Dette er varslernes vaktbikkje

Lekkasjene fra nettstedet Wikileaks får banktopper, presidenter og Pentagon til å skjelve i buksene.

Julian Assange
Foto: ANDREW WINNING / Reuters

Det omstridte nettstedet så dagens lys i desember 2006, og var ment som en sikker publiseringskanal for dissidenter og varslere.

I januar 2007 kunngjorde organisasjonen bak nettstedet at de hadde fått tilgang til 1,2 millioner lekkede dokumenter som de aktet å publisere.

Avdekket overgrep på Guantanamo

I august samme år førte lekkasjene fra Wikileaks til forsideoppslag i britiske The Guardian. Nettstedet hadde fått tak i en rapport om Kenyas tidligere president Daniel Arap Moi som viste at han hadde vært involvert i omfattende korrupsjon i det afrikanske landet.

Tre måneder senere gjorde Wikileaks seg virkelig bemerket da de la ut et 238 sider langt dokument som avslørte hvordan amerikanske myndigheter behandlet fangene ved Guantanamo-leiren på Cuba.

I dokumentene går det fram hvordan hunder ble brukt for å få psykologisk kontroll på fangene, og at Røde Kors hadde begrenset tilgang til de insatte.

Lekket Palins e-post

Nettstedet er sensurert i flere land, og i 2008 ble også amerikanske nettbrukere utestengt etter at den sveitsiske banken Julius Baers fikk medhold av en domstol i San Francisco.

Wikileaks hadde lagt ut dokumenter som tydet på at bankens Cayman Islands-avdeling hadde stått bak en omfattende hvitvasking av penger.

Wikileaks var også nettstedet som la ut republikanernes visepresidentkandidat Sarah Palins private e-post, etter at hackere hadde brutt seg inn på Yahoo-kontoen hennes.

Varslernettstedet har også gitt ut transkripsjonene av nødsamtalene under angrepet mot World trade center, rapporten som avslørte giftskandalen rundt Trafigura og hemmelige dokumenter fra Scientologikirken.

I fjor kunne Wikileaks avsløre at den islandske storbanken Kaupthing like før kollapsen lånte ut store pengebeløp til sine egne eiere og venner av eierne.

Før gårsdagens publisering av 92.000 dokumenter om krigen i Afghanistan , var Wikileaks siste store avsløring videoopptakene av amerikanske kamphelikoptre som skjøt og drepte journalister og sivile i Bagdad i 2007.

Iraq Shooting

Se video: Amerikanske soldater skjøt sivile

Holder lav profil

Organisasjonen ble ifølge dem selv grunnlagt av kinesiske dissidenter, journalister og matematikere.

Wikileaks har i dag rundt fem heltidsansatte, og flere tusen anonyme bidragsytere. Hvem som helst kan sende inn hemmeligstemplede dokumenter via nettsidene deres, og takket være kryptering skal det være vanskelig å spore opp opphavsmennene.

Nettsidene lagres blant annet på samme server som The Pirate bay i Sverige.

Organisasjonens ansikt utad, Julian Assange, holder vanligvis en lav profil. Den australske 39-åringen har bakgrunn som journalist og hacker og har av flere blitt utpekt som grunnleggeren av Wikileaks. Selv omtaler han seg selv som ansvarlig redaktør for nettstedet.

Han har ikke noen registrert adresse, og baserer seg på å bo hos venner, ifølge Reuters.

I mars deltok Assange under pressearrangementet Skup i Tønsberg. Da refset han journalister for å være for late i gravearbeidet, siden kun 1000 av dem er drept siden 1945.

– Hvor mange politietterforskere har dødd i samme tidsrom, spurte Assange og mente dette tydet på at journalister ikke jobber hardt nok, ifølge fagbladet Journalisten.

Video Julian Assange

Se video: Julian Assange holdt i går pressekonferanse i forbindelse med publiseringen av 92.000 forsvarsdokumenter.

– Truer rikets sikkerhet

Og Assange har fått erfare hvor lite rosenrødt det er å vie sitt liv til jakten på sannheten.

Pentagon anser nettsiden som en trussel mot rikets sikkerhet, og Assange gikk i mai i år under joden etter at en amerikansk etteretningsanalytiker hadde skrytt på nettet av å ha lekket 260.000 hemmeligstemplede dokumenter til organisasjonen.

Pentagon forsøkte dermed å få sporet opp Assange for å få klarhet i om han satt på de hemmelige forsvarsdokumentene, ifølge USA Today.

Assange sa til den britiske avisen The Guardian tidligere i sommer at han ikke frykter for sikkerheten sin, men er konstant på vakt.

– Jeg føler meg trygg, men advokatene mine mener jeg ikke bør reise til USA nå, sa Assange til avisen.

– Moralsk motivert

Nettstedet finansieres av private donorer, og en rekke mediebedrifter bidrar med penger til juridisk bistand for Wikileaks.

Organisasjonen hevder at de til dags dato aldri har publisert informasjon som ikke viser seg å holde vann, og Assange avviser at løftet om full anonymitet fører til at folk misbruker tjenesten for å for eksempel sverte gamle arbeidsgivere.

– Vanligvis er tipserne motivert av et moralsk behov. Det er veldig sjelden at de ønsker å ta hevn eller sette en organisasjon i dårlig lys. Så dette er deres insentiv, å tilfredsstille den følelsen, sa Assange i et intervju med bloggeren Stefan Mey i januar i år.

Han sier i det samme intervjuet at han ikke ser noe problem i å betale kildene, selv om de ikke gjør dette i dag.

– For min del er det ingen grunn til at kun journalistene og advokatene skal kompenseres for innsatsen sin. Disse tar en risiko og gjør noe som vil komme samfunnet til gode, sa Assange i intervjuet.

Auksjonerte bort dokumenter

Organisasjonens siste avsløring har fått bred oppmerksomhet, ikke minst fordi den ble gitt ekslusivt til internasjonalt anerkjente medier med stor gjennomslagskraft.

Wikileaks har tidligere også forsøkt å auksjonere bort ekslusive saker til høystbydende medier for å sikre at sakene blir slått stort opp.

I vinter forsøkte de å selge tilgang til 7000 eposter fra en av Venezuelas president Hugo Chavez' medhjelpere. Assange forsvarte auksjonen med at mediene allerede betaler for tilgang til ekslusive nyheter.

– People magazine betalte over 10 millioner dollar for bildene av Brad Pitt og Angelina Jolies baby, argumenterte Assange ifølge Wired.

Organisasjonen har slitt med pengeproblemer og julaften i fjor stengte de tilgangen til all informasjon på nettsidene fordi de ikke lenger hadde råd til driften.

Nettstedet gjenåpnet tidligere i vår.

SISTE NYTT

Siste nytt