De fem andre landene, som i dag ble erklært friskmeldt og slipper EUs argusøyne, er Belgia, Nederland, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Danmark og Tsjekkia står begge utenfor eurosamarbeidet.
Sju land må finne seg i enda en periode med økonomisk påpassing fra Brussel, deriblant Frankrike og Italia.
Tre prosent-grensen
Danmark har vært under økonomisk overvåking i fire år. Årsaken er at danskene har operert med et større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), noe som strider mot EUs stabilitetspakt.
Stabilitetspakten, som kom på slutten av 1990-tallet, skal sørge for økonomisk og finansiell stabilitet i landene som tilhører Den europeiske union.
I tillegg til å sette en grense for hvor stort underskudd landene kan ha, krever pakten at de enkelte statenes gjeld ikke skal overskride 60 prosent av BNP.
Dersom gjelden er høyere enn dette, må landet føre en økonomisk politikk som har som mål å redusere gjelden.
Ved utgangen av 2013 var det offentlige underskuddet i Danmark såvidt under tre prosent, og i dag kom altså «belønningen».
Ifølge kommisjonens anslag ligger det nordiske landet an til et underskudd på 1,2 prosent i 2014 og 2,7 prosent i 2015.
Frankrike og Italia får kjeft
Frankrike og Italia derimot må tåle nok en periode under EU-kommisjonens strenge øyne. Landene har EUs andre og tredje største økonomi.
Frankrike får klar beskjed om å anstrenge seg ytterligere. Landet har allerede lovet økonomiske innsparinger og reformer tilsvarende 50 milliarder euro, likevel monner det ikke.
Statsgjelden er på 93,5 prosent av BNP og det årlige underskuddet på 4,3 prosent.
– Samlet sett vil den gjeldende budsjettstrategien bare delvis oppfylle kravene i stabilitets- og vekstpakten, sa lederen for kommisjonen José Manuel Barroso om Frankrike.
Samme beskjed fikk Italias relativt nyutnevnte statsminister Matteo Renzi. Landet har en statsgjeld på 135 prosent av BNP, mens underskuddet er nå innenfor stabilitetsgrensen på tre prosent.
Budskapet fra EU kan redusere den nye regjeringens muligheter til å få vekst inn i økonomien, blant annet ved å kutte i skattene.
Italia har hatt null vekst i økonomien det siste tiåret, og de to siste regjeringenes innsparingstiltak og hardere skattlegging for å krympe det enorme offentlige underskuddet har ikke vært populære hos den vanlige italiener.
