Dette kan skje på Bali

Agung er en stratovulkan. De har det med å eksplodere. De har fått navnet, fordi de er bygget opp av flere lag, strata, med størknet lava fra tidligere utbrudd.

Lavaen, altså den flytende steinen som har kommet til overflaten, blir raskt kjølt ned og stivner. Den renner ikke langt, typisk dekker den bare utsiden med et nytt lag.

Det som utløser eksplosjonene, er når gass under trykk inne i vulkanen plutselig får anledning til å utvide seg.

Som en ristet brusboks

Du kan simulere noe av dette selv. Ta en boks med brus. Spark den noen ganger rundt på gulvet. Du kjenner at boksen har blitt litt stivere. Det er fordi noe av gassen i brusen har løst seg ut og dannet små bobler. Det øker trykket innen i boksen.

Du vet at dersom du åpner en slik boks, så spruter det ut en skum av brus.

Det er trykket inne i boksen som plutselig har blitt mindre, og da blir de mange små boblene til større bobler.

Det er gassen som er årsaken

Det som også er typisk med stratovulkaner, er at den flytende steinen som skal ut av den, har mye gass i seg.

Gassen kommer fra selve bergarten som har smeltet, og fra vann som er hentet opp fra dypet.

Gassen blir værende inne i den flytende, glovarme massen mens den beveger seg opp fra dypet og inn i vulkanen. Trykket er så stort, at det ikke formes bobler av gass.

Hvorfor eksploderer det?

Det eksplosive utbruddet, er fra gass som slippes løs når trykket rundt den flytende steinen plutselig blir mye mindre. Gassen får anledning til å utvide seg kraftig.

Det som skjer i en stratovulkan, er at kanalene som magmaen brukte forrige gang er fylt opp av størknet stein.

Magmaen nede i dypet kommer ikke ut, fordi trykket ikke kan overvinne sperringene.

Magmakammer fylles opp

Under vulkanen ligger det et stort kammer som fylles opp med flytende stein over tid. Denne flytende steinen kalles magma, og kammeret heter derfor magmakammer.

Det er flytende stein på overflaten som heter lava, så lenge steinen er under overflaten, kalles den magma.

Når trykket blir høyt nok i magmakammeret, begynner massen av flytende stein å trenge seg oppover.

Knuser seg vei gjennom fjellet

Massen knuser seg gjennom steinen i vulkanen, det er dette som gir opphav til mange av de små jordskjelvene i forkant av et utbrudd.

• Kraftige jordskjelv ved vulkanen

Når magmaen stiger opp, varmer den opp vann som er i bakken og i vulkanen.

Dette vannet blir til damp, som skytes opp fra vulkanen i en kraftig søyle.

Så kraftig er dette utbruddet, at stein blir knust og sendt oppover sammen med dampen.

Magma dukker opp ved overflaten

Vulkanutbrudd kan opptre forskjellig, men det som ofte skjer som neste skritt i utviklingen av utbruddet, er at det kommer magma opp til selve overflaten.

Det er nå oppbyggingen til et virkelig eksplosivt utbrudd kan starte.

Magmaen som har trengt seg opp i vulkanen fungerer som en sperre for gassen i magmakammeret.

Gassen kan ikke lage bobler og komme seg ut av magmaen, fordi trykket er for høyt. Det er magmaen inne i vulkanen som sørger for at det høye trykket opprettholdes.

Det store utbruddet kommer

Trykket øker, og så plutselig er det høyt nok til at boblene dannes. Boblene sliter i stykker magmaen. Gassboblene og magmabiter skytes opp av vulkanen.

Det reduserer trykket ytterligere, noe som fører til at flere bobler dannes.

Akkurat som i brusboksen, så tømmes innholdet ut til omgivelsene i en eksplosjon av gass og flytende stein.

I dette tilfellet, kan materialet sendes høyere enn 25 kilometer opp i stratosfæren.

Annet materiale sprer seg vekk fra vulkanen i pyroklastiske strømmer som beveger seg i flere hundre kilometer i timen. De har en temperatur opp til tusen grader, og ødelegger alt i sin vei.

Globale konsekvenser

Vulkanen vil også spy ut store mengder svoveldioksid. Den vil spre seg rundt hele kloden som svovelsyre etter at den reagerer med vannet i luften.

Denne syren vil lage partikler i luften som blokkerer for sollyset. Det vil være som en solparasoll rundt jorden.

Under forrige utbrudd førte dette til at temperaturen på jorden sank med 0,2 til 0,3 grader i en periode.

• Er du interessert i vulkaner? Se BBCs episode om vulkaner fra TV-serien «Vår spektakulære verden» fra 2016 på NRK TV. (Tilgjengelig til midten av desember 2017)