Dette er krisene Norge møter i Venezuela-forhandlingene

Siden midten av august har opposisjonen og Venezuelas regjering møttes på et hotell i Mexico. Norge holder hånda på rattet i forsøket på å løse en politisk, økonomisk og humanitær krise.

Millioner av mennesker i Venezuela er rammet sult og mangel på demokrati. Det har skapt en av de største folkevandringene i Mellom- og Sør-Amerika.

Flere land støtter fredsprosessen denne gang.

Likevel truer kriser og konflikter med å avspore forhandlingene:

• USA har pågrepet en forretningsmann som står Venezuelas president nær.
• Spania vil utlevere Venezuelas tidligere spionsjef til USA.
• Norge kritiserte Venezuela for menneskerettighetsbrudd fra FNs talerstol.

Utleveringen av forretningsmannen Alex Saab gjorde at Venezuelas president suspenderte forhandlingene i midten av oktober. Nå evaluerer myndighetene sin deltakelse videre.

– Akkurat nå er vi rasende og protesterer mot urettferdigheten. Vi skal se på dialogens framtid senere, sa president Nicolás Maduro i en fjernsynstale forrige uke.

Saab punkterte forhandlingene

Alex Saab, som står president Maduro nær, hadde vært i arrest i Kapp Verde i halvannet år før han ble utlevert til USA.

– Utleveringen kom på verst tenkelig tidspunkt dagen før forhandlingene skulle starte i Mexico, sier Norges fredsmekler Dag Nylander til NRK.

Det er første gang han snakker om utfordringene Norge møter ved å mekle i Venezuela-konflikten.

USA ser på Alex Saab som et kronvitne i granskingen av korrupsjon.

Biden-administrasjonen hevder utleveringen ikke har noe med fredsforhandlingene å gjøre og at de vil bidra med sitt når forhandlingene gir resultater.

Det er store kampanjer i Venezuela for å få Saab løslatt. Myndighetene hevder USA bortførte ham.

Venezuelas opposisjon mener én person ikke må settes høyere enn landets beste, og at forhandlingene bør fortsette.

Solbergs tale skapte vansker

Tre uker før utleveringen var det også en krise.

Venezuela anklaget Norge for å ta side i sin meklerrolle

Erna Solberg hadde lagt inn et avsnitt om menneskerettighetsbrudd i Venezuela i sin tale til FNs generalforsamling i september.

Dette stod ikke i teksten Utenriksdepartementet hadde sendt over. Diplomatene ble tatt på senga selv om talen ble spilt inn flere dager i forveien.

Representantene for Venezuelas myndigheter raste på sosiale medier og rundt forhandlingsbordet.

Utenriksdepartementet begynte å slukke brann og sendte ut melding på natta for å bekrefte nok en gang forpliktelsen til Venezuela-forhandlingene.

– Det var et intensivt arbeid som pågikk i 48 timer i Mexico, men vi klarte heldigvis å bringe dem tilbake, sier Norges forhandlingsleder Dag Nylander til NRK.

Erna Solbergs siste FN-tale som statsminister kunne ha veltet prosessen.

– Ordene vi bruker i utenrikspolitikken er viktige, og man må alltid finne en balanse. Men vi må aldri bli redde for å gi uttrykk for det vi mener, sier Erna Solberg gjennom sin pressekontakt Rune Alstadsæter.

De bekrefter at Statsministerens kontor mente det var riktig å legge inn et avsnitt om brudd på menneskerettighetene i FN-talen.

– Å bidra til å ivareta menneskerettighetene har vært en viktig prioritet for Høyre i regjering, skriver den tidligere statsministeren i en e-post til NRK.

Dag Nylander, som også er direktør for NOREF, ønsker ikke å gå i detalj, men sier at reaksjonene på Solbergs tale illustrerer dilemmaer for Norge som fredsmekler.

– Det var avgjørende for oss å meddele partene at det ikke var motstrid mellom det som ble sagt i FN og den norske upartiskheten i forhandlingene, sier Nylander.

Det er ikke uvanlig at eksterne hendelser påvirker forhandlinger. Ofte uttaler partene seg til ulike publikum i ulike deler av fredsprosessen.

Har tro på nye Venezuela-møter snart

Norges forhandlingsleder omtaler partene i Venezuela som «motiverte» tross utfordringene, og sier de virker «genuine» i sitt ønske om å komme fram til resultater.

– De største krisene i en prosess er de som får størst oppmerksomhet, men ser man bare på disse, blir man forledet, mener Nylander.

Likevel preger tidspress forhandlingene, av flere grunner:

• Det er en vanskelig livssituasjon for mange i Venezuela.
• Det er forventninger om at delavtaler kommer på plass som bedrer situasjonen.
• Om en måned er det lokal- og regionalvalg i Venezuela, som kan endre dynamikken rundt forhandlingsbordet. Opposisjonen boikotter ikke valget.

Nylander sammenlikner fredsforhandlinger med å sykle.

– Du må holde sykkelen i gang, ha framdrift i forhandlingene. Stopper det opp for lenge, velter forhandlingene.

Han har tro på at partene kan overbevises til å komme tilbake til bordet.

– Sykkelen går langsommere nå. Vi må få opp tempoet igjen så fort som mulig, sier Nylander.

De siste dagene har uttalelser fra hovedsteder som Washington, Brussel, London og Moskva vist at forhandlingene har stor oppslutning internasjonalt.