Dette har gått galt med den russiske hæren

Ukrainerne ser ut til å ha gjennomført en vellykket forsvarskrig så langt. Tusenvis av russiske soldater kommer aldri hjem igjen. Hundrevis av ødelagte stridsvogner ruster i det ukrainske landskapet. Flere titalls luftfartøy ligger knust på bakken.

– Ukrainerne har kjempet godt og har lykkes med sine forberedelser. Samtidig har de russiske styrkene sviktet på flere viktige områder, sier tidligere sjef for hæren i Norge, Odin Johannessen.

Mye, mye galt

Johannessen nevner taktikk og stridsteknikk, etterforsyning og samvirke mellom ulike avdelingstyper. Han mener selve koordineringen og ledelse var noe russerne ikke fikk til.

– Uten denne svikten er jeg redd bildet hadde sett annerledes ut, sier Johannessen.

Det finnes mange tegn på at det står dårlig til med de russiske styrkene.

– Vi vet at Putins invasjon av Ukraina er befengt med problemer. Lav moral, sviktende logistikk og mange drepte, fortalte den britiske etteretningssjefen Jeremy Fleming under en tale natt til torsdag.

Korrupsjon

Russland er ifølge Transparency International ett av de mest korrupte landene i verden.

– Denne korrupsjon er også tilstede i hæren. Det fører til dårlig moral og dårlig stridsevne, forklarer Johannessen.

Ukrainerne hevdet 26. mars at russerne fikk problemer da de skulle ta i bruk lagrede stridsvogner.

– Bare én av ti stridsvogner var i brukbar stand. Mange manglet motorer. Utstyr som inneholdt edelmetaller var stjålet, meldte ukrainerne.

– Dersom du som soldat vet at du får dårlig mat fordi militære og sivile ledere beriker seg selv, så får du kanskje ikke lyst til å yte så veldig mye, mener Johannessen.

– Soldater trenger å vite at offiserene er der for dem. Dersom offiserene først og fremst tenker på seg selv og sin egen familie, går det ut over moralen, påpeker hovedlærer ved Krigsskolen, Johannes Kibsgaard.

Hvorfor dør generalene?

Til nå skal hele seks russiske generaler ha blitt drept i Ukraina. At generaler dør i strid hører til sjeldenhetene. Under hele den andre verdenskrig var det bare ti amerikanske generaler som ble drept på bakken av fiendtlig ild.

Denne uken fikk amerikanske journalister innsikt i det amerikanske forsvarets syn på disse tapene.

– Det er ikke overraskende for oss å se generaler på slagmarken. Russerne delegerer ikke ansvar godt. De stoler ikke på de yngre offiserene, sa en høytstående funksjonær i forsvarsdepartementet.

Oppdragsbasert ledelse

Det kilden i Pentagon refererte til er en av de store forskjellene på de fleste Nato-hærer og den russiske hæren. Nato bruker oppdragsbasert ledelse.

– Det betyr blant mye annet at du forteller de undergitte både hva de skal gjøre og hvorfor de skal gjøre det. Du forteller aldri hvordan de skal gjøre det, forklarer major Kibsgaard.

Han legger til at hvorfor noe skal gjøres alltid er viktigere hva som skal gjøres. Det betyr at det forventes av en undergitt at hva som skal gjøres blir endret dersom det ikke lenger bidrar til hvorfor noe skal gjøres.

– Dette høster kreativitet, men skaper også eierskap til operasjoner som kan kreve at de som utfører må ofre eget liv, sier Kibsgaard.

I kulturen

Oppdragsbasert ledelse er også en kultur. Denne kulturen innebærer en kritisk tilnærming til ledelsen og ordrene du får.

Tanken er at i et effektivt forsvar er ikke ordregiving en monolog. Det er dialog. Sjefer og undergitte utfordrer hverandre faglig. Dette skjerper beslutningstagerne på alle nivåer.

– Det gjør en kamporganisasjon vesentlig farligere for motstanderen, sier Kibsgaard.

Snublet på startstreken

Samtidig som ekspertene peker på de langvarige problemene, legger de til at mye kunne vært gjort annerledes i forkant av invasjonen.

Det er klart at planen var å gjennomføre invasjonen raskt. Det ukrainske forsvaret hevder de har fått tak i deler av planen. Krigen skulle vare i femten dager.

– De trodde det ukrainske forsvaret skulle kollapse. At det skulle gå fort. Det kan forklare, men ikke unnskylde, de mange feilene russerne gjorde under forberedelsene, sier general Johannessen.

Han poengterer at en militær stab skal planlegge for, og være forberedt på, at det kan gå dårlig.

De mange feilene russerne gjorde i forberedelsene skulle vise seg å få store konsekvenser.

Lastebiler

De russiske styrkene nord i Ukraina fikk problemer raskt. Ammunisjon og drivstoff nådde ikke fram. Det logistikkeksperter som amerikaneren Trent Telenko tidlig la merke til, var at russerne ikke hadde nok lastebiler.

– Russerne sendte disse enhetene inn i fem kolonner med nok lastebiler til å forsyne tre av dem, skrev Telenko på Twitter 26. februar.

En annen ekspert, Alex Vershinin skrev allerede i november 2021 at russerne ikke hadde nok lastebiler. De kunne ikke forsyne styrkene mer enn nitti kilometer fra en jernbane.

To dødssynder

– Som general er det to ting du aldri kan gjøre. Det første er at du ikke kan løpe fra logistikken din. Det andre at du ikke kan løpe fra samvirkeleddene, forklarer tidligere hærsjef Johannessen.

Samvirkeledd er alt som støtter opp under en militær fremrykning. Det er blant mye annet luftstridskrefter, marine, artilleri, samband, sanitet og ingeniørstyrker.

Johannessen peker også på at russerne manglet mye helt grunnleggende. Slikt som støtten til å rekognosere. De hadde ikke ingeniører til rydde eller bygge nye fremrykningsveier og reparere skadet materiell. Heller ikke nok sanitet til å evakuere skadde soldater.

– Dette virket å mangle totalt. Slike feil gjør man ikke, uansett forventet motstand, forklarer Johannessen.

Kommando- og kontroll

Russerne angrep Ukraina på tre fronter. Invasjonen ble av ekspertene tidlig beskrevet som tre dårlig koordinerte kriger.

Militæreksperten Mark Hertling etterlyste én enkelt kommandør med ansvar for hele operasjonen. Det virket som russerne ikke hadde denne personen.

– Denne kommandøren er den som sørger for at alt blir synkronisert. Det kan være at den russiske invasjonen feilet på grunn av denne mangelen, skrev Hertling på Twitter.

Kilder New York Times har i det amerikanske forsvaret påstår at russerne ikke har en slik kommandør. Konklusjonen i Pentagon er at krigen fjernstyres fra Moskva.

Kan forklare voldsbruken

– Det er klart at man ikke har verken puls eller helhetlig forståelse for det som skjer i Ukraina når man sitter i Moskva. Selv ikke i dagens informasjonssamfunn er det mulig, sier Johannessen.

Han mener det er grunn til bekymring at det er generalene i Moskva som styrer krigen i Ukraina.

– Det betyr at de samtidig er likegyldige til krigens kostnad i blod og økonomiske kostnader. At de forholder seg til dette helt instrumentelt. Det kan forklare den overdrevne voldsbruken mot sivile mål, mener Johannessen.

En stor feil til

At russerne trodde invasjonen ville møte lite motstand, blir trukket fram som en mulig forklaring på stridsteknikken de brukte i begynnelsen.

Dette var en teknikk som ga dem store tap, og som kan ha medvirket til at fremrykningen stoppet opp.

– De sendte panserstyrker framover uten å gi dem støtte av infanteri, forteller Johannessen.

Det som er standard når du blir stoppet i front under fremrykking er at du enten nedkjemper det som stopper deg eller at det blir omgått.

– At de russiske styrkene ikke gjorde det, tyder på at de ikke var særlig godt forberedt. De hadde ikke innsikt i hva som var hensikt og mål med operasjonen, forklarer Johannessen.

Soldatene må betale prisen

Johannessen mener at russerne ble overrasket over den ukrainske motstanden og viljen til å forsvare eget land.

– De russiske soldatene fikk betale prisen. Prisen for presidentens propaganda og egenrådighet. Prisen for at sentrale militære ledere manglet mot til å fortelle sannheten. For at de sa det de visste presidenten likte å høre, sier Johannessen.