alejandra Rueda ble utnevnt som aktor i saken og kom opp med den uvanlige dommen. I stedet for å se på saken som en straffemulighet, valgte hun å se på det som en opplæringsmulighet.
– Fordi jeg oppfattet at lovbruddet var et lovbrudd basert på uvitenhet, så var min tanke at den eneste konsekvensen måtte være kunnskap, forklarer Rueda.
Flere av ungdommene forstod ikke konsekvensene av det de hadde gjort, eller betydningen av symbolene de hadde brukt. Advokaten følte utdanningssystemet hadde feilet – og at ungdommene trengte mer opplæring.
Og dommeren hørte på henne.
I løpet av ett år måtte ungdommene lese en bok i måneden. Blant de 35 bøkene de kunne velge mellom var «Drageløperen» av Khaled Hosseini og «12 years a slave» av Solomon Northup.
– Jeg tenkte at hvis disse ungdommene kan lese disse bøkene, så vil de kjenne hva disse karakterene følte, hvordan de blir diskriminert og behandlet. Og hvis de kan føle det, så vil de ikke gjøre det igjen, sier Rueda.
Ungdommene fikk også tilbud om å se filmer, og de måtte besøke museum der de lærte mer om blant annet holocaust og afroamerikansk historie.
Inspirert av sin mor
For advokaten har bøker alltid vært en viktig del av livet. Hun kaller bøker for sin beste venn, og forteller at de har hjulpet henne gjennom skilsmisser og vanskelige tider. Moren var bibliotekar på skolen hun gikk på og introduserte henne tidlig for litteratur.
– Et av de tidligste minnene jeg har er at min mor leser for meg i senga som barn, og jeg husker fortsatt da jeg for første gang klarte å lese en bok med kapitler, sier hun.
Rueda mener at dommen ungdommene fikk var 100 prosent inspirert av moren.
Da hun laget lista med bøker tenkte hun tilbake til hvordan hun selv var som 16-åring og hva hun visste. Hun tenkte også tilbake på hvilke bøker moren hennes hadde valgt for henne. Nå håper hun moren kikker ned på henne og smiler.
– Mange av bøkene på listen var bøkene min mor hadde gitt meg, eller bøker jeg likte spesielt godt, sier hun.
Rueda fikk også hjelp fra venner og nærmiljøet til å plukke ut litteratur ungdommene burde lese.
Til slutt måtte ungdommene skrive et essay om hva de hadde lært.
– Det funket
Saken fikk mye oppmerksomhet av media da den uvanlige dommen ble gitt.
Og et par år etter kunne advokaten fortelle til BBC at det å dømme noen til å lese bøker, hadde funket.
Ungdommene har nemlig ikke begått nye lovbrudd.
– Det virket, jeg tror det virket. Jeg tror han forstod, sier Rueda.
Hun tror at en av guttene hun har fått lese sluttnotatet til, aldri kommer til å gjøre det samme igjen.
Advokaten leser fra det gutten har skrevet og tørker bort en tåre fra øyekanten.
Hun kan ikke lese det uten å begynne å gråte. Gutten skriver at alle bør behandles likt, uavhengig av rase, religion eller seksuell legning, og at han vil gjøre sitt beste for at han aldri er så uvitende igjen.
– Det får meg til å gråte hver eneste gang, sier hun.
Ingen av ungdommene ønsker å stå frem. Dommen har fått kritikk, blant annet for at det å lese bøker ikke bør fungere som straff, og at den er for mild.
– Jeg respekterer folk som kritiserer dommen, fordi alle har forskjellig mening om hvordan noe skal bli behandlet, sier hun.
Men Rueda påpeker at ungdommene faktisk fikk en hardere straff enn de risikerte.
Vanligvis gir man ikke straff til ungdom som innrømmer en kriminell handling etter å ha brutt loven første gang. De får kun prøvetid i 12 måneder og kanskje noen timer samfunnsstraff og må skrive en beklagelse.
Rueda har gitt en ny ungdom en tilsvarende dom, med en tilpasset bokliste fordi han var yngre. Hun mener flere må tør å gjøre som henne og håper på en bokbevegelse verden rundt:
– Jeg synes alle advokater bør prøve det jeg gjorde, sier hun og fortsetter:
– Jeg tror en bok kan forandre et liv, det tviler jeg ikke på.