Disse vil bli høyresidens presidentkandidat i Frankrike

Høyrepartiet Republikanerne har første runde i sitt nominasjonsvalg for å velge ut sin kandidat til vårens presidentvalg i Frankrike søndag. Utfallet er svært usikkert.

Her er kandidatene:

Alain Juppé: Tidligere statsminister og nå borgermester i Bordeaux. Han er kandidaten som står nærmest sentrum.

Han har tatt avstand fra populisme og demagogi og sier han ønsker å samle Frankrike. Han har også uttalt seg positivt om EU og mulighetene som ligger i det europeiske samarbeidet. Han er 71 år og gaullist av den gamle skolen. Han har vært forhåndsfavoritt, men har falt noe i oppslutning. På den siste meningsmålingen fikk han 36 prosent oppslutning blant partimedlemmene. Det er lavere enn hva han hadde tidligere.

Nicolas Sarkozy: Tidligere president. Han har hatt et nasjonalistisk budskap og kommet med kritiske kommentarer om islam.

Han har lagt seg tettere opp mot ytre høyre. Innstramming av familiegjenforening har vært ett av hans forslag. Han har også framstilt seg selv som en mann med erfaring, men tynges av misnøye med tiden han var president. Siste meningsmåling gir ham 29 prosent.

François Fillon: Han har gjort et byks på meningsmålingene og kan bli den store overraskelsen. Han har den siste måneden økt sin oppslutning fra 10 % til 22 %.

Han er representerer den konservative katolisismen som har vokst seg sterk blant annet på motstand mot den nye loven homofile giftermål. Utenrikspolitisk står han nær Russland. Han var statsminister i perioden 2007–2012 da Sarkozy var president.

De fire andre kandidatene levnes liten sjanse, men vil spille en rolle fordi de skal anbefale sine velgere å støtte en av de to kandidatene i den avgjørende runden.

De fire som også stiller er:

Nathalie Kosciusko-Morizet, folkevalgt og talskvinne da Sarkozy var president, Bruno Le Maire, folkevalgt og landbruksminister under Sarkozy, Jean-François Copé, folkevalgt, tidligere minister og partileder og Jean-Frédéric Poisson, kristendemokrat, folkevalg og borgermester i Rambouillet.

Stor usikkerhet

Nominasjonsvalget foregår i to runder. Den første avholdes søndag 20. november. Hvis ingen får mer enn halvparten av stemmene, går de to beste videre til et avgjørende valg 27. november.

Det er stor usikkerhet knyttet til valgutfallet, særlig fordi meningsmålingene ansees som usikre. Oppmøte kan bli avgjørende. Meningsmålerne understreker også at det er stor velgerbevegelse mellom kandidatene som gjør det vanskelig å komme med sikre prognoser.