Dødsreisen gjennom Mexico

Norma Romero Vasquez står og lager mat under et tak som skjuler den brennende sola. Sammen med et titall andre kvinner, lager hun hver dag lunsjpakker til fattige mennesker fra Mellom-Amerika.

De er blindpassasjerer på togene som passerer bare noen meter fra de enkle husene på landsbygda i staten Veracruz sør i Mexico.

– Noen mener at å hjelpe de illegale flyktningene er illegalt. Vi gir dem bare mat, sier Norma.
De koker bønner, makaroni og ris og pakker det inn i plastposer sammen med brød og søtsaker. Og de gjør også klart flasker med vann.

Norma og de andre kvinnene er selv fattige og de jobber gratis. Maten får de fra bedrifter og ideelle organisasjoner.

De startet med å dele ut mat for snart 20 år siden med utgangspunkt i den lokale kirken. De hadde sett hundrevis av slitne og sultne mennesker reise forbi, mens de holdt seg fast på taket av togene.

På begynnelsen lagde de 30 matpakker hver dag, nå lager de mat til flere hundre. Organisasjonen heter «Las Patronas» etter den lille landsbyen der de bor.

– Det er trist å se hva myndighetene gjør i landene de kommer fra. De burde skjerpe seg. Det er mange ungdommer som bare ønsker en mulighet.

En mulighet for å komme seg videre, for å få en jobb. Men det kan vi ikke gi dem her, sier Norma mens hun knyter igjen den siste plastposen med mat.

• Les: Forfatter vil frata bandene makt ved å legalisere narkotika

Et tog med drømmer

Toget fra sør tuter før det kommer til syne i den dirrende heten mellom de frodige sukkerrørsmarkene.

Norma og kvinnene har blitt varslet et par timer på forhånd av andre kvinner de samarbeider med i en landsby lenger sør ved toglinja. Nå griper de maten og vannflaskene og løper ned til toget.

Det er et spesielt syn som møter oss. På taket og på siden av toget, klamrer flere titalls menn seg fast.

De kommer fra land som Honduras, El Salvador og Guatemala, og de drar alle nordover mot USA med drømmen om et bedre liv. De reiser ulovlig gjennom landet og kan ikke kjøpe billett på lovlig vis.

• Les: USA sender hjem meksikanere

Norma og de andre kvinnene kaster matposene opp til dem. Mennene griper posene og takker. Snart forsvinner toget ut av syne.

– Å gi dem mat er viktig for meg. Det er mitt liv nå. Jeg blir ikke sliten. Jeg gjør det med glede og jeg føler meg lykkelig, sier Norma mens tårene renner nedover kinnene etter at toget har passert.

Farlig reise

Flere hundre kilometer lenger nord langs toglinja, ligger et av flere senter som hjelper de illegale migrantene som er på vei gjennom Mexico.

Senteret i Saltillo ble startet av biskop, José Raúl Vera López som fikk Raftoprisen for to år siden.

Den morgenen NRK besøker senteret, kom 25–30 menn fra Mellom-Amerika til senteret. De fleste er fra Honduras. En av dem er 27 år gamle Onanja Javier Paz.

– Jeg reiste fra hjemlandet, fordi familien min er fattig og fordi det er svært vanskelig å få seg jobb der. Jeg har tre små barn og ønsker en bedre framtid for dem. Derfor dro jeg på denne farlige reisen, sier Onanja.

Togreisen gjennom Mexico har blitt kalt en av verdens farligste reiser.

Flere av mennene som kom den siste natta, har tomme blikk og redde øyne. Mange har møkkete og ødelagte klær.

– Jeg var redd hele tiden, sier Onanja.

Han kom uskadet fra reisen til Saltillo. Men også han som de fleste andre fikk merke kulden over fjellovergangene om natta og sulten og tørsten om dagen, siden de ikke kunne gå av toget og kjøpe seg mat.

En annen jeg møter på senteret, Edwin Donaldo fra Honduras, opplevde alles mareritt: han falt av toget, mens han sov. Beinet ble kuttet nesten helt av.

– Det var i fjellene i Chiapas i sør og det var hverken hus i området eller folk i nærheten som kunne hjelpe meg. Smerten var uutholdelig og jeg ropte og skrek og gråt, forteller han.

Først etter 8 timer fikk han hjelp og ble kjørt til sykehus. Der måtte han amputere beinet ved kneet.

Mange blir også offer for de mektige og brutale narkokartellene i Mexico. En av dem er Osman.

– Da toget stoppet i byen Nuevo Laredo, tok de med seg 14 personer. Vi ble tatt med til et hus hvor de ba om telefonnumrene til familiene våre for å presse dem for penger.

Osman var gissel i 25 dager før han klarte å rømme. Han var heldig.

For flere tusen latinamerikanere som tar seg ulovlig gjennom Mexico, blir drept hvert år. Mange tvinges til å jobbe med narkotikahandel eller prostitusjon for de organiserte bandene, og 6 av 10 kvinner blir voldtatt.

• Les: Sønnen forsvunnet - tatt av en av Mexicos kriminelle bander

– Myndighetene lukker øynene

Biskop Jose Raul Vera Lopez og flere menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty, mener både politiet og hæren deltar i overgrepene.

– De mottar penger og tar del i kidnappingene. Migrantene har en pris, sier biskopen som i mange år har kjempet for menneskerettigheter i Mexico.
Han mener myndighetene lukker øynene for problemene.

– Regjeringa gjør ingenting for å beskytte disse menneskene, sier Raúl Vera.

Imens venter Onanja fra Honduras og alle de andre på at de skal få tilbake kreftene og skaffe mer penger, så de kan fortsette reisen mot USA.

– Med Guds hjelp, håper jeg at jeg skal få en jobb, slik at jeg kan spare penger og gi familien min et bedre liv, sier Onanja med håp i blikket.