Dødsfallene som fikk USA til månen

Da tragedien inntraff ved halv ett-tiden 28. januar norsk tid 1967, var det mange som trodde at det nå ville bli vanskelig for amerikanerne å oppfylle løftet til den avdøde presidenten John F. Kennedy om en månelanding i løpet av sekstitallet.

Det motsatte skjedde. Brannen førte til selvransakelse og et mye bedre romfartøy.

Drept av en gnist

Brannen oppsto sannsynligvis av en gnist fra en kabel.

Det skjedde under en test før oppskytning. Astronautene hadde romdrakter på seg og luken var lukket. Kapselen var fylt med ren oksygen. Mye av interiøret var brennbart.

Les også: Svarte «OK», overlevde og ble hyllet av fire millioner

Nasa tok opp radiokommunikasjonen med kapselen, og opptaket er offentliggjort.

Du kan høre lyden i videoen under, men vær klar over at det gir et sterkt inntrykk.

Dårlig tid, dårlig arbeid

Vinteren 1967 hadde Nasa og de mange kontraktørene gjennomført Mercury- og Gemini-programmene uten tap av menneskeliv eller virkelig store tekniske problemer.

Men problemene med det langt mer kompliserte Apollo-programmet var synlig for alle som tok en titt.

En som virkelig så grundig etter, var astronauten John Young.

Det han så i Apollo 1-kapselen, var dårlig beskyttede elektriske kabler. Han så mulige kortslutninger.

– Jeg viste hva jeg så, og jeg så det i mengder i kapselen, skrev han i sin biografi.

Da kapselen ble levert fra kontraktøren, var det fortsatt over hundre problemer som ikke var løst.

Solid oppvask

Granskingskommisjonen som ble nedsatt etter brannen var nådeløs.

Konklusjonen var at folkene i romfartsprogrammet hadde hatt et seriøst tilfelle av "oppskytningsfeber".

De var klar over at problemene tårnet seg opp, men de var så oppsatt på å nå tidsfristen at farene knyttet til problemene ble oversett.

– Grissom og mannskapet hans satset på at problemene på en eller annen måte ville løse seg før oppskytningen måneden etter, skriver Grissom-biografen George Leopold.

– Reddet måneferden

– Hadde det ikke vært for brannen, så er det lite trolig at vi noensinne hadde landet på månen, sier den legendariske Nasa-lederen fra Apollo-tiden Chris Kraft til ArsTechnica.

– Og jeg er helt sikker på at vi ikke ville ha greid det innen fristen. Det var for mange problemer med hele programmet, slår Kraft fast.

Les også: Sistemann på månen fikk ikke oppleve det han ville

Etter brannen gjennomførte Nasa og kontraktørene tusenvis av endringer.

Blant annet ble kvalitetskontrollen ekstremt nøye, og rutiner for varsling av feil og utbedring av feil ble grundig drillet inn i hele systemet.

Og ferden til månen i juli 1969 ble gjennomført med romfartøy som hadde langt færre tekniske problemer enn det ingeniørene i forkant hadde regnet seg frem til ville oppstå.