Dette kan gå galt under redningsaksjonen

Dette er faktorene som kan avgjøre om redningsaksjonen lykkes eller ikke.

• Dette vet vi om situasjonen i grotten i Thailand

Panikk

Ingen av de innesperrede er erfarne dykkere. De har fått litt trening i de siste dagene, men grottedykking er vanligvis noe som bare godt trente dykkere er med på.

– Det viktigste er å beholde roen, puste godt inn og ut, sier dykkerinstruktør Mikkel Stokke.

– Panikk er nok den største utfordringen. Dersom de opplever det klaustrofobisk. At de føler at her vil jeg ikke være.

Planen skal være at to dykkere følger hver av de innesperrede. I prinsippet betyr det at de bare behøver å puste, alt annet blir tatt vare på av de trente dykkerne.

Været

Det regner litt hver dag, men etter som tiden går vil det komme kraftigere og kraftigere nedbør.

Torsdag er det varslet mye regn i Chiang Rai-provinsen, noe som kan få vannstanden i grotta til å stige igjen.

Redningsmannskapene pumper ut så mye vann fra grotten som det er mulig med utstyret de har tilgjengelig. Det forteller, redningsleder Narongsak Osotthanakorn.

Han sier at dersom dykkerne skal klare å redde ut guttene, er det avgjørende at det er så lite vann som mulig i grotten.

– Dersom det regner og blir mer vann i grotten, aner vi ikke hvilke risikofaktorer vi kommer til å stå overfor, seier Osotthanakorn.

Oksygen

Guttene og treneren deres har vært innesperret i grotten i to uker.

I løpet av denne tiden har oksygennivået i den delen av grotten der de innesperrede er, sunket fra 21 til 15 prosent.

Det opplyser admiral Aphakorn Yoo-kongkaew, som er sjef for de militære dykkerne i grotten.

Normalt oksygennivå i luften er på cirka 21 prosent og jo mer oksygennivået inne i grotten synker, jo mer kritisk blir det for dem som er fanget der inne.

Dersom oksygennivået synker til under 12 prosent er det fare for hjerneskader, skriver Aftonbladet.

Trange passasjer

Fotballaget er mellom 800 meter og én kilometer under bakken. Flere steder er det svært trangt, og vannet når helt opp til grottetaket.

For å komme seg ut av grotten slik vannstanden er nå, må guttene kunne å dykke.

Selve dykkingen er ikke fysisk hardt, ifølge den danske dykkeren Ivan Karadzic, som er en av flere tusen frivillige som bidrar i hjelpearbeidet.

– Det som er vanskelig er å komme inn til de stedene der dykkingen starter. Det er opp og ned og flere bakker, så det er fysisk krevende å komme inn til vannet, sier Karadzic til NRK.

Det som kan hjelpe, er at de fleste av guttene er små og tynne. Så det er enklere for dem, fysisk, å komme gjennom de trange passasjene.

En utfordring i forbindelse med størrelsen, er at det har vist seg vanskelig å finne passende dykkerdrakter til de tre minste guttene. Det melder CNN.

Det trangeste punktet, ble i 1987 målt til å være 72 centimeter bredt og bare 38 centimeter høyt.

Denne videoen, som er delt på Twitter, er ikke fra Tham Luang grotten, men illustrerer hvor vanskelig det er å navigere seg gjennom trange passasjer.

• Les: Redningsarbeider omkom under dykking i grotten

Manglende sikt

Inne i grottegangene er det mye gjørme, som gjør det vanskelig å se hvor man kan svømme.

Spesialtrente dykkere har tatt med seg utstyr inn i grotten, og det blir vurdert å bruke hele dykkemasker, som skal være enklere å puste med enn et munnstykke.

Da kan egentlig de innesperrede være bevistløse og likevel bli hentet ut av grotten.

De erfarne dykkerne kan deretter følge guttene idet de svømmer fra område til område inne i grottesystemet ved å følge en dykkerline.

Det har vært beskrevet som å «dykke i kaffe». Hvordan det er å dykke under slike forhold, er illustrert i videoen under.