Diplomatisk surmuling får konsekvenser for svenske apekatter

Saudi-Arabia nekter å ta imot fire apekatter fra en svensk dyrepark. Grunn: Den svenske utenriksministerens kritikk av Midtøsten.

Dvergsilkeape

NEKTES VISUM: De fire dvergsilkeapene skulle etter planen omplasseres til en dyrepark i Saudi-Arabia, men en diplomatisk krangel annullerte avtalen. Arkivbildet viser en dvegsilkeapehann med en to måneder gammel baby i en russisk dyrehage.

Foto: ILYA NAYMUSHIN / Reuters

Dvergsilkeapene skulle etter planen omplasseres til en dyrehage i Riyadh, men så kom det en telefon til den svenske dyreparken om at dette ikke lenger var aktuelt, ifølge Sveriges Radio.

– De ville ikke lenger ta imot apekattene på grunn av den politiske situasjonen, forteller Jonas Wahlström til nyhetsbyrået TT. Han er sjef for Stockholms dyrepark og Skansen museum.

Det betente diplomatiske forholdet mellom de to landene oppstod i kjølvannet av at den svenske utenriksministeren, Margot Wallström, tidligere i år offentlig kritiserte Saudi-Arabia for brudd på menneskerettighetene.

Hun har blant annet snakket om kvinners manglende rettigheter og piskingen av en blogger og demokratiaktivist.

Saudi-Arabia svarte med å tilbakekalle sine ambassadører til Sverige, og proklamerte at de ikke lenger kom til å gi visum til svenske forretningsmenn.

– Det er litt komisk

Avtalen mellom dyrehagene i Stockholm og Riyadh ble inngått før utspillet til den svenske utenriksministeren, men fikk likevel følger for de fire, pelskledde krabatene.

– Det er litt komisk. Nå må vi vente til de åpner for å gi visum til svensker igjen. Kanskje apene da også kan få visum, legger Wahlström til.

Dvergsilkeapen er en av de minste apetypene vi kjenner til i dag. Den veier rundt hundre gram, og holder til i Sør-Amerika.

Sveriges utenriksminister Wallstrøm om menneskerettigheter i Saudia Arabia

KRITISK TIL SAUDI-ARABIA: Den svenske utenriksministeren Margot Wallström har kritisert Saudi-Arabias systematiske brudd på menneskerettighetene.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt