NRK Meny
Analyse

«Slakteren fra Den Himmelske Freds plass»

BEIJING (NRK.no): Da kommunistlederen Deng Xiaoping valgte å sette inn stridsvogner og soldater for å slå ned studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass, var det ikke første gangen han brukte brutal makt.

Deng Xiaoping

Deng Xiaoping blir kalt «Slakteren fra Den Himmelske Freds plass», og har ikke bare løftet millioner av kinesere ut av fattigdom.

Foto: JOHN GIANNINI / AFP

Kommunistlederen Deng Xiaoping kunne fjernet demokratiforkjemperne på Den himmelske freds plass med tåregass, vannkanoner og politi med køller.

I stedet truet Deng demokratiforkjemperne med fryktinngytende styrke for å vise kineserne at all motstand mot partiets maktmonopol var umulig.

Trusselen var effektiv, og budskapet forstås i Kina også i dag.

– Burde fått FN-pris

«Slakteren fra Den himmelske freds plass» ble han kalt etter junidagene 1989. Likevel er det fortsatt framtredende samfunnsaktører i Norge som hyller Deng Xiaopings innsats for Kina.

Erik Solheim

Det var under Kunnskapsdepartementets vitenskapskonferanse i Universitetets aula Erik Solheim hyllet Deng Xiaoping.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

– Hvis FN hadde hatt en pris for fred og utvikling, burde den gå til Deng Xiaoping, sa tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) i 2010, fire dager etter at den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris.

– Ingen annen enkeltperson i verden har løftet flere folk ut av fattigdom, sa Solheim til magasinet Development Today.

Han mente Deng er verdens viktigste politiker de siste 50 årene.

Solheim har ikke vært alene om dette synspunktet. Det deles både av norske og internasjonale politikere, og representanter for det norske næringslivet som ønsker at Norge snarest får tilbake normale forbindelser med Kina.

«Kinas kommunistparti har løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom», er en setning som ofte siteres i Vesten, som en forklaring om at kommunistpartiet har gjort mye bra for folk.

Påstanden er fabrikkert av det kinesiske kommunistpartiets eget propagandadepartement.

«Hvis man skal ta den alvorlig, må man samtidig innrømme at ingen andre har brakt så mange mennesker inn i fattigdom som Kinas kommunistparti», skrev tidsskriftet The Economist om påstanden.

Det store spranget

Kinas første kommunistiske diktator Mao Zedong førte en katastrofal økonomisk politikk, med en beinhard utbytting av bøndene. Hans mål var ikke å bedre folkets levekår, men at Kina skulle bli en industriell og militær stormakt i løpet av svært kort tid.

Under Det store spranget i årene 1959–62 førte Mao og kommunistpartiets politikk til at 45 millioner mennesker sultet i hjel.

Også tidligere på 1950-tallet hadde kommunistpartiet skattlagt bøndene så hardt at de ikke selv lenger hadde noe å spise. Alt kornet skulle gå til hæren og partiet.

Deng Xiaoping var partisjef for den sørvestlige delen av Kina på den tiden, og ansvarlig for denne brutale skatteinnkrevingen.

«Etter skånselsløse husundersøkelser fikk bøndene kun beholde mat nok for tre dager. I Sichuan-provinsen ble dem som nektet å levere avlingen sin slått og hengt opp ned. Så fikk de blåst røyk i øynene og alkohol ble helt inn gjennom nesen. Selv gravide kvinner ble slått så hardt at de aborterte», skriver professor Frank Dikõtter ved Universitetet i Hong Kong i boken «The Tragedy of Liberation».

Dikõtter er en av verdens aller fremste eksperter på Kinas historie etter kommunistenes maktovertakelse i 1949.

Deng gikk heller ikke av veien for å drepe, hvis det kunne tjene hans egen eller partiets interesser. Først ble de såkalte «godseierne» drept. Men siden slektningene til de henrettede kunne tenkes å ta hevn, ble de også drept.

Under landreformen i Anhui-provinsen beskriver han selv drapene:

«Vi fortsatte drepingen, likevel følte massene seg mer og mer utrygge og redde, og begynte å flykte».

«Den gode» og «den onde»

Deng Xiaoping blir ofte framstilt som «den gode kommunisten» i Kina, i motsetning til «den onde» Mao, som avsatte og straffet Deng under kulturrevolusjonen.

Da er det lett å glemme at Deng Xiaoping under hele Maos styre var diktatorens villige redskap.

Både før og etter kommunistenes endelige seier i 1949 fulgte han nøye Maos parole om at 10 prosent av befolkningen på landsbygda var «jordherrer» og skulle henrettes. Deng Xiaoping hadde ingen større motforestillinger mot den omfattende drepingen enn det Mao selv hadde.

I 1957 ga Mao ham ansvaret for den omfattende kampanjen mot «høyre»-elementer i partiet og blant de intellektuelle i Kina.

Mer enn en halv million mennesker ble sendt til tvangsarbeidsleire eller internert, og flere hundre tusen ble drept. Deng Xiaoping gjennomførte utrenskingene med stor iver og effektivitet.

På slutten av kulturrevolusjonen trengte Mao igjen den effektive administratoren, som ble kalt tilbake til Beijing fra sin forvisning til landsbygda. Igjen ble Deng diktatorens villige og brutale redskap.

Under et bondeopprør i den muslimske landsbyen Shadian i Yunnan-provinsen sendte Deng Xiaoping Folkets frigjøringshær inn for å kvele motstanden. Etter tre ukers kamphandlinger var Shadian jevnet med jorden og mer enn 1600 landsbyboere drept, inkludert 300 barn, gamle og syke som forsøkte å flykte.

Da Deng sto overfor de demonstrerende massene på Den himmelske freds plass våren 1989, var han en leder som tidligere var godt kjent med både fengslinger og drap som metoder for å gjennomføre partiets politikk.

Mot de fredelige demonstrantene satte han inn en så voldsom militær kraft at man skulle tro det var en invasjonsstyrke han skulle bekjempe.

(Artikkelen forsetter under videoen.)

Se innslag fra NRKs ekstrasendinger

SE VIDEO: NRK sendte ekstrasendinger på morgenen 4. juni 1989 med bilder fra hva som hadde hendt på Den himmelske freds plass.

«Noen må bli rike først»

Siden Maos død har Kina hatt et voldsomt økonomisk oppsving. Svært mange – også i Norge – gir Deng Xiaoping æren for dette.

– Men det er ikke sant at Deng Xiaoping initierte de økonomiske reformene som startet i 1979, tre år etter Maos død, sier professor Frank Dikötter ved Hong Kong-universitetet til NRK.

– Deng bare aksepterte det vanlige folk på landsbygda alt hadde gjort i årevis – særlig siden 1971. De hadde etablert private markeder og småindustri – gjerne med kapital fra slektninger i utlandet.

– Det er ganske ironisk at de fleste Kina-observatører gir Deng æren for endringene i økonomien og ikke vanlige folk, som faktisk gjennomførte dem, sier Dikötter.

Dikötters analyser deles av andre Kina-forskere.

«Analytikere tar feil når de gjentar kommunistpartiets påstand om at det har «løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom. Det har vært kinesiske folket, gjennom hardt arbeid til svært lave lønninger, som har tatt de tunge løftene», skriver den amerikanske professoren Perry Link, professor emeritus ved Østasiatiske studier ved Princeton-universitetet i USA.

Fra 1985 brukte Deng Xiaoping ofte slagordet om at «noen må bli rike først».

«Kanskje ikke så overraskende er det nesten utelukkende er de som har nære forbindelser til kommunistpartiets øverste ledelse som ble rikest», skriver Link i ett av sine arbeider.

Størst forskjell mellom fattige og rike

I dag er Kina rikt og mektig, men samtidig er det fortsatt hundrevis av millioner som ikke er løftet ut av fattigdomen. Kommunist-Kina er nå det landet i verden med størst forskjeller mellom rike og fattige.

Mens bøndene på landsbygda ofte må klare seg med inntekter på 1000 kroner måneden lever partitoppene, deres familier og forretningsforbindelser et liv i luksus.

– Noen få lederes familier kontrollerer mer og mer av både politisk og økonomisk makt. De styrer på samme måte som en mafia, sier Wu Qiang til NRK.

Wu Qiang er assisterende professor i statsvitenskap ved Tsinghua-universitetet i Beijing, og en av de mer frittalende akademikerne i Kina.

Som Deng Xiaoping tillater dagens makthavere også folket å jobbe hardt. Det tjener eliten i Kina mer på enn noen andre.

Men også på samme måte som Deng slår dagens partileder Xi Jinping hardt ned på all kritikk av kommunistpartiets maktmonopol – og ikke minst kritikk av hendelser som «ikke skal omtales». Og på samme måte som Deng utsetter Xi Jinping de kinesere som våger å opponere for fengsling, tortur og økonomisk ruin.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt