Dette er Trumps Iran-strategi

President Trump er i en vanskelig situasjon. Kongressen har tidligere bestemt at USAs president skal «bekrefte» atomavtalen med Iran hver 90. dag. Under valgkampen kalte han avtalen for «verdens dårligste» gjentatte ganger og lovet å reforhandle eller trekke USA ut.

Men ingen av de andre signaturmaktene er interessert i reforhandling, og USAs europeiske allierte har stått i kø for å be Trump om ikke å gjøre alvor av truslene. Nå ber han derfor Kongressen om hjelp.

Vil stille nye betingelser

Trump varslet at de nye sanksjonene ikke trenger å være direkte knyttet til atomavtalen. –Iran fortsetter å spre terror, frykt og konflikt i regionene, sa presidenten i sin begrunnelse.

Han hevdet at Iran hadde brutt atomavtalen på tre punkter. Men Det internasjonale atomenergibyrået har konkludert med at Iran overholder avtalen, og Trump gjorde derfor ikke de påståtte avtalebruddene til noe hovedpunkt.

Trump var ikke særlig konkret med hensyn til hva betingelsene går ut på, bortsett fra at han vil ha Kongressen med seg på nye straffetiltak overfor den iranske revolusjonsgarden.

Han sa dessuten ganske vagt at han ønsker å gjøre noe med de alvorlige svakhetene i atomavtalen.

«Dersom vi ikke kommer fram til noen løsning i samarbeid med Kongressen og våre allierte, vil denne avtalen bli sagt opp», sa presidenten.

Han fikk det dermed til å høres ut som om avtalen kan bli sagt opp hvis ikke de folkevalgte støtter hans forsøk på å stille betingelser og få til endringer i avtalen.

Kongressen under press

Det er høyst uklart om Trump har et flertall blant de folkevalgte med seg når det gjelder å innføre nye sanksjoner overfor Iran. De har mer enn nok med skattereform, budsjett og andre krevende dagsordenpunkter.

Det er dessuten velkjent at verken utenriks- eller forsvarsministeren deler presidentens grunnleggende ønske om å trekke USA fra atomavtalen.

Men i løpet av 60 dager må de folkevalgte bestemme seg for om de skal sitte stille i båten eller gå inn for nye straffetiltak. Det følger av at Trump i dag lot være å bekrefte avtalen.

Trumps store plan

Trumps Iran-strategi inneholdt fire punkter. Men de fleste er målsettinger som ikke lar seg gjennomføre på kort sikt.

• Arbeide med allierte for å stanse Irans destabiliserende aktiviteter og støtte til terrorister.

Han nevnte både libanesiske Hezbollah og Irans støtte til Assad-regimet i Syria. Men dette har ingenting med Iran-avtalen å gjøre, og i Irak og Syria er Iran i praksis en medspiller i kampen mot IS.

• Innføre nye sanksjoner av regimet for å stoppe finansieringen av terror.

Hvis dette gjøres nå, vil det helt sikkert føre til motreaksjoner fra Iran. I verste fall kan det gjøre at Iran slutter å etterleve atomavtalen.

• Vil ta for seg regimets spredning av raketter og våpen som truer naboene, global handel og fri navigasjon på havene.

Mange er bekymret for Irans testing av mellomdistanseraketter med rekkevidder opptil 2000 kilometer. «Vi er bekymret over den stadige utviklingen av Irans rakettkapasitet», sa NATOs generalsekretær til nyhetsbyrået AFP i dag.

Men bæreraketter er ikke en del av atomavtalen, og Irans til tider proveserende opptreden i Persiabukta blir ikke bedre av generelle straffetiltak.

• Vil sørge for at alle veier til atomvåpen er stengt for regimet.

«Hva er hensikten med en avtale som bare forsinker Irans kjenefysiske program? Om noen få år kan de spurte i mål med gjennombrudd for sine atomvåpen», sa Trump.

Atomavtalen fra 2015 legger kraftige restriksjoner på anriking av uran og lagring av anriket uran i de kommende 15 årene. Trumps bekymring gjelder hva som skjer etter 2030.

Men Obamaadminsitrasjonen mente i likhet med lederne i Storbritannia, Frankrike, Kina, Russland og Tyskland at det viktigste var å få til en avtale som bygget ned allerede eksisterende lagre og produksjonsanlegg.

De andre signaturmaktene ønsker ikke å foreta seg noe som kan få Iran til å trekke seg, i alle fall ikke så lenge Det internasjonale atomenergibyrået mener at landet overholder avtalen.

Kan Trump velte avtalen?

«Som president kan jeg avslutte vår deltakelse i atomavtalen når som helst», sa Trump i kveldens tale.

Les også:

Hvis det skulle skje, vil avtalens videre skjebne være i Irans hender. I kveld valgte Irans president å heve seg over Trumps utspill.

«I dag er USA mer isolert enn noen gang i sin opposisjon til atomavtalen», sa Irans president Hassan Rouhani. «Han har ikke studert folkerett. Kan en president annulere en internasjonal avtale på egen hånd», sa Rouhani retorisk.

Dersom USA trekker seg og Iran velger å overholde avtalen og fortsette samarbeidet med de europeiske signaturlandene, Kina og Russland, vil det skape en helt ny situasjon i forholdet mellom USA og europeiske allierte.

Men det kan også føre til at Iran gjenopptar sitt atomvåpenprogram. Det er en sjanse USAs president har signalisert han er villig til å ta.

Les også: – Ingenting skal endres i denne avtalen!

Les også: EUs utenrikssjef: Iran-avtalen virker