Gaten i Libanons hovedstad Beirut er blitt deres hjem.
Drømmer om skole
Sammen med moren og en lillesøster jobber brødrene åtte timer hver dag. Etter at de måtte flykte fra krigen i nabolandet Syria, men også her er nøden stor.
– Jeg skulle ønske at guttene gikk på skole, og slapp å arbeide på gata. I Syria hadde vi et bra liv. Vi hadde et hjem og vi hadde arbeid, der manglet vi ingenting, forteller moren Samar til NRK mens hun forsøker å få lillesøster til å drikke litt juice, for melk er det slutt på.
Nå er situasjonen helt annerledes.
– Hvis et av mine barn blir syke kan jeg ikke ta de med til legen. Vi ble fortalt at FN betaler for legebehandlingen her, men jeg fødte min datter uten hjelp av FN eller noen andre. Jeg hører at noen kan reise til utlandet, men jeg får ikke hjelp i det hele tatt, sier Samar.
- Les:
Selger tyggegummi for seks kroner
Fra FN får familien bare 100 kroner i måneden til mat. Så selv de minste må ut i jobb, og i Beiruts gater er de overalt. Bare rundt halvparten av dem får tilbud om skole.
– Jeg selger tyggis for å betale husleia på 1000 kroner i måneden. Jeg kjøper de for tre kroner og selger dem videre for seks eller ni kroner, forteller ti år gamle Diar som sammen med lillebroren sin på sju tråler Beiruts gater etter potensielle kunder.
Det er ikke alle dager som er like gode.
Hvor mye har du tjent i dag?
– Ingenting, men vanligvis tjener jeg mellom 30 og 35 kroner, forteller lillebror Ajar.
Libanon er overfylt av flyktninger. Halvannen million har kommet fra Syria til landet som er like stort som Rogaland fylke. De bor som best de kan- i telt, rønner eller gamle garasjer.
De to guttene på syv og ti forsøker etter beste evne å tjene penger til den lille familien. Moren og lillesøsteren håper på bedre tider.
Foto: Mohammed Alayoubi / NRKSlått og skjelt ut
Og gata på kveldstid er ikke noe sted for små barn.
– Noen ganger slår folk oss og sier stygge ting om syrere, sier Diar som deler småpengene han får inn med familien.
- Les:
– I dag gikk det veldig dårlig. Jeg har bare spist en brødskive med oregano og dette kakestykke. Men nå skal jeg kjøpe melk til lillesøster, sier guttungen som håper han en dag kan lære seg engelsk.
– Jeg håper et jeg får et hjem og barna går på skolen, og at når de kommer hjem fra skolen så får de mat og er glade. Jeg håper det blir sånn, sier moren.
