WHO antar at 422 millioner voksne levde med diabetes i 2014 mens kun 108 millioner var rammet av sykdommen i 1980, skriver nyhetsbyrået AFP.
I rapporten, som er WHOs første om diabetes, advarer de om at sykdommen har økt kraftig på grunn av store forandringer i folks spise- og levevaner. De påpeker viktigheten av at folk endrer matvaner og øker fysisk aktivitet.
Generalsekretær i WHO Margaret Chan oppfordrer folk til å bevege seg mer for å få bukt med diabetes.
Foto: Martial Trezzini / Ap– Effektiv bekjempelse av diabetes er ikke er noe som bare skjer. Det er et resultat av en kollektiv bevissthet og offentlige investeringer i forebyggende tiltak. De må være kostnadseffektive og basert på den beste forskningen, sier WHO-sjef Margaret Chan i en uttalelse.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Mange dør
I 2012 døde 1,5 millioner personer som en direkte følge av diabetes. I tillegg var forhøyet blodsukkernivå knyttet til sykdommen årsak til ytterligere to millioner dødsfall samme år.
Diabetes deles inn i to typer. Det er ingen kjent måte å forebygge type 1 på, som også er kjent som insulinavhengig diabetes. De fleste av dem som lever med diabetes, har type 2. Fedme og andre livsstilsfaktorer er viktige utløsende årsaker.
Verst rammet er ifølge WHO land i den vestlige Stillehavsregionen, som inkluderer China og Japan. For to år siden var det estimert å være 130 millioner tilfeller av diabetes i området.
Sørøst-Asia, som inkluderer de høyt befolkede landene India og Indonesia – er nest mest rammet med 96 millioner tilfeller. Europa er på tredje plass og det Amerikanske kontinentet på fjerde plass på verstinglista med henholdsvis 64 og 62 millioner tilfeller.
For lite bevegelse
En fjerdedel av verdens befolkning over 18 år beveger seg mindre enn anbefalt per uke viser tall fra 2010. WHO anbefaler at voksne bør ha minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke. Det kan være å gå, jogge eller gjøre husarbeid.
– Fysisk inaktivitet er alarmerende vanlig blant voksne, står det i rapporten. Det blir også påpekt at en stillestående livsstil er mer vanlig i i-land enn i u-land.
WHO anslår de årlige kostnadene rundt diabetes, inkludert helsehjelp, er på om lag 7000 milliarder kroner. Hvis den alarmerende utviklingen fortsetter, frykter WHO at kostnadene vil mer enn doble seg innen 2030, står det i rapporten.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
