Dette skjedde i verden i 2013

NRK.no har valgt å se nærmere på fem av hendelsene som preget nyhetsbildet i året som gikk.

Paven abdiserer – paven revolusjonerer

Han var den første ikke-europeiske paven på over et årtusen, han var den første jesuittiske paven og han var den første paven som tok navn etter den kanskje største av alle den katolske kirkens mange helgener.

Da han trådte frem på balkongen over Petersplassen som den nye paven 13. mars skrevet historie på flere vis. Øyeblikket da tidligere kardinal Jorge Mario Bergoglio viste seg som pave Frans gikk verden rundt.

• Les også: Jorge Bergoglio fra Argentina blir pave Frans

Allerede før Frans ble pave var det skrevet kirkehistorie i Vatikanet. 11. februar kunngjorde hans forgjenger Benedikt XVI at han ville trekke seg. Det var første gang siden 1294 at en pave har abdisert.

Som pave hadde Benedikt XVI utmerket seg som konservativ, men abdikasjonen ble beskrevet som en kirkelig revolusjon.

• Les også: Pave Benedikt XVI kunngjør sin avgang

Etter at han tiltrådte har pave Frans overrasket verden med en rekke utspill og uttalelser. Han har startet en opprydning i det lukkede byråkratiet i Vatikanet og en demokratisering av kirken.

Først og fremst har han endret bildet av paven fra en streng og formanende person, til en mer ydmyk og tilgivende figur.

• Les også: Pave Frans lei av fokuset på abort, homofile og prevensjon

Da paven besøkte Brasil møtte tre millioner mennesker opp til utendørsmesse på Copacabana i Rio de Janeiro.

I Italia har Fransiscus vært det mest populære navnet blant nyfødte guttebarn i år.

Paven endte da også 2013 med å bli kåret til årets person av det amerikanske nyhetsmagasinet Time.

• Les også: Pave Frans kåra til «Årets Person» i 2013

Om populariteten fører til flere kirkebesøk eller flere katolikker har det så langt ikke kommet tall for.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– USA lyttet på alle

– For seks måneder siden avslørte jeg at NSA vil lytte på hele verden. Nå lytter hele verden tilbake og snakker ut også.

Slik beskrev Edward Snowden selv resultatet av sine avsløringer om amerikansk overvåkning i et åpent brev han skrev i desember.

• Les også: Snowden angriper USA i åpent brev

Avisen Guardian kunne i begynnelsen av juni i år publisere en serie avsløringer om omfanget og metodene til amerikansk etterretning.

Først var det ikke klart hvor lekkasjene kom fra, men etter hvert ble det kjent at de stammet fra Edward Snowden, en tidligere IT-tekniker som arbeidet for USAs National Security Agency (NSA).

• Les også: Slik fikk Snowden tilgang til topp hemmelige dokumenter

Etter at identiteten til Snowden ble kjent, startet jakten på ham. Amerikanske myndigheter og verdenspressen kappet om å få tak i ham. Først var han i Hong Kong, deretter dukket han opp på flyplassen i Moskva.

Etter over en måneds opphold på flyplassen i Moskva, fikk Snowden 1. august i år innvilget ett års midlertidig asyl i Russland.

• Les også: Snowden får bli i Russland i ett år

Snowden selv sier han har overlevert alt materialet sitt til andre. Guardian-journalisten Glenn Greenwald, som har vært den sentrale journalisten i Snowden-saken, har sagt at han har fått 15-20.000 dokumenter fra Snowden.

• Les også: Snowden får bli i Russland i ett år

Gjennom de siste månedene har lekkasjene kommet med ujevne mellomrom.

Blant annet har det vært avslørt at USA har overvåket mobiltelefonene til Brasils president Dilma Roussef og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Enda mer oppmerksomhet har omfanget av den amerikanske overvåkingen skapt. Avsløringene fra Snowden tyder på at de fleste mennesker rundt om i verden har vært inne i NSAs overvåkningsnett på ett eller annet tidspunkt.

• Les også: Snowden-dokumenter: NSA overvåker flere hundre millioner mobiltelefoner daglig

Amerikanske myndigheter har forsvart seg med at overvåkningen er et viktig virkemiddel i kampen mot terrorisme. Den anklagen har Snowden tilbakevist.

– Disse programmene handlet aldri om terrorisme. De handler om økonomisk spionasje, sosial kontroll og diplomatisk manipulasjon. De handler om makt, skrev Snowden i sitt åpne brev denne måneden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Militærkuppet som stoppet «våren»

3. juli i år var det demokratiske eksperimentet i Egypt over. Da grep militæret i landet inn og avsatte den lovlig valgte presidenten Mohammed Morsi.

• Les også: Morsi avsatt som president - Egypts grunnlov satt til side

Morsi, som kom fra den tidligere forbudte bevegelsen Det muslimske brorskapet, var blitt valgt til president i 2012 og ble innsatt som president 30. juni 2012.

På ettårsdagen for innsettelsen, 30. juni i år, gikk hundretusener av egyptere ut i gatene og krevde Morsis avgang.

Etter en snau uke med store demonstrasjoner, grep militæret inn 3. juni, avsatte og pågrep presidenten, arresterte en rekke av hans støttespillere og oppløste brorskapet.

I stedet overtok forsvarssjef Abdel Fattah al-Sisi rollen som Egypts nye sterke mann.

• Les også: «Han er den vi kan stole på»

Tilhengere av den avsatte presidenten og Det muslimske brorskapet okkuperte i ukene etter militærkuppet to områder i Kairo.

14. august gikk militæret til angrep og ryddet de to protestleirene. Flere hundre mennesker, kanskje flere tusen, ble drept under den blodigste dagen siden Hosni Mubarak måtte gå av i februar 2011.

• Les også: – De skjøt for å drepe

Etter aksjonene 14. august har militære festet et stadig hardere jerngrep rundt Egypt.

Medlemmer av brorskapet er blitt fengslet og stilt for retten, og de siste ukene er også sekulære opposisjonelle på venstresiden blitt straffeforfulgt.

• Les også: Demonstrerer mot lover som begrenser demonstrasjoner

Også president Morsi selv er blitt stilt for retten, men saken er utsatt til nyåret. Uken før jul ble det kjent at han kan få dødsstraff.

• Les også: Morsi tiltalt for terrorplanlegging - risikerer dødsstraff

Samtidig er det kommet stadig flere angrep på militæret og politiet. Særlig på Sinai-halvøya har de vært flere blodige angrep. Nå frykter kommentatorer at spenningene i Egypt vil gjøre 2014 til et enda blodigere år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Først giftgass-angrep på 25 år

21. august gikk borgerkrigen i Syria fra det grusomme til det, om mulig, enda verre.

Først var det uklart akkurat hva som hadde skjedd, men raskt ble det klart at minst flere hundre, kanskje over ett tusen, mennesker ble drept i et giftgass-angrep i utkanten av hovedstaden Damaskus.

Les også: Ban Ki-moon: Det vart brukt kjemiske våpen i Syria 21. august

Det var første gang siden Saddam Hussein i 1988, at giftgass var brukt i et stort angrep. Hvem som sto bak bruken av kjemiske våpen er fortsatt uklart. Mange spor har pekt mot regimet til president Assad, men så langt er det ikke endelig bevist.

USAs president Barack Obama hadde tidligere sagt at hvis regimet i Syria brukte kjemiske våpen, ville det være å krysse en rød linje som førte til at USA gikk til militære skritt.

Etter at bruken av de kjemiske våpnene var blitt kjent, gikk USA og andre vestlige land først inn for å bombe Syria. Etter noen dager valgte president Obama å be om kongressens samtykke til et angrep, noe som førte til en utsettelse av angrepene.

Med diplomatisk hjelp fra Russland gikk det syriske regimet med på å kvitte seg med alle sine kjemiske stridsmidler, noe som førte til at angrepsplanene ble lagt bort.

I stedet har aktiviteten de siste månedene handlet om hvor og hvordan de kjemiske stridsmidlene skal fraktet ut av Syria og ødelegges. Norge fikk tidlig i høst en forespørsel om å ta imot stridsmidlene for å ødelegge dem i Norge, men valgte å si nei.

• Les også: Norge bedt om å ødelegge Syrias kjemiske våpen

I stedet har Norge sendt et lasteskip og en fregatt for å frakte stridsmidlene ut av Syria. De skal etter planen fraktes til et amerikansk skip, der de vil bli ødelagt til sjøs.

Ved siden av det internasjonale spillet rundt de kjemiske våpnene fortsatte borgerkrigen for fullt i Syria.

Uken før jul sa FN at 126.000 mennesker var blitt drept siden borgerkrigen brøt ut i mars 2011. De aller fleste, minst 99 prosent, er blitt drept med «vanlige» våpen.

Frontene er blitt skarpere i borgerkrigen og islamistene har styrket sin stilling blant opprørerne. Mange av krigerne kommer fra andre land, blant annet fra Vest-Europa. Også norske statsborgere, noen av dem under 18 år, har reist til Syria for å kjempe på opprørernes side.

• Les også: - Hellige krigere ødelegger vår revolusjon
• Les også: PST: Norske ungdommer har dratt til Syria

Situasjonen i Syria synes mer fastlåst enn noen gang siden konflikten startet.

FNs spesialutsending Lakhdar Brahimi arbeider for å få til en fredskonferanse på nyåret, men så langt er det få tegn til at den vil bli noen suksess.

Les også: – Jeg klarer ikke å skissere noen fremtid for Syria slik det er nå

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tragedien som vekket Europa

Problemstillingen hadde vært kjent i årevis. Hvert år mister minst et par tusen mennesker livet i Middelhavet, på vei i småbåter fra fattigdom til håpet om en bedre fremtid i Europa.

3. oktober forliste en av disse båtene, men denne gang var tapstallene høyere enn vanlig. Rundt 360 mennesker, mange av dem fra borgerkrigens Syria og undertrykkelsens Eritrea, mistet livet.

• Les også: – Lika i vraket held rundt kvarandre

Tragedien gjorde at verden plutselig fulgte med på hva som skjedde i Middelhavet. En drøy uke etter forliset, skjedde det en ny tragedie ved Lampedusa.

En båt med rundt 250 flyktninger kantret i farvannet sør for den italienske øya. Rundt 50 omkomne ble funnet i sjøen – blant dem minst ti barn.

• Les også: Nytt forlis ved Lampedusa

Dødsfallene førte til at Europa våknet. Italia gjorde det klart at de ikke kan håndtere flyktningstrømmen alene. EU startet en debatt om tiltak og foreslo blant annet felles patruljer i Middelhavet.

Flyktningene fortsatte gjennom høsten å prøve å ta seg til Europa. To av rutene går gjennom Bulgaria og Hellas. Der er landene nå i ferd med å bygge murer langs grensene, for å holde uønskede innvandrere ute.

Også til Lampedusa fortsetter håpefulle å komme med drømmen om en ny fremtid i bagasjen. Uken før jul ble virkeligheten mange møter på Lampedusa avslørt.

Et opptak gjort i skjul med en mobiltelefon, viser flyktninger som blir tvunget til å kle seg nakne og som så blir spylt foran andre flyktninger.

• Les også: Gransker behandling av flyktninger på Lampedusa

Artikkelen fortsetter under bildet.

Terroranslag mot Statoil i Algerie

I Norge var det en utenrikshendelse til som fikk spesielt stor oppmerksomhet.

16. januar gikk en gruppe væpnede islamister til angrep på gassanlegget i In Amenas, sørøst i Algerie. Anlegget ble drevet av Statoil, BP og det algeriske oljeselskapet Sonatrach.

Angriperne tilhørte en gruppe ledet av den algeriske islamisten Mokhtar Belmokhtar og tok rundt 700 arbeidere som gisler. Rundt 100 av gislene var utlendinger. 17 nordmenn var på anlegget i ørkenen da terroristene angrep.

Algeriske myndigheter innledet dagen etter angrepet en aksjon for å ta tilbake anlegget. Da aksjonen var over 19. januar, var 40 ansatte fra en rekke land drept.

Blant de drepte var fem norske Statoil-ansatte: Tore Bech (58), Thomas Snekkevik (35), Hans M. Bjone (55), Alf Vik (43) og Victor Sneberg (56) mistet alle livet.

Flere av de overlevende nordmennene fortalte dramatiske historier om hvordan de hadde kommet fra angrepet med livet i behold.

• Les også: Rømte 15 timer gjennom ørkenen
• Les også: – Hvis de hadde kommet gjennom døren, så ville vi blitt drept
• Les også: Bjarne klarte å rømme fordi terrorist bandt hendene hans feil