Hopp til innhold

Disse våpnene har Ukraina fått

Flere land øker nå våpenleveransene til Ukraina betraktelig. Samtidig får de ukrainske soldatene en helt ny våpentype.

En amerikansk Switchblade-drone treffer et simulert mål

TREFF: Den amerikanske eksplosive dronen Switchblade har styrtet inn et simulert mål på et skytefelt. Dette våpenet, og mange andre typer, skal Ukraina få nå i nær framtid.

Foto: AeroVironment inc.

Sverige, Storbritannia og Tyskland melder at de vil sende flere våpen til Ukraina. I tillegg til de landet allerede har fått. Det skriver AFP.

Sverige vil bidra med fem tusen panservernvåpen, Tyskland med 2000 og Storbritannia med 6000 forskjellige typer missiler.

I tillegg sier USA at de vil komme flere amerikanske våpen av de typene Ukraina allerede har fått.

Men i tillegg kommer en ny våpentype:

Switchblade-600

STOREBROR: Det er mulig at ukrainerne også kan få en større utgave av det nye dronevåpenet. Dette er Switchblade-600 som bærer med seg et tungt stridshode som kan ødelegge stridsvogner.

Foto: AeroVironment inc.

Springkniven

Våpenet er en drone som styrter mot et mål og ødelegger det og seg selv. Våpenet, Switchblade, blir derfor kalt et «kamikazevåpen». Dette gir ukrainerne mulighet til å ligge fullstendig i skjul mens de angriper.

Amerikanske myndigheter vil ikke opplyse når det nye våpenet kommer til Ukraina, men sier det skjer om kort tid.

Amerikansk stryker panserkjøretøy ved grensen mellom Polen og Hviterussland

PÅ GRENSEN: Dette litt dårlige bildet er tatt onsdag denne uken på grensen mellom Polen og Hviterussland. Det viser et panserkjøretøy fra USA. Amerikanerne har økt sin tilstedeværelse i Polen betraktelig de siste ukene.

Foto: Twitter

Hemmelighold

Hvordan de utenlandske forsyningene kommer inn i Ukraina blir holdt hemmelig. Det har ikke kommet noe bekreftet informasjon om hvordan det foregår.

Den amerikanske generalen Marc A. Milley besøkte i begynnelsen av mars en flyplass på grensen til Ukraina som skal være logistikksenteret for denne innsatsen.

En C-17 Globemaster står på flyplass Rzeszów-Jasionka i Polen

MYE AMERIKANSK: Her står et amerikansk transportfly på flyplassen Rzeszów-Jasionka i Polen.

Foto: US Air Force

Det blir spekulert i om dette er Rzeszow-Jasionka flyplass i Polen. Det er observert stor militær aktivitet der og daglig kommer det mange store transportfly. Den amerikanske presidenten Joe Biden skal fredag besøke denne flyplassen.

Ukraine receives shipment of Lithuania's military aid at an airport outside Kyiv

RUSTET OPP: I ukene før invasjonen fikk Ukraina store forsendelser av våpen. Disse våpenleveransene har fortsatt, men det blir ikke levert direkte til landet med fly som disse Stinger-missilene som kom 12. februar.

Foto: VALENTYN OGIRENKO / Reuters

Kanskje mer enn det vi vet

Det er ikke alle landene som forteller nøyaktig hva de bidrar med. Det er heller ikke sikkert at listene bidragslandene gir til offentligheten er fullstendig.

People fleeing Russia's invasion of Ukraine arrive at border checkpoint in Medyka

BEGGE VEIER: Ukrainske flyktninger krysser grensen til Polen. Den andre veien går det blant annet store forsyninger med våpen og ammunisjon.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Så langt er det kjent at 31 land bidrar med militært materiell. Ikke alle gir våpen. Noen har donert mat, drivstoff, beskyttelsesutstyr og ammunisjon.

Våpnene som har fått størst oppmerksomhet er de bærbare enhetene som kan ramme stridsvogner og luftfartøy. Her kan du lese om noe av det ukrainerne har fått:

Ødelagt russisk stridsvogn i Ukraina

PANSERBRYTENDE: Dette er en russisk stridsvogn i Ukraina som har blitt rammet av et panservernvåpen.

Foto: AFP

Mot panser

Manpats står for man portable anti tank systems, altså bærbare panservernvåpen. Disse våpnene er såkalt panserbrytende. Det betyr at de kan trenge seg gjennom beskyttelsen til pansrede kjøretøyer.

HEAT granat eksploderer mot panser

HEAT: High Explosive Anti Tank. Eksplosjonen på venstre side av panserplaten kutter et hull.

Foto: US MIL

Dette gjør de vanligvis ved å detonere sprengstoff kledd i metall som fører til dannelsen av en ekstremt hurtiggående stråle med delvis smeltet metall. Denne strålen kutter seg gjennom panseret.

Effekten av HEAT (High Explosive Anti Tank)

SLÅR SEG GJENNOM: Det relativt lille hullet i sentrum av eksplosjonsområdet er der penetratoren har slått gjennom panseret.

Foto: Reddit
En hulladning går av i en simulering

HULLADNING: Denne simuleringen viser dannelsen av metallstrålen som bryter gjennom panseret. Sprengstoffet er formet slik at detonasjonen deformer metallet det er kledd i.

Foto: Yanan Du et. al.

Slike våpen har normalt sett minst to funksjoner. De blir både brukt mot pansrede kjøretøy og andre mål som oppbygde stillinger eller soldater inne i hus.

Amerikansk soldat bruker en AT4 mot taliban i Afghanistan

PÅ NÆRT HOLD: Panservernvåpen brukes ikke bare mot kjøretøyer. Her fyrer en amerikansk soldat i Afghanistan av det svenske våpenet AT4 mot en taliban-stilling.

Foto: SSG MICHAEL L. CASTEEL

Tilførselen av slike våpen til Ukraina blir regnet som helt nødvendig for at ukrainerne kan balansere den store overmakten Russland har i stridsvogner og andre pansrede kjøretøyer.

Disse våpnene gjør det også meget vanskelig for de russiske styrkene å trenge seg inn i boligområder med pansrede kjøretøyer.

Et russisk helikopter blir rammet av et antiluftmissil i Ukraina

SKUTT NED: Her blir et russisk helikopter i Ukraina rammet av et bærbart antiluftmissil, et Manpads.

Foto: Twitter

MANPADS

En ting som høres nesten likt ut er Manpads. Det står for man-portable air-defense systems. Altså bærbare luftvernvåpen. I denne sammenhengen handler det utelukkende om små luftvernmissiler som én enkelt soldat kan transportere og bruke.

Stinger i bruk i Afghanistan i 1988

OGSÅ FOR Å SLOSS MOT UKRAINERE: Nordmenn ble kjent med manpads da USA leverte Stinger-missiler til mujahideen i Afghanistan på 1980-tallet. Da ble det brukt mot helikoptre og fly fra Sovjetunionen. Da var fortsatt Ukraina en del av unionen.

Foto: Joe Gaal / AP

At Ukraina har fått tusenvis av disse våpnene fører til at de russiske luftstridskreftene ikke risikofritt kan operere i lav høyde. Det betyr at russerne ikke får kontroll over luftrommet.

Våpnene balanserer på den måten den enorme overmakten russerne har i luften.

Russisk bærbart luftvernvåpen

RUSSISKE OGSÅ: I tillegg til våpnene som nevnes i denne saken, så får ukrainerne russiske bærbare luftvernvåpen som tidligere østblokkland har i sine lagre. Dette er våpen ukrainerne er trent til å bruke.

Foto: RU.MIL

Javelin

Javelin er et amerikansk våpen som kan nedkjempe pansrede kjøretøyer av alle typer og ødelegge oppbygde stillinger. Det har vært i utstrakt bruk i både Irak og Afghanistan.

USA har donert klart flest av disse våpnene til Ukraina, men det har også blitt levert av andre land. Det nøyaktige antallet ukrainerne har fått er ukjent, men det skal dreie seg om over fire tusen.

Javelin er delvis gjenbrukbart missilsystem. Det består av et rør som inneholder selve missilet og en kontrolldel. Etter bruk kastes det tomme missilrøret mens siktemekanismen kobles til ett nytt rør.

Skjorte med påtrykk: St. Javelin The protector of Ukraine.

INN I KULTUREN: Det har vært så mye snakk om våpenet Javelin de siste ukene, at det har ført til mange kulturelle uttrykk.

Foto: My Club

Én person kan transportere og avfyre våpenet, men normalt sett betjenes det av to soldater. Det er et såkalt «skyt og glem»-våpen. Skytteren sikter seg inn på målet, trekker av og så gjør missilet resten av jobben. Det låser seg inn på varmestrålingen fra målet.

Javelin

FARLIG VÅPEN: Her øver estiske soldater med Javelin.

Foto: US DoD

Javelin er det groveste av de bærbare panservernvåpnene ukrainerne har fått fra utlandet. Det er det våpenet som er i stand til å trenge seg gjennom det tykkeste panseret.

Selv om det kan trenge seg gjennom omtrent 75 centimeter med panserstål, så styrer missilet seg inn mot toppen av pansrede vogner. Det er der panseret normalt sett er tynt. Skytteren sender missilet ut i en flat bane og så styrer det seg selv opp i luften for å så angripe oversiden.

Javelin FGM 148 Top attack

TOPPANGREP: Javelin-missilet stuper ned mot oversiden av målet. Bildet er fra en amerikansk skyteøvelse.

Foto: US DoD

NLAW

NLAW, for Next generation Light Anti-tank Weapon. Det er et svensk/britisk våpen som ukrainerne har fått minst 4200 av. Det er et ikke-gjenbrukbart våpen, der siktemekanismen også blir kastet etter bruk.

Det er et «skyt og glem»-våpen, der skytteren kan komme seg vekk og i dekning før missilet når fram til målet. Det er meget likt Javelin i bruk, og utnytter også at den tynneste delen av pansrede vogner er på toppen.

Russia Ukraine War - soldat bærer på en NLAW

MANGE TUSEN: Det svensk-britiske våpenet NLAW er spredd til mange soldater i Ukraina og brukes opp i et høyt tempo. Ukrainerne melder at de trenger stadig etterforsyning, og de får det.

Foto: Efrem Lukatsky / AP

Der NLAW skiller seg fra Javelin, er hvordan missilet oppfører seg for å angripe toppen av vognene.

Javelin stuper ned og treffer direkte, mens NLAW svever over målet og detonerer stridshodet på nøyaktig riktig tidspunkt. Den bruker både en infrarød sensor og en magnetsensor for å få til dette.

Stridshodet til NLAW, og de aller fleste av disse våpnene, er en eksplosjonsformet penetrator som sender en meget hurtigående klump med delvis smeltet metall inn i kjøretøyet. Det skjærer et sirkelformet hull gjennom selv femti centimeter med panserstål.

To ukrainske soldater danser med panservernvåpen. RPG-7 og NLAW

POPULÆRT VÅPEN: NLAW dukker opp i sosiale medier. I en mye spredd video danser to ukrainske soldater med panservernvåpen på skuldrene, i en referanse til spillet Fortnite. Ett av våpnene er en NLAW, det andre er en RPG av russisk type.

Foto: Twitter

Panzerfaust 3

Panzerfaust 3 er et tysk våpen som ikke er styrbart etter avfyring. Det er stabilisert med finner og blir akselerert med en rakettmotor etter utskytning. Våpenet er delvis gjenbrukbart fordi siktemekanismen blir beholdt og koblet til et nytt utskytningsrør.

Ukrainsk doldat med det tyske våpenet Panzerfaust 3

LANG HISTORIE: Den første panzerfaust lagde tyskerne under den andre verdenskrig. Panzerfaust 3 er den mest moderne utgaven og de ukrainske soldatene har fått mange tusen.

Foto: Twitter

Panzerfaust kan brukes mot mål som er så nært som femten meter. Maksimal effektiv rekkevidde mot stasjonære mål er seks hundre meter.

Hvor mange av disse våpnene Ukraina har fått er ukjent, men det er observert en rekke ganger.

AT4

AT4 er det amerikanske navnet på det som svenskene kaller «Pansarskott».

Det er et svensk våpen som Ukraina har fått mange tusen av. Bare Sverige har donert fem tusen av disse. Våpenet brukes én gang og er ikke styrbart etter avfyring.

Svensk AT4 funnet av russisk støttede DPR styrker i Ukraina/Donbass

BRUKT MYE: Her har de russisk-støttede separatistene i Donbas funnet en brukt AT4 med svenske instruksjoner.

AT4 er en rakett der alt av rakettdrivstoffet brukes opp mens det er inne i utskytningsrøret. Etter det svever det finne-stabiliserte prosjektilet fritt. Det er effektivt mot relativt tynt pansrede vogner og mot stillinger og hus.

M72

M72 er et amerikansk våpen som nå produseres utelukkende av norsk Nammo på Raufoss og datterselskapet Nammo Talley, Inc i den amerikanske delstaten Arizona.

Forsvaret sender panservernraketter

PAKKET OG KLART: En forsendelse med norskproduserte M72 på paller før transport til Ukraina.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Det er donert et utall tusen av disse våpnene til Ukraina. Det kan brukes på kort hold mot lettpansrede kjøretøyer og mot stillinger. Det er ikke styrbart etter utskytning, men blir stabilisert med finner. Det er et rakettvåpen der prosjektilets framdrift blir generert inne i utskytningsrøret.

Finsk M72 i Ukraina

FRA FINNLAND: Russisk-støttede styrker i Donbas fant dette M72-våpenet med finske tekster.

Carl Gustav M4

Carl Gustav er et svensk våpen Ukraina har fått et ukjent antall av.

Dette er en såkalt rekylfri kanon. Til forskjell fra de andre panservernvåpnene er ikke prosjektilet stabilisert med finner men med rotasjon. Inne i kanonrøret er det riller, rifling, som fører til at granaten roterer.

Carl Gustav 84mm rekylfri kanon.

VELKJENT FOR MANGE: Carl Gustav er et våpen som norske soldater har slept på i forskjellige varianter i over femti år. Legg merke til riflingen i kanonrøret.

Foto: Saab Bofors

Carl Gustav er allsidig våpen med stor slagkraft. I tillegg til å skyte sprenggranater og panserbrytende granater, kan det brukes til å skyte lysgranater og røykgranater. Våpenet betjenes av to soldater, og det er bare granatene som blir brukt opp ved avfyring.

FIM-94 Stinger

Stinger er et amerikansk håndholdt våpen for bekjempelse av mål i luften. Ukraina har fått flere tusen av disse fra USA og andre land.

Det er et delvis gjenbrukbart våpen der nye missiler pakket inn rør blir koblet til en siktemekanisme.

Stinger missile i Ukraina

ENKELT VÅPEN: En ukrainsk soldat med en Stinger. Våpenet er komplisert, men det skal bare være nødvendig med ti minutter instruksjon før en soldat kan ta det i bruk.

Foto: Armed Forces of Ukraine

Skytteren må låse våpenet mot et mål og fyre av. Missilet styrer mot den infrarøde og ultrafiolette strålingen som målet avgir. Ved å bruke to optiske båndbredder er det vanskeligere for målet å få missilet på feil kurs ved å slippe ut bluss.

Stinger kan brukes mot mål i en avstand av opp til 4800 meter. Det har en rakettmotor som gir det en maksimal hastighet på 3000 kilometer i timen. Det har et stridshode som utløses ved direkte treff mot målet. Den nyeste versjonen har også nærhetsbrannrør.

Ukraine receives shipment of Lithuania's military aid at an airport outside Kyiv

RUSTET OPP: I ukene før invasjonen fikk Ukraina store forsendelser av våpen. Disse våpenleveransene har fortsatt, men det blir ikke levert direkte til landet med fly som disse Stinger-missilene som kom 12. februar.

Foto: VALENTYN OGIRENKO / Reuters

Starstreak

Starstreak er et britisk våpen som styrer tre eksplosive piler inn mot målet med laserstyring.

Pilene svever fritt i tett formasjon etter at de er sluppet løs fra bæremissilet som får det i nærheten av målet. Ved å ha tre piler som svever i formasjon økes sannsynligheten for at målet blir rammet.

Utskytningsenheten sender ut to brede laserstråler som gjør det enklere for skytteren å holde målet i siktet når missilet er på vei.

De to laserstrålene tegner et rutemønster der målet er i midten. Pilene regner ut hvor de er i dette rutemønsteret og styrer seg inn mot målet.

Starstreak

HURTIG: Det skal være nesten umulig for et jetfly å riste seg av pilene fra det britiske våpenet Starstreak dersom det er blitt fanget opp av sensorene i bæremissilet.

Foto: Thales

Pilene er av wolfram og trenger seg inn i målet før den eksplosive ladningen går av.

Storbritannia skal sende/har sendt et ukjent antall av systemet til Ukraina. Starstrek kan være håndholdt, eller montert på et stativ med opp til tre utskytningsrør.

Det er det hurtigste av alle de bærbare antiluftmissilene med en maksimal hastighet på 4500 kilometer i timen.

Førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen

Å FØRE KRIG ER KOMPLISERT: Forsker Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen mener Ukraina trenger mer av alt.

Foto: Luftkrigsskolen

Mye annet

Fra utlandet har Ukraina fått, og ligger an til å få, en lang rekke andre våpen. Landet får også store mengder ammunisjon og annet militært utstyr.

Flere land bidrar ikke med dødelige våpen, men med slikt som stridsrasjoner, hjelmer, skuddsikre vester og nattopptikk.

Det militære eksperter sier om behovet det ukrainske forsvaret har, er veldig enkelt:

– Det er mye annet en krigførende landhær trenger. Så svaret på hva Ukraina har behov for, er vel mer av alt, sier forsker Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.

SISTE NYTT

Siste nytt