NRK Meny
Urix forklarer

Dette er hva du trenger å vite om valget i Storbritannia

London (NRK): Terroren ryster Storbritannia og politikerne krangler om tiltak. Folket er dypt splittet på grunn av brexit og Skottland kan komme til å erklære selvstendighet. Valget blir det mest spennende på 40 år.

Theresa May

Statsminister Theresa May reagerer mens hun taler på en valgkampanje ved Pride Park Stadium i Derby 1.juni 2017.

Foto: Stefan Wermuth / AFP

1. Brexit er årsaken til at det er valg

Skilsmissen med EU har dominert politikken fullstendig i Storbritannia fram til terrorangrepene i Manchester og London.

Statsminister Theresa May overrasket alle med å utlyse nyvalg 8. juni. Det virket logisk da. Men det var før den verste terroren rammet britene.

Hele poenget for statsministeren er å sikre seg bedre forhandlingskort overfor de resterende 27 landene i EU når vilkårene for skilsmissen skal forhandles om de neste to årene.

Dessuten er hun ikke selv valgt inn i Downing Street, men fikk jobben etter at David Cameron led prestisjenederlag i folkeavstemningen om brexit i fjor sommer.

Britenes valg blir langt mer spennende enn statsminister Theresa May kunne ane da hun lyste ut nyvalg.

Video: Aas og Almås går gjennom hva som har skjedd siden forrige valg i Storbritannia.

Tanken er at dersom EU forstår at britene virkelig mener alvor, så vil også EUs ledere være interessert i å lage en så god avtale som mulig også for Storbritannia, i stedet for å gjøre livet surt for britene av ren bitterhet for at de har valgt å melde seg ut.

Men slik sammensetning i Underhuset er nå, så skal det ikke mange Konservative stemmene til for at regjeringen lider nederlag i parlamentet.

2. Terroren har blitt den store saken etter brexit

Terroren som tok livet av sju mennesker i London i helgen har snudd opp ned på valgkampen, når den så smått kom i gang igjen mandag. I Manchester ble 22 drept, mange av dem barn og unge.

Nå pågår det et bikkjeslagsmål om hvilke tiltak som er best for å unngå at terror ikke skal skje igjen.

Terror London

Ett-minutts stillhet ved London Bridge i London 6. juni etter terroren som har rammet Storbritannia de siste månedene.

Foto: Justin Tallis / AFP

En noe absurd situasjon oppstod mandag da Labour-leder Jeremy Corbyn ba statsminister Theresa May gå av bare få dager før valget.

Men poenget hans var at May, som tidligere innenriksminister, har vært med på å kutte antallet politistillinger med 20.000. I tillegg har en rekke politistasjoner landet rundt måttet legge ned.

May holdt pressekonferanse og sa «nok er nok ...». Hun lanserte flere tiltak som skulle gjøre det lettere for politi og etterretningsmyndigheten å overvåke radikale islamister på internett.

Debatten raser også videre om bevæpning av politiet. I likhet med i Norge går ikke britisk politi med våpen på seg til vanlig.

May

Theresa May snakker med en velger i Abingdon Market ikke langt fra Oxford.

Foto: Justin Tallis / AFP

3. Det kan bli «hung parliament»

Meningsmålinger har vist at Labour har begynt å ta innpå, og det kan oppstå en situasjon med såkalt «hung parliament». Det betyr at ingen av partiene får rent flertall.

Da vil det største partiet søke støtte hos noen av de mindre partiene for å få flertall i Parlamentet. I 2010 endte valget med at De konservative gikk sammen med Liberaldemokratene og dannet regjering.

Puppets of Conservative Party leader Theresa May and Labour Party leader Jeremy Corbyn are seen during a protest against the BBC's broadcast restrictions on the Captain Ska song "Liar Liar" outside Broadcasting House in London

Dukker av Theresa May og Jeremy Corbyn ble brukt under en demonstrasjon utenfor BBC som ikke vil spille the Captain Ska-sangen «Liar Liar»

Foto: Neil Hall / Reuters

Noe av årsaken til at regjeringspartiets tilbakegang kan ligge i regjeringens manglende evne til å stanse potensielle terrorister. Men for Theresa May og De konservative så hjalp det ikke på meningsmålingene da de før helgen foreslå kutt som vil ramme landets pensjonister.

Liberaldemokratenes leder Tim Farron kan få en sentral rolle dersom det blir såkalt "hung parliament"; at ingen får rent flertall for å danne regjering, men må samarbeide med f.eks. Liberaldemokratene.

Foto: Gareth Fuller / AP

4. Striden mellom May og Corbyn avgjør

Storbritannias 46 millioner velgere er etter hvert vant med et valgsystem som i praksis innebærer et topartisystem.

Den kandidaten som får flest stemmer i et område, eller valgkrets, blir representant til parlamentet eller Underhuset. Systemet favoriserer de to etablerte partiene; De konservative og Labour.

Det betyr igjen at det er stor fokus på hvordan partilederne gjør det. Litt uvant for oss nordmenn er det derfor at Theresa May og Jeremy Corbyn ikke har møttes til skikkelig TV-duell.

TV-dueller er det rett og slett ikke tradisjon for og noe nytt i Storbritannia.

Labour

Labour-tilhengere i Reading må finne seg i å se at partiet deres ligger dårligst an på meningsmålingene.

Foto: Ben Stansall / AFP

Et parlamentsvalg i Storbritannia må skje hvert femte år. Valg neste gang blir derfor i 2022. Det er i god tid etter at de etter planen er ute av EU.

Labour har mange såkalte sikre seter. Det betyr at kandidaten har mange tusen flere stemmer enn sin motkandidat i valgkretsen, og de har dermed råd til å miste veldig mange stemmer uten at man mister plassen i Underhuset.

5. Valgets vinnere får en nøkkelrolle i forhold til EU

Statsminister Theresa May satte i verk såkalt Artikkel 50 fredag 29. mars. I praksis var det et brev til EU-president Donald Tusk på en side der det står noe om hvordan man ser for seg at britene skal forlate EU. De har to år på seg.

Forhandlingene med EU har ennå ikke kommet skikkelig i gang og man venter til etter valget.

Det er ikke slik at dersom Labour vinner, så vil de forsøke å stoppe brexit. Både Labour og De konservative vil forhandle med EU om utmeldelsen, men har litt forskjellig holdning til EUs indre marked.

6. De konservative vil ha størst mulig støtte for brexit

De konservative vil gjerne ha hånden på rattet i forhandlingene med EU om brexit. Partiet ønsker en såkalt "hard-brexit", der man ikke lenger tar del i EUs indre marked, som innebærer fri flyt av varer, tjenester, penger, og arbeidskraft mellom landene.

May

Storbritannias statsminister Theresa May taler til støttespillere ved Thornhill Cricket og Bowling Club i Dewsbury, West Yorkshire på 3. juni.

Foto: Hannah Mckay / AFP

De konservative vil i stedet få til en egen tollunion eller egne handelsavtaler med EU landene, men også søke å få til nye avtaler med blant andre USA og Canada.

Å begrense innvandringen er et annet kjernepunkt for De konservative og var ett av hovedbudskapene til pro-brexit kampanjen.

De vil skattlegge bedrifter som bruker utenlandsk arbeidskraft, og øke satsene for hva en utenlandsk familie må tjene for å få ha opphold i Storbritannia.

De Konservative vil i tillegg gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt.

7. Labour vil også gjennomføre skilsmissen med EU

Labour vil også gjennomføre brexit. Men når det skal stemmes over brexit i parlamentet om to år, så skal politikerne få muligheten til å reforhandle avtalen med EU på overtid, dersom det blir mulig.

Partiet vil også nasjonalisere posten og jernbanen, som har ble privatisert for mange år siden. De vil også øke skattleggingen av bedriftene og de høyest lønnende.

Corbyn

Labour-leder Jeremy Corbyn møter velgere i Lincoln, England 3. juni.

Foto: Anna Gowthorpe / AP

8. To partier bestemmer

Parlamentet har 650 representanter. England har 533 seter, Skottland har 59, Wales har 40 seter og Nord-Irland har 18 seter.

De konservative har 330 seter. Labour har 229.

Liberaldemokratene var veldig små ved valget i 2015 og har ni representanter. De grønne er også små.

UKIP, Uavhengighetspartiet, som satte i gang hele brexit-prosessen, er ikke lenger en maktfaktor i Storbritannia.

Supporters wait for Jeremy Corbyn, leader of Britain's opposition Labour Party, to arrive at a campaign event in Reading

Tilhengere av Jeremy Corbyn viser sin støtte til Labour-lederevnen under et valgkamparrangement i Reading 31. mai.

Foto: Peter Nicholls / Reuters

9. Skotsk uavhengighet fra UK kan bli aktuelt

Det skotske nasjonalistpartiet, SNP, har 56 representanter av 59 plasser nå. Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon vil at skottenes stemme skal bli hørt under brexitforhandlingene. Flertallet av skottene stemte imot brexit.

Skottene tror de vil tape på å stå utenfor EU, og mange i jordbruket er avhengig av støtte fra EU.

Skottene har sagt at de ønsker seg en ny folkeavstemning om uavhengighet når man vet mer om konsekvensene av brexit om to år.

Den over 300 år gamle britiske union står i så fall for fall.

Skottland

Mange skotter demonstrerte for uavhengighet i Glasgow 3. juni. Uavhengighet kan komme som en følge av brexit.

Foto: Andy Buchanan / AFP

Men det ligger an til at det skotske nasjonalistpartiet vil tape terreng den 8. juni. Meningsmålinger antyder at De konservative kan ta flere seter.

Kampen er hard særlig i de sørlige delene av Skottland og det vil ha mye å si for De konservative hvis de tar flere seter.

Det betyr at partiet har økt støtte i Skottland – både for brexit-forhandlingene og for å holde unionen sammen.

Sturgeon

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon fra det skotske nasjonalistpartiet er en forkjemper for skotsk uavhengighet. Men De konservative kan komme til å ta flere seter ved valget 8. juni. Her besøker hun Kelburn ølbryggeri i Barrhead, East Renfrewshire.

Foto: Andrew Milligan / AP

10. De store sakene er helse og innvandring

Terroren får stor oppmerksomhet i innspurten av valgkampen, men før den inntraff ble folk spurt hvilke saker som var de viktigste.

Brexit kom på førsteplass når folk flest skal rangere hvilke saker som er de viktigste i denne valgkampen. Men som en god nr. to er helsevesenet.

På tredjeplass kommer innvandringen, viser en undersøkelser som YouGov har gjort for avisen The Daily Telegraph.

11. Valgdagsmålingen kommer klokken 23

Valglokalene stenger klokken ti om kvelden lokal tid på torsdag. Umiddelbart etter vil de store TV-selskapene som BBC og SKY publisere valgdagsmålinger, som vil gi en pekepinn på hvordan dette valget vil gå.

Partiene har ingen tradisjonelle valgvaker, men folk samles på pub og lignende utover kvelden og natten.

Midnatt tikker de første resultatene inn. Rundt kl. 02 natt til fredag vil rundt 20 valgkretser være ferdig talt opp. Halvtimen senere får vi vite hvordan det går i Labour-leder Jeremy Corbyns valgkrets i London.

Ved 03-tiden vet vi hvordan det har gått for Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon, og timen etter er det klart i valgkretsen til Theresa May i Maidenhead.

Jeremy Corbyn, leader of Britain's opposition Labour Party, arrives at a campaign event in Reading

Labour-leder Jeremy Corbyn har lenge slitt med dårlig oppslutning, men har tatt inn på sin rival statsminister Theresa May mot slutten av valgkampen.

Foto: Peter Nicholls / Reuters

Det er vanlig at det tapende partiet erkjenner nederlaget først, før partiet som har vunnet erklærer seier.

NRK følger valget både på TV, radio og nett.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt