Disse landene satser på kjernekraft igjen

Det kraftigste jordskjelvet i Japans historie førte til en tsunami som skyllet inn over atomkraftverket Fukushima.

Anlegget kunne tåle en tsunami på 10 meter, men bølgen som traff var på 13–15 meter.

Selv om ingen døde som en direkte følge av reaktorulykken, skapte hendelsen en stor frykt i befolkningen.

Den er der fortsatt. Men i likhet med Europa er Japan rammet av en energikrise.

Derfor er landet blant dem som nå snur, og satser tungt på kjernekraft igjen.

Japan:

Alle landets reaktorer ble stengt for sikkerhetskontroller etter nedsmeltingen i Fukushima. Nå skal nye bygges og levetiden til de eksisterende skal forlenges.

Før Fukushima-katastrofen kom nesten en tredjedel av Japans kraftproduksjon fra kjernekraft. De siste offisielle tallene viser at dette nå er på 7 prosent.

Nå ønsker regjeringen at kjernekraften skal bygges opp igjen, slik at den vil stå for 20–22 prosent av elektrisitetsproduksjonen innen 2030.

Dette er en del av planen for at landet skal kunne bli karbonnøytralt innen 2050.

Men en stor satsing på kjernekraft i Japan er kontroversielt, drøyt ti år etter Fukushima-katastrofen i 2011.

Kina:

Det er i Kina den største veksten av kjernekraft skjer. Landet har ambisjon om å bygge 6–8 kjernekraftverk i året og kan i så fall bli den største operatøren av kjernekraft innen 2030, foran USA og Frankrike.

Kinas første egenutviklede reaktor ble startet opp i 2020. Kjernekraftens andel av el-markedet er fortsatt på under 5 prosent.

Russland:

Har 37 operative reaktorer, tre under bygging og 25 som er planlagt.

Russland står også bak utbygging i Tyrkia, Iran og Bangladesh. Her garanterer Russland at de tar hånd om brenselet.

India:

India har et tett samarbeid med Russland om utvikling av kjernekraft. India har 22 operative reaktorer.

– Det er tre land som dominerer når det gjelder utbygging av kjernekraft: Kina, India og Russland. Det er det store bildet, sier Ole Christen Reistad, avdelingsleder ved Avdeling miljøsikkerhet og strålevern ved Institutt for energiteknikk (IFE).

USA:

Har 92 operative reaktorer. Delstater med demokratisk flertall er mest skeptiske, mens republikanerne er mest positive.

I flere tiår har kjernekraften ligget stabilt på rundt 20 prosent av den totale strømproduksjonen. Behovet for utslippskutt kan føre til den første opptrappingen av atomkraften i USA på lang tid, ifølge NTB.

– Risikoen ved å ikke nå klimamålene er større enn risikoen ved å bruke kjernekraft, mener Jason Bordoff, en av grunnleggerne av et senter for klimaforskning ved Columbia University.

Sverige:

Sveriges nye regjering har gitt lovnader om å gjøre tilgjengelig 400 milliarder svenske kroner i statlige garantier for en storstilt utbygging av kjernekraft.

De tar sikte på å nå klimamålene uten at det går utover svenske arbeidsplasser. Det skal blant annet gjøres med en større satsing på kjernekraft.

Nesten seks av ti svensker sier i dag at de kan tenke seg å «fortsette å bruke kjernekraft og bygge nye reaktorer dersom det er behov for det».

Kjernekraft står for om lag 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Sverige.

Frankrike:

Har planer om å bygge 14 nye reaktorer. Byggingen vil starte i 2028, og den første nye reaktoren kan settes i drift innen 2035.

Dette er et skifte fra president Emmanuel Macron som tidligere lovte å gå bort fra kjernekraft.

70 prosent av Frankrikes elektrisitet kommer fra landets 56 operative reaktorer.

Nederland:

Nederland har i dag én operativ, og har nå planlagt å bygge to til ved byen Borssele sør i landet. De skal stå ferdig i 2035.

Da skal de stå for opp til 13 prosent av Nederlands strømforbruk, ifølge statsminister Mark Rutte.

Storbritannia:

Har i dag ni operative reaktorer.

På det høyeste (1990-tallet) kom 26 prosent av landets elektrisitet fra kjernekraft. Denne andelen er nå rundt 13 prosent, ifølge Store norske leksikon.

36 reaktorer er nedlagt, og det er ventet at flere av de gjenværende må skiftes ut i nær fremtid. Den første av en ny generasjon kjernereaktorer er nå under utbygging.

I 2022 kunngjorde regjeringen en ambisjon for kjernekraft. Den innebærer at kjernekraft kan stå for om lag 25 prosent av landets behov for elektrisk energi i 2050.

I tillegg til disse landene, så planlegges det også utbygging av kjernekraft i land som Canada, Polen, Sør-Korea, Romania, Tsjekkia, Slovakia, Argentina, Brasil og Finland.

– Sikkert

– Det er rett og slett vanskelig å bygge ut fornybart raskt nok til at målene i Parisavtalen kan nås. Kjernekraft gjør jobben enklere, og leverer også strøm uavhengig av været. Samtidig er det kommet nye og solide forskningsrapporter fra blant andre EU og FN

som viser at moderne kjernekraft er sikkert og at avfallet kan trygt lagres i bakken, slik det nå skal gjøres i Finland, sier Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS.

Det er ingen hemmelighet at Hesthammer er en varm forkjemper av kjernekraft.

Han mener frykten for kjernekraft har vært overdrevet.

– Det vi ser, er at det ikke var noen som døde av stråling i forbindelse med Fukushima-ulykken. Det var tsunamien som tok livet av mange mennesker, sier han.

– Viser ikke trusselen ved Zaporizjzja at atomkraftverket kan være terrormål?

– Hvis man ønsker å utøve terror, så skaper man mye frykt i befolkningen ved å true et kjernekraftverk. Men det er mer effektivt å sprenge vannkraftanlegg. Du kan ikke få et nytt Tsjernobyl i Zaporizjzja fordi det er bygget på en annen og tryggere måte, forsikrer Hesthammer.

Et stort problem

Ole Christen Reistad er avdelingsleder ved Avdeling miljøsikkerhet og strålevern ved Institutt for energiteknikk (IFE). Han er også tidligere reaktorsjef ved Norges siste atomreaktor, Jeep II-reaktoren på Kjeller, som ble lagt ned i 2019.

Reistad sier det skjedde en viktig endring i Japan etter Fukushima-ulykken. Nå er det et reelt uavhengig atomtilsyn som må si ja. Derfor mener Reistad at dette er trygt, men han peker på noe Japan fortsatt sliter med.

– De har ikke noe sted å lagre brenselet. Det samler seg opp brensel på anleggene. Det var en del av problemet i 2011, og det er et grunnleggende problem som ikke er løst, sier Reistad.

Han legger til at dette er et problem Japan deler med mange andre land, og at det ikke er noen som har hatt suksess med å gjenvinne brenselet.

Klimaløsning?

Reistad vil verken kalle seg forkjemper eller motstander av kjernekraft.

Han peker på at kjernekraft er en nødvendig del av energimiksen for å nå klimamålene i alle scenarioer. Men vi er også avhengig av utbygging av mange andre fornybare energikilder, legger han til.

– Kjernekraft i verden? Ja, utvilsomt. Kjernekraft i Norge? Ikke nødvendigvis, oppsummerer han.

Hesthammer er ikke enig. Han mener Norge blir for avhengig av ustabil vindkraft og utveksling av strøm med Europa.

– Det er viktig å være klar over at det å velge bort kjernekraft også har konsekvenser, både for natur og forsyningssikkerhet, advarer han.

Les også Flere sier ja til kjernekraft hvis det betyr billigere strøm

Les også Er atomkraftverk farlig? Her er fem vanlige påstander