NRK Meny
Normal

Dette venter henne i Etiopia

Norge og verden gir Etiopia 17 milliarder kroner i året. Pengene opprettholder en stat der tilfeldigheter avgjør om politiske fanger tortureres og drepes eller går fri.

Aksjon i Oslo domkirke

Et land der vilkårlighet og usikkerhet råder venter de etiopiske kirkeasylantene dersom de blir sendt til Etiopia.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Det forteller professor ved Universitetet i Oslo og seniorrådgiver ved ILPI, Kjell Tronvoll, som kjenner situasjonen i landet godt.

Les også: Kastes ikke ut av Oslo domkirke
Les også: UNE: Man får ikke opphold bare fordi man sultestreiker
Les også: Små barn blant aksjonistene

– Etiopia er et kompleks og selvmotsigende stat. Samtidig må det sies at regjeringspartiet nok har økt i popularitet på grunn av den økonomiske veksten Etiopia har opplevd de siste årene. Det har vært en kraftig utbygging av infrastrukturen. Mye av det er nok basert på at landet er ett av verdens største mottakere av bistandsmidler i verden, sier Tronvoll til NRK.

Overføringene er, ifølge Human Rights Watch, med på å opprettholde et regime der vilkårligheten rår.

– Bruker u-hjelp til undertrykking

Ifølge en rapport organisasjonen ga ut i oktober i 2010 bruker de etiopiske myndighetene de enorme u-hjelpsoverføringene selektivt for å konsolidere egen makt.

– Den etiopiske regjeringen bruker rutinemessig tilgang til hjelpepengene som et våpen til å kontrollere mennesker og knuse opposisjon. Spiller du ikke deres spill blir du kuttet ut. Samtidig belønner utenlandske givere denne adferden gjennom å overføre stadig mer penger til utviklingsarbeid, sier Rona Peligal, lederen for Afrika-kontoret til Human Rights Watch på organisasjonens hjemmesider.

Aksjon i Oslo domkirke

Ingen vet hva som skjer med etiopierne i kirkeasyl dersom de blir tvangssendt til Etiopia.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Hun får støtte av Tronvoll.

Han sier landet har utviklet seg til det verre etter valget i 2005. Da fikk opposisjonen rundt 30 prosent av stemmene, og siden har blant annet ytrings-, organisasjons-, og trykkefriheten blitt stadig mer begrenset.

Undertrykkingen ble bare mer og mer omfattende i tiden mot parlamentsvalget i mai 2010. Der fikk regjeringspartiet 99,6 prosent av stemmene.

Nektes mat

Ifølge rapporten fra 2010 er det ikke bare regjeringen som rutinemessig utestenger nødstedte på grunn av opposisjon til det ledende partiet.

Lokale myndigheter nekter også tilhengere av opposisjonen livsnødvendigheter som mat, og penger som skulle vært brukt til å heve standarden på for eksempel undervisning blir rutinemessig brukt til å indoktrinere skolebarna, skremme lærere og frata folk med divergerende politisk syn deres rettigheter.

Også Amnesty International mener situasjonen er farlig for opposisjonelle etiopiere. I en rapport fra november 2009 viser organisasjonen til en rekke tilfeller der regimet har arrestert til sammen flere tusen mennesker.

Opprørsgrupper

I Etiopia, som er ett av verdens aller fattigste land, slåss også opprørere for økt selvstendighet.

Opprørsgruppen Ogaden National Liberation Front (ONLF) har siden 1994 kjempet en væpnet kamp mot myndighetene i Adis Ababa.

Gruppen krever økt selvstendighet for den fattige Somali-regionen vest i landet. Regionen grenser til Somalia, og befolkningen består hovedsakelig av muslimske, etniske somaliere.

Etiopiere i kirkeasyl

Etiopierne gikk i kirkeasyl som en protest mot hvordan asylsøknadene deres er behandlet.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) anklager etiopiske myndigheter for å begå brudd på menneskerettighetene som svar på angrepene fra ONLF.

Ifølge HRW angriper regjeringssoldater systematisk lokalbefolkningen, setter fyr på husene deres, beslaglegger buskapen og pågriper vilkårlig sivile. Myndighetene på sin side nekter for å stå bak, og sier det er opprørssoldatene som angriper sivilbefolkningen.

Utvist

I 2007 innledet etiopiske regjeringsstyrker en omfattende offensiv mot ONLF. Myndighetene i Addis Abeba hevdet opprørsgruppen ble beseiret, men den har likevel fortsatt med sporadiske angrep.

På tampen av 2007 ble også alle internasjonale hjelpearbeidere utvist fra Ogaden Somali-regionen. Noen få har siden fått vende tilbake. Men myndighetene har pålagt både hjelpeorganisasjoner og media strenge restriksjoner, og blant hjelpeorganisasjoner er bekymringen økende for situasjonen for sivilbefolkningen.

Tørke

Langvarig tørke over vestlige og sentrale deler av Etiopia har også ført til at 2,8 millioner etiopiere vil trenge internasjonal nødhjelp i løpet av året for å unngå sult, ifølge FN.

Tidligere denne uken ba FN verdenssamfunnet om 227 millioner dollar til å finansiere nødhjelpsprogrammer for Etiopia det neste halvåret.

Etiopias statsminister Meles Zenawi hevder imidlertid at landet ikke trenger nødhjelp de neste fem årene takket være en ambisiøs utviklingsplan som har som mål at landets BNP skal vokse med nærmere 15 prosent.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt