Disse vaksinene har kommet lengst i kappløpet

Natt til onsdag ble det kjent at testingen av koronavaksinen som University of Oxford og legemiddelfirmaet Astra Zeneca jobber med er satt på vent.

En av de frivillige testpersonene i Storbritannia fikk ryggmargsbetennelse. Prosjektet er derfor stoppet til man finner ut om sykdommen skyldes vaksinen eller andre forhold.

Gunnveig Grødeland, er vaksineforsker ved Oslo universitetssykehus. Hun sier at pausen ikke er et stort tilbakesteg i kampen for å finne en vaksine.

– Det er vanlig at man får et midlertidig tilbakeslag før man finner ut hva det er, og så går videre. Det hadde egentlig vært mer pussig hvis ingen av disse vaksinene som nå er under utprøving hadde en eller annen form for tilbakeslag.

Hun understreker at det finnes flere aktuelle vaksinekandidater som har kommet like langt i utviklingen.

– Det er egentlig et eksempel på at systemet fungerer. Ikke bare tar de en pause i studien for å finne ut nøyaktig hva som forårsaket denne bivirkningen, de tar faktisk også å informere offentligheten om det og det tenker jeg i seg selv er tillitvekkende, sier Grødeland.

Åtte kandidater

Selv om Oxford-vaksinen er satt på vent, betyr ikke det at en vaksine som virker er lenger unna enn før. Forskere over hele verden er med i kappløpet for å finne en vaksine mot koronaviruset.

Vaksinealliansen Cepi har laget en oversikt som viser at det er 321 vaksinekandidater under utvikling.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har åtte av disse kandidatene kommet til siste og avgjørende fase, fase tre:

Russland

• Gamaleya Research Institute

Kina

• CanSino Biological Inc./Beijing Institute of Biotechnology
• Sinovac
• Wuhan Institute of Biological Products/Sinopharm
• Beijing Institute of Biological Products/Sinopharm

Storbritannia

• University of Oxford/AstraZeneca

USA

• Moderna/NIAID

Tyskland/Kina/USA

• BioNTech/Fosun Pharma/Pfizer

Er optimist

Norges helseambassadør, John-Arne Røttingen, jobber tett på utviklingen av vaksiner mot koronaviruset.

Han sier til NRK at det er for tidlig å vurdere hvilken av vaksinekandidatene som er mest lovende.

– Fordi vi rett og slett ikke vet. Det er ulike måter disse vaksinene er laget på, og ulike måter de er tenkt å virke på, sier Røttingen.

Han har tidligere sagt at han håper at en vaksine er klar innen utgangen av 2020.

Russland og Kina

Både Kina og Russland har opplyst at at de ligger langt fremme i utviklingen av en vaksine. I Russland er planen å starte med vaksinering av folk i risikogrupper i høst.

Tre av de kinesiske vaksinene er av den mer tradisjonelle typen, basert på inaktivert virus. Slike vaksiner lages ved å gro viruset kunstig, og inaktivere det, slik at det ikke kan smitte og gjøre mottakeren syk. Den som får vaksinen blir immun mot viruset.

– Det er de vaksinene som kanskje vil være raskest klare. Samtidig så kan de vaksinene skape potensielt flere bivirkninger, og må derfor vurderes nøye, sier Røttingen.

Den russiske og en av de kinesiske vaksinene er såkalte rekombinante vaksiner. Der man tar et forkjølelsesvirus og bytter ut et par av genene med et gen fra koronaviruset.

– Begge har kommet til fase tre, men i Russland valgte man å godkjenne denne vaksinen allerede etter fase 1, sier Røttingen.

Må testes grundig

Han understreker at alle kandidatene må testes grundig før de blir tatt i bruk, for å sikre at de er trygge.

– Derfor er det viktig å få gjennomført store studier, med mange mennesker. Slik at man kan vurdere sannsynligheten for bivirkninger, sier han.

– I tillegg så skal de virke. Det betyr at de må gi immunrespons, og at de må beskytte mot enten infeksjon eller sykdom. Det får vi først vurdert i fase 3. Så langt har det ikke kommet resultater fra fase 3-studier på noen av disse vaksinekandidatene.