Dette er den colombianske Gulfklanen

Gulfklanen, eller Urabeños som de kaller seg selv, har røtter i Colombias brutale høyreorienterte paramilitære militser. Disse gjennomførte flere massakrer og blodige angrep i løpet av den over 50 år lange krigen i landet, som startet på 1960-tallet.

Gulfklanens leder, Dario Antonio Usuga, som går under kallenavnet «Otoniel», blir sammenliknet med narkobaronen Pablo Escobar og er en av landets mest ettersøkte menn.

Den kriminelle organisasjonen har hatt kontroll på kokainlaboratorier, smuglerruter til USA og andre land, og driver også med kidnappinger, utpressing og ulovlig gruvedrif. De har også forbindelser til de ekstremt voldelige narkokartellene i Mexico.

En nordmann som går under navnet «Jean» er utpekt av colombiansk politi som en av hovedmennene i en kokainsmuglerliga med forbindelser til Gulfklanen.

På gatene i turistbyen Cartagena skal nordmannen ha tilbudt turister «billige» utflukter med seilbåter og på den måten unngått kontroll av havnemyndighetene.

Startet i smuglerparadis

Urabeños har navnet sitt fra Urabá nordvest i Colombia, nær grensa til Panama. Det var her organisasjonen startet sin virksomhet i et område som har vært et eldorado for narkotikasmuglere med tilgang både til Karibien og Stillehavet, skriver InSight Crime.

Området ble i mange år sett på som et et av de farligste i Colombia på grunn av virksomheten til de mektige narkokartellene.

Flere paramilitære grupper ble opprettet for å kjempe mot den venstreorienterte geriljabevegelsen FARC. Under navnet Autodefensas Unidas de Colombia, AUC, samarbeidet de med store jordeiere og regjeringsstyrker som forsøkte å knuse FARC.

Bevegelsen har hatt forbindelser helt til toppen i colombiansk politikk og flere parlamentsmedlemmer er anklaget og tiltalt for å ha samarbeidet med gruppene.

Ifølge myndighetene var det de paramilitære gruppene som drepte flest under krigen i landet.

De ble ofte brukt for å utføre de «skitne» jobbene for regjeringsstyrkene og er også anklaget for mange drap på opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister.

Bygde «narkoimperium»

Urabeños var en del av den paramilitære sammenslutningen, AUC. I 2006 ble deler av bevegelsen demobilisert av myndighetene.

Men mange av lederne brøt ut og startet nye kriminelle grupper. En av dem var den beryktede krigsherren Vicente Castaño som opprettet en ny milits sammen to andre mektige menn fra de paramilitære gruppene.

Castaño ble selv trolig drept av en rival i organisasjonen. «Don Mario» bygde raskt opp en styrke på rundt 80 menn som så fikk monopol på den viktige smuglerruta for kokain på vestkysten.

Deretter utvidet de narkoimperiet til store deler av landet, og i 2008 var «Don Mario» en av de rikeste og mest ettersøkte narkobaronene i Colombia.

Politiet anklager oranisasjonen for å ha drept minst 3000 mennesker mellom 2007 og 2009, skriver InSight Crime.

Flere ledere arrestert

I 2009 ble «Don Mario» arrestert på en gård av en politistyrke på 200 mann.

Deretter overtok Dario Antonio Úsuga, alias «Otoniel», som i dag leder organisasjonen og sammenlignes med Colombias mest kjente og mektige narkobaron, Pablo Escobar.

Imperiet vokste ytterligere og konkurrenter på det ekstremt lukrative narkomarkedet, ble nedkjempet med mafiametoder.

I 2015 startet myndighetetne en storoffensiv for å prøve å knuse narkokartellet. De beslagla skipslaster med tonnevis med kokain og millioner av dollar. Hundrevis av medlemmer ble arrestert. Etterhvert ble også mange ledere drept eller tatt.

Organisasjonen var hardt presset og minst 1000 soldater og politifolk ble satt inn i jakten på topplederen «Otoniel».

Høsten 2017 tilbød «Otoniel» å overgi seg og å demobilisere organisasjonen.

Gulfklanen klarerer

I dag er det rundt 1800 medlemmer som jobber direkte for dem, ifølge sjefen for Politidirektoratet for etterforskning og etterretning (Dijin) i Colombia.

I tillegg samarbeider narkokartellet med mellom 500 og 800 personer fra ulike gjenger som opptrer som allierte med Gulfklanen, sa general Jorge Luis Vargas til W Radio i slutten av mars.

Gulfklanen er nå brutt ned til flere mindre, selvstendige grupper. Det er trolig en slik gruppe nordmannen har vært tilknyttet. Men ifølge eksperter kan ingen smugle narkotika fra nordkysten av Colombia uten at Gulfklanen er involvert eller har klarert det.

Truer freden

FARC-geriljaen la ned våpnene og ble flyttet fra jungelen og fjellene til såkalte overgangsleire som en del av fredsavtalen med myndighetene som ble inngått i 2016.

Men myndighetene har ikke kontroll over flere av områdene som FARC tidligere hadde kontrollerte. Nå kjemper flere illegale grupper som Gulfklanen om kontrollen.

Det er også kommet rapporter om at tidligere FARC-medlemmer har slått seg sammen med Urabeños og andre væpnede grupper.

Dette ses på som en av de største truslene mot fred i landet, ifølge colombianske Martha Skretteberg, som er styremedlem i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Europa.

– Så lenge vi har en stor kokainproduksjon, vil konflikten fortsette. Årsaken er at fortjenesten er så stor og pengene bidrar til bestikkelser i statsinstitusjonene og finansierer kjøp av våpen, sa Skretteberg til NRK da «Otoniel» i fjor høst tilbød å overgi seg.

• Les mer: Fredssamtaler på vent i Colombia
• Les mer: Kommandanten som kan velte freden i Colombia